Første irritasjonsmoment
Etter det som var en opptur for Trond Giske med sin solide og engasjerende tale som han holdt i sitt lokale hjemparti Trøndelag Arbeiderparti den 10. febr., så sier Ap-leder Jonas Gahr Støre nå nei til at Giske skal få et nytt tillitsverv i hjempartiet. Det er for kort tid etter flere brudd på Arbeiderpartiets retningslinjer for god oppførsel. Han må i karantene. Dette visste altså Støre på forhånd, før Giskes (gode) comeback tale i Trøndelag hvor han har mange tilhengere. Støre burde allerede ha satt Trond Giske til andre viktige oppgaver i denne karantene tiden hvor han kan være til stor nytte for partiet. Istedet blir det igjen mer negativ oppmerksomhet omkring og påminnelse om metooavsløringene. Fordi det ikke har vært noen plan. Dette viser for oss alle at det (igjen) er uenigheter internt i Ap Støre sier nei til Giske
Ap-lederen, eller for den saks skyld andre i Ap, burde ha vært forutseende nok slik at denne situasjonen kunne vært unngått. At de aldri lærer. Sist var det ryktene som hadde gått om Giske rundt om i Ap i `alle år` som ingen tok tak i, og nå skal Giske gjennom en ny offentliggjøring av at hans leder ikke har tillit til ham.
Andre irritasjonsmoment
Nylig introduserte Ap sin nye innvandrertalsmann, Masud Gharahkhani. På dagsnytt 18 den 22.1. fikk vi se en framoverlent person, mer frampå og litt mer hard enn vi har sett før fra Ap hold. Jeg kvapp litt i stolen, det må jeg innrømme. Han minnet også sterkt om innvandrertalsmannen til Frp og budskapet/retorikken fra Ap virker nå å være det samme eller ihvertfall nærme seg Frp. Så har Ap stemt for samme asylpolitikk som Frp, minus i året 2015 da Støre inviterte 10 000 til Norge. Selv om de aller fleste regjeringer og partier i hele Europa nå ser ut til å være enige om å (nærmest) stenge grensene helt for flykninger, krigsofre og generelt andre ikke-vestlige innvandrere, så hadde jeg håpet på at Ap ville kommet opp med noe mer enn kun å kopiere Frp på dette viktige området. De kan gjerne tilføre noe mer.
Meningsmålinger
Ny meningsmåling fra Norstat i dag kan rapportere om 23,3 oppslutning for Ap. 9 januar viste den all time low med 20,1, så det har gått framover for Ap. Inntil i dag ihvertfall.
Ser en på de andre partiene på venstresiden så har SV tapt seg endel siden 9 januar, (kanskje p.g.a. SV leder Lysbakkens sykemelding i denne perioden?) mens Rødt på sin side har tatt seg opp. På høyresiden og i sentrum ser vi at Venstre har fått et realt oppsving fra 3,6 til 4,3, noe en ikke ville trodd hvis en skulle hørt på Helge Lurås, Resett og kommentarfeltet deres sine meninger. Her hadde man regnet med at avsløringen om sexen i åkeren-episoden ville knekke både venstre og Trine Skei Grande, noe som ikke har skjedd (heldigvis).
Ellers er det omtrent på stedet hvil for Frp og Høyre. Meningsmålingen i dag viser fortsatt flertall for den borgerlige regjeringen. For Krf derimot så går det veldig dårlig. I januar viste tallet 4,6, nå 3,2. Venstre har styrket seg etter de gikk inn i regjering i slutten av januar, mens Krf ser ut til å bli straffet av velgerne. Krf står alene nå. Et ben på høyresiden og det andre på venstresiden pluss at de har kristendommen oppe i det hele. Et parti i villrