Om onlinespill og teamspilling: Overwatch.
«Jeg har opplevd å blitt fortalt at jeg bør drepe meg selv, jeg har blitt kalt tilbakestående, hore, idiot, misfoster, alt du kan tenke deg. På daglig basis tikker det inn meldinger som «du er søppel» og «du er elendig». Jeg har hørt andre ønske sykdom og død på medspillere på grunn av at vi taper.» Rikke Adelén
Jeg trodde aldri det skulle skje, for det var ikke et egnet sted. Men jeg kom i kontakt med Rikke Adelén og med ide om dette intervjuet for et par uker siden i mitt arbeid som flyvertinne. Omstendighetene var at Rikke dessverre er flyredd. Det var en natttur på vei hjem fra hennes ferie og hun satt sammen med kollega Malene og meg i aft galley for en stund og vi snakket om mange ting. Om å være nervøs for å fly og om våre interesser, for å ta tankene et annet sted for å få tiden til å gå fortere for Rikke.
Rikke fortalte at hun er sykepleiestudent og at hun på fritiden er veldig interessert i e-sport og gaming. Dermed fikk jeg ideen om å spørre Rikke om jeg kunne få intervjue henne om gaming. Jeg synes det er et spennende felt – særlig når det er strategispill hvor spillerne er på lag og kommuniserer seg i mellom. Hvordan det foregår `in real life` hører vi lite om i mediene, synes jeg. Basert på det hun fortalte ombord vekket det min interesse med en gang.
Rikke fortalte om teamspilling. Anonyme teamspillere i gamechat. Om grove trusler og uttrykk for rent hat som en kan en få mot seg fra en på sitt eget lag hvis en gjør det dårlig. De stereotype, negative kjønnsrollene.
Jeg hadde fått med meg at Telenorligaen skulle holde sluttspill i gaming i slutten av måneden (mai) og jeg begynte å lure på hvor det noen mørke herrer vil kalle for Toppidrett har sin treningsleir hen. I en verbal kloakk?
Rikke sa til min glede ja til å la seg intervjue. Vi utvekslet mailadresser og jeg ba henne om å fortelle litt om sitt forhold til spill og litt mer om det vi hadde snakket om ombord bak i flyet, denne sene natten hjem til Gardermoen.
Jeg overlater herved ordet til Rikke og lar henne fortelle. Deretter gir hun svar på det som ble mine 10 spørsmål. Jeg kommer ikke å kommentere intervjuet fordi jeg mener det står godt på egne ben. Jeg vil takke Rikke for hennes åpne, seriøse og grundige svar. Jeg synes det er interessant og tankevekkende.
Vi ønsker velkommen til diskusjon i kommentarfeltet etter intervjuet og vil gjerne høre om andre har liknende erfaringer.
Om meg, Rikke Adelén
Da jeg var 5 år fikk jeg min første spillkonsoll, en Nintendo 64. Spill har alltid vært en interesse for meg gjennom barndom og ungdomstiden og spilt har jeg gjort helt siden. I begynnelsen spilte jeg spill som pokemon, mario og sims. Det var ikke før jeg ble 21 år jeg skulle bli fullstendig hekta på mitt første FPS spill (First Person Shooter spill). Ordet høres kanskje veldig avansert ut, men betyr simpelten at du kontrollerer en karakter fra førstepersonsperspektiv. Jeg er nå 23 år og fremdeles like hekta.
En vesentlig forskjell mellom de tidligere spillene jeg hadde spilt og dette spillet (spillet heter Overwatch) var at her skulle man spille online, sammen med andre spillere. For å vinne er det fornuftig å kommunisere, legge strategier og samarbeide. Dette gjør man gjennom voice chat, eller talechat på godt norsk. Her kan spillere innenfor samme lag kommunisere med hverandre muntlig, tanken er god men personlig ser jeg en økende tendens til negativ oppførsel.
I spillverden har man ikke et navn, man har en «gamertag». Man er skjult bak et alias uten ansikt og uten navn. Ingen liker å tape, men noen tar det hele litt for langt. Jeg har opplevd å blitt fortalt at jeg bør drepe meg selv, jeg har blitt kalt tilbakestående, hore, idiot, misfoster, alt du kan tenke deg. På daglig basis tikker det inn meldinger som «du er søppel» og «du er elendig». Jeg har hørt andre ønske sykdom og død på medspillere på grunn av at vi taper.
Bildene jeg legger ved viser noen stygge meldinger, men jeg må bare påpeke at dette er bare barnemat i forhold til hva folk finner på å si i talechat. Som du ser på et par av bildene svarer jeg sarkastisk. Når en person kaller meg «trash» svarer jeg med «ja du er en sykt hyggelig person». Når en annen kaller meg en «tjukk e-girl» svarer jeg med «omegalol» (bare et annet ord for lol som betyr laughing out loud, jeg bruker det svært mye sarkastisk). Dette kun fordi at om jeg hadde svart med «det der er ikke fint å si» hadde de mest sannsynlig bare ledd og svart med noe enda drøyere, eller latterliggjort det at jeg blir fornærmet.
Jeg legger med link til en video som en kvinnelig livestreamer laget nå nylig, der hun blir trakassert i talechat. Det en hører i videoen er ikke engangstilfeller og jeg har flere ganger opplevd mye av det samme selv. Spillet hun spiller er ikke Overwatch men et annet populært skytespill med talechat.
Link: https://twitter.com/AnneMunition/status/999377842625380352
Annen relevant lesning: https://www.themarysue.com/women-in-battlefield-v/
En liten forklaring til noe av ordbruken i meldingene jeg mottar
Mercy = En karakter i spillet jeg spiller mye
E-girl = en jente som oppfører seg horete på internett
Support = En rolle jeg spiller mye i spillet (du har flere karakterer innenfor en rolle)
Boost = At man får noen andre som er bedre enn seg selv til å øke ranken sin i spillet
I begynnelsen gikk alt dette veldig hardt inn på meg, jeg tok faktisk også til tårene et par ganger. Etter hvert har jeg lært meg og bare la det flyte inn det ene øret og ut det andre, men gjør dette at det er greit? Om man gir uttrykk for at man ikke synes noe om å snakke slik til folk får man høre at «sånn er det på internett, bli vant til det», så dermed er det dette jeg har gjort. Blitt vant med det. Til tross for dette mener jeg at en slik generell attitude rundt kommunikasjon på internett er svært skadelig. Om vi alle bare tenker at «sånn er det» vil det bare bli verre og verre. Er det virkelig i orden at 14 åringer sitter og forteller andre at de skal ta livet sitt anonymt over internett? Min største frykt rundt dette er at det skal treffe feil person. Spill kan for mange være et tilfluktssted, en plass de føler seg komfortabel og kan gjøre noe de føler er gøy. Skal vi da bare si at «alle som ikke har nok bein i nesa kan ikke spille online»? Selskap har allerede gjort tiltak som rapporteringsfunksjoner der man kan rapportere andre spillere, men hjelper egentlig dette om den generelle populasjonen av folk som spiller tenker at man må bare tåle stygg oppførsel?
Om de kan «ta deg» på noe spesielt gjør de det enten det er basert på kjønn, alder, hvordan stemmen høres ut osv. som jente har jeg opplevd utrolig mye rart som folk aldri ville sagt/spurt om i virkeligheten. Jeg har opplevd og blitt tilbudt samleie i løpet av de første sekundene i en runde, blitt maset på om sosiale media profil/om jeg er singel/hvilken hårfarge jeg har? Ingenting relevant til det jeg faktisk er der for å gjøre, spille. En spillvenninne av meg opplevde å bli fortalt at hun burde slette spillet å kjøpe seg et dukkehus istedenfor, og selv har jeg hørt noen si «oi, jeg visste ikke at jenter kunne være så god på å spille». Generelt virker det som det er en overbevisning i gaming verdenen om at jenter er svakere, dårligere eller mindre skikket til å spille. Realiteten er jo en helt annen, til forskjell fra fotball har menn og kvinner like gode forutsetninger når det kommer til spill, sett bort fra små forskjeller som går på romoppfatning og koordinasjon. Jeg tror selv denne tanken stammer fra det faktum at spill, helt fra start av, har blitt markedsført mot gutter og ikke jenter (les, GameBOY).
Intervjuet
1 Vil du kalle gaming for en (e-) sport og bør gaming få status som toppidrett, synes du? Telenorligaen arrangerer e-sport sluttspill konkurranse på Lillehammer i slutten av mai med spillene Counter Strike, League of Legends og Rocket League.
Jeg vil absolutt kalle gaming en sport. (E’en i e-sport står for elektronisk). På lik linje som at sjakk ansees som en sport ser jeg ingen grunn til at ikke gaming også skal få den samme statusen. Allerede finnes det mange ligaer og verdensmesterskap innenfor ulike spill med skyhøye premiepotter. I det store norske leksikon beskrives idrett som «fysisk aktivitet drevet for å bedre utøverens fysiske og psykiske helse gjennom mosjon og rekreasjon (mosjonsidrett) eller for å oppnå best mulige resultater i øvelser med fast struktur og regelverk (konkurranseidrett)». Så med tanke på hva vi ser på i Norge som idrett tror jeg vi vil ha vansker for å spre begrepet toppidrett rundt gaming, på samme måte som at sjakk også har blitt omtalt mest som sport og ikke idrett. Sånn sett vil jeg si at gaming kanskje hører mer under sport enn idrett, rett og slett fordi jeg selv forbinder ordet idrett med mer fysiske sporter.
2 Tror du alle / de fleste av spillerne som deltar i sluttspillet i Telenorligaen er kjent med og/ eller er del av det negative kommunikasjonsmiljøet som du beskriver?
Det negative kommunikasjonsmiljøet tror jeg absolutt alle som har prøvd et online spill har vært borti. Jeg tror derimot ikke den negative kommunikasjonen er særlig tilstedeværende på et profesjonelt lag, nettopp fordi de er profesjonelle og vet at det vil påvirke lagånd og vinnersjanser. Personlig tror jeg også det har noe med at man vet at man må forholde seg til laget, og derfor blir det enklere å holde irritasjon for seg selv. Om de som spiller i telenorligaen holder på med negativ kommunikasjon på fritiden kan jeg ikke gjette meg til, men ofte vil slik oppførsel føre til at spillere får konsekvenser for karrieren deres. Når folk snakker stygt til hverandre utenfor den profesjonelle scenen får det ingen konsekvenser annet enn for den/de personene som mottar «drittslenging» (og eventuelt at kontoen til de som slenger dritt blir blokkert, men da lager de bare en ny).
3 Hvor viktig er teamwork i Counter Strike og Overwatch og hvordan påvirker den stygge tonen prestasjonen til spilleren som får det mot seg? Og bør man ta igjen, som kvinne, eller blir det bare verre da? Hender det at du tar igjen?
Teamwork er absolutt alt i slike spill. Man kan selvfølgelig «ha flaks», men man kommer ikke særlig langt på det heller. Det er jo nettopp på grunn av teamwork at vi har talechat i slike spill, du kan også velge å dempe enkeltpersoner om de kommer med stygge utrop.
Jeg vil si det påvirker meg svært mye. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å bare dempe personer med en gang de viser tegn til stygg oppførsel, samtidig vet du i bakhodet at den personen mest sannsynlig sitter å slenger stygge ord til enten deg eller folk på laget. Jeg blir ukonsentrert, spiller dårligere og føler meg dårligere. Ofte vet jeg allerede da at vi har tapt, nettopp fordi den ene personen kommer til å gjøre hele laget så sint/frustrert at ingen klarer å konsentrere seg om å vinne.
Jeg har prøvd flere strategier, både å ta igjen og være stille. Når jeg sier «ta igjen» blir det jo langt ifra på lik linje med hva jeg får servert selv. Personlig er det helt urealistisk for meg at noen kan snakke så stygt til noen de aldri har møtt før, bare på grunn av et spill. Som regel «tar jeg igjen» med å sende en overdreven sarkastisk melding i retur. F.eks om noen sier at jeg spiller dårlig svarer jeg ofte med «jeg er kanskje dårlig, men jeg trenger i det minste ikke snakke dritt om andre for å føle meg bedre selv».
Å forsvare seg selv er nesten ikke vits, ofte er målet til de som slenger dritt nettopp å gjøre deg opprørt. Dette visste jeg ikke i starten og prøvde da forgjeves flere ganger å stå opp for meg selv. Som regel får du da bare servert enda styggere salver og enda mer personlige angrep. Teknikken min har blitt å bare dempe og ignorere personen som er stygg rett og slett.
4 Hva tror du er grunnen til at gutter/menn er så stygge i ordbruken sin når de spiller og når de mener jenter (og andre gutter) bare må tåle det? Har det med mangel på oppdragelse hjemme tror du, eller er det påvirkninger andre steder eller kommer det av selve spillets karakter?
Jeg tror det er en dårlig miks av alt egentlig. Foreldre som ikke har peiling på hva barna holder på med, livssituasjon, sosial sirkel og internettkultur generelt. Kanskje noen ikke har rom for å ta ut frustrasjon hjemme og tar det ut på andre i spill? Ofte ender jeg jo opp med å synes mest synd i folkene som er stygge, jeg synes det er synd at de skal føle på så mye frustrasjon og sinne når spill egentlig skal være noe som er gøy og givende. Det å skylde på andre er en naturlig psykisk forsvarsmekanisme hos mennesker, det er mye lettere å peke på noen andre å si at de er problemet enn å innrømme at man selv kanskje var en av grunnene til at man tapte. Dette kjenner jeg på selv også, men jeg sier det ikke høyt og jeg er mer interessert i å lære av mine egne feil ettersom det er den eneste faktoren jeg har kontroll over: hvordan jeg selv spiller. Jeg tror ikke det kommer så mye av spillets karakter, hvertfall ikke i Overwatch. Det er med vilje laget slik at det ikke skal vises hvem som spilte best og hvem som spilte verst etter en runde, nettopp fordi ingen skal kunne peke på fast materiale og si «du er elendig».
Unge gutter som begynner å spille ser jo også eldre gutter som oppfører seg slik og tar jo selvfølgelig av dette. Jeg husker jo selv hvor kul jeg følte meg når jeg sa banneord på barneskolen fordi det var sånn «de store ungene gjorde». I forhold til trakassering spesielt mot jenter tenker jeg at dette kommer delvis av måten samfunnet deler ting i «jenteting» og «gutteting». Gutter blir oppmuntret av samfunnet til å tåle en støyt og være «tøffe», jenter blir oppmuntret til å vise omtanke og være følsomme i høyere grad (ofte, ikke alle men jeg synes dette er det generelle samfunnsbildet). Det finnes også en god del jenter som bruker livestream tjenester der de spiller spill og det er svært tydelig at de spiller på sine kroppslige atributter for å få flere seere og flere donasjoner. Dette vil kanskje forsterke et bilde av at alle jenter som spiller er slik, det hjelper ikke på hvertfall.
5 Tror du den stygge ordbruken / og andre personangrep som guttene/mennene fører i spillene foregår i deres liv ellers også, og går utover andre personer i andre sammenhenger, eller tror du den tonen kun foregår i spill på nett? Og tror du anonymitet er avgjørende for den stygge ordbruken eller ville det skjedd uansett?
Jeg tror i aller høyeste grad at det har med anonymitet å gjøre og jeg tror veldig mange holder det innenfor spill nettopp fordi det er så enkelt å komme unna med det. Om man går til personangrep på åpen gate foran en gruppe mennesker vil man selvfølgelig bli sett ned på og det vil få konsekvenser. I spillverdenen kan du slippe unna med både det ene og det andre flere ganger. Konsekvensen kan som sagt bli at kontoen blir blokkert, men da lager man bare en ny.
Du kan si hva du vil om folk og vite at du slipper å møte dem, snakke dem eller at det får noen konsekvenser. Ofte er det ingen som stiller opp heller, om noen slenger med leppa er det ofte ingen som står opp for den personen som blir angrepet. Selv er jeg veldig rask på banen om jeg ser at noen snakker dritt om noen andre, men som oftest får man da høre at man må bare tåle såpass og at herregud det var jo bare tull.
6 Counter Strike og Overwatch er begge førstepersonsskytespill som virker å være veldig populære spill. Hvorfor tror du at krigsspill og skytespill er så populært? Og hvor viktig mener du at menneskene i spillet ser så virkelighetstro ut som mulig?
Jeg vil si at Counter Strike og Overwatch blir to helt forskjellige spill i den forstand, det eneste de har til felles er at de er taktiske. I Counter Strike spiller man som terrorister eller anti-terrorister og skal stoppe terroristene fra å plante og detonere en bombe. I Overwatch kan du velge mellom mange ulike karakterer ut fra hvilken preferanse du har og målet er å sikre objektiver eller eskortere et objekt fra A til B. Man må jo selvfølgelig «drepe» fienden i Overwatch og, men i Counter Strike er selve drepingen et mye større fokus.
Det blir vanskelig for meg å uttale meg rundt hvorfor krigsspill/skytespill er populært da det ikke var det i utgangspunktet som trakk meg mot Overwatch. Jeg hadde som nevnt aldri prøvd FPS før, men ble svært begeistret da Overwatch er så variert. Hvis du er dårlig på å sikte kan du velge en karakter du ikke behøver å sikte noe særlig med. I Counter Strike er det mer «enten er du god eller så er du ikke god». Personlig liker jeg det taktiske ved det, og det å være en del av en enhet som jobber sammen mot et mål.
Personlig er det relativt uviktig for meg om menneskene i spillet ser virkelighetstro ut eller ikke, selvfølgelig ville det føltes litt flatt om det kun var strekfigurer. Jeg tror det handler om at man skulle kjenne seg litt igjen i karakteren man spiller, man vil liksom være den helten som redder laget eller som ser kul ut.
7 Når jeg tenker på krigsspill, så tenker jeg på militære operasjoner og militær ordbruksjargong. Men den tonen du beskriver mellom personer på samme lag er fjernt fra militæret. Hvorfor tror du det er slik?
Dette tror jeg handler om at folk ikke tenker så langt, de tenker at spill er spill og at de selv er for god til å behøve å kommunisere skikkelig. For mange kan spill være et tilfluktssted, en plass for å få ut frustrasjon eller slappe av, gjøre ting en ikke kan gjøre ellers på daglig basis. Ikke alle tar det særiøst. Jeg opplever jo selvfølgelig også folk som kommuniserer bra, selv kommuniserer jeg alltid og jeg ser jo tydelig at jeg vinner flere runder der folk kommuniserer skikkelig enn der folk ikke kommuniserer i det hele tatt. De rundene folk er stygge taper jeg så å si alltid, jeg går på en måte inn i en modus der jeg tenker «ja vi har tapt allerede, men jeg får hvertfall øvelse ut av det».
8 Hvis du kunne bestemme reglene for kommunikasjon i spillet Overwatch, hva ville du lagt vekt på og hvorfor? Og tror du dine regler ville føre til bedre prestasjoner i spillet?
Det finnes jo allerede på en måte regler, det er jo ikke slik at spillselskapene synes det er i orden at folk holder på slik, men med flere millioner brukere er det umulig å regulere.
Hvis jeg kunne bestemt reglene hadde jeg lagt vekt på at det skulle være mulig for alle å være med i talechat uten å føle seg presset, truet eller trakassert. Jeg mener det bør være absolutt nulltoleranse for trakassering av alle sorter. Personer som viser tegn til slik oppførsel vil garantert gjøre det igjen, derfor mener jeg de ikke hører hjemme i spill der målet i utgangspunktet er å ha det gøy. Samtidig mener jeg at det bør være lov å få ut frustrasjon, så lenge dette ikke er rettet mot andre. Jeg tar jo meg selv i å være stygg i munnen, men dette er alltid et resultat av feil jeg selv gjør. Hvilke feil andre gjør har jeg ikke kontroll over, ergo det er ingen grunn til å bli oppgitt. Mine egne feil kontrollerer jeg derimot selv og blir også ofte frustrert og føler at jeg drar laget mitt ned. Jeg tror at om alle bare hadde fokusert mer på egne feil istedenfor å se på alle andre så hadde det blitt bedre, folk trenger rett og slett litt bedre selvinnsikt. «Ja han på laget mitt gjorde en feil, men jeg er ikke feilfri jeg heller».
En del av meg vil forby personlige spørsmål, i og med at det ikke er relatert til spillet i det hele tatt og at jeg er evig lei av å bli pirket på på grunn av kjønn. Samtidig mener jeg at litt hyggelig smalltalk kan bedre stemningen på laget og gi en større følelse om at vi er et team. Jeg har faktisk fått et par venner fra andre land (som jeg også har møtt flere ganger) nettopp gjennom å snakke med dem i spillet.
Hvis jeg kunne oppsummert det jeg prøver å si i en regel ville det vært det fine uttrykket: if you don’t have something nice to say, don’t say anything at all.
9 Hvilken side eller sider ved spillet du spiller synes du er mest interessant og spennende?
Jeg synes den strategiske delen og det å være en del av en enhet er det som er mest spennende. Selve utfordringen med å skulle utføre noe som en gruppe er veldig morsom. Ofte kan jeg ta på meg en team-leder rolle der jeg prøver å organisere laget/holde en god stemning om det ser ut til at vi taper. Noe annet jeg også liker er tilfeldighetene. Man kan velge om man vil ta en runde alene og bli plassert med et tilfeldig lag, eller danne et lag selv. Jeg foretrekker førstnevnte fordi det gir så mye variasjon og jeg føler at det gjør meg til en bedre spiller da et lag kanskje jobber annerledes sammen enn det neste laget. Det er også utrolig gøy å få småsnakket litt mellom rundene med folk fra så mange forskjellige land og med så mange ulike personligheter. Man får liksom et lite glimt av personen også møter man dem kanskje igjen en annen runde. Man utvikler en form for kjennskap.
Ellers elsker jeg at Overwatch er et spill for alle. Som nevnt har du utrolig mange karakterer med ulik strategisk spillemåte å velge mellom. Jeg var helt ny for spillet for to år siden og hadde aldri prøvd FPS spill før. To år senere og jeg har nå vært topp 500 i Europa (på xbox vel og merke) fem sesonger på rad. Jeg synes dette i seg selv er levende bevis på at det er et spill for alle, et spill absolutt alle kan bli god i om de ønsker det. Jeg føler at mange andre FPS spill ikke har den samme variasjonen.
Jeg må også nevne at 20% av de som spiller Overwatch er kvinner. I de fleste andre FPS spill er dette tallet halvert om ikke enda lavere. Personlig tror jeg dette nettopp har med å gjøre at det er mange ulike karakterer man kan fordype seg i og kjenne seg igjen i. Spillet har mange ulike sterke kvinnefigurer med ulike fasonger, bakgrunner og nasjonaliteter.
10 Tror du at det i det hele tatt er mulig med en endring på denne negative kommunikasjonskulturen mellom spillere i slike spill og i så fall: på hvilken måte skal en få til en endring?
Jeg tror det som skal til for å få endring er både strengere konsekvenser fra spillselskapenes side pluss en endring i mentalitet i spillsamfunnet. Vi må rett og slett lære å oppføre oss, stille opp for hverandre og oppføre oss menneskelig. Dessverre tror jeg ikke dette er noe som kommer til å skje i nærmeste framtid og jeg må nok fremdeles forholde meg til å bruke «demp denne spilleren» knappen. Spillselskapene må rett og slett bli mye strengere når det kommer til slik oppførsel. Først hvis folk ser at det får konsekvenser tror jeg de vil tenke seg om to ganger før de er stygge.
Profilert. De beste debattene.
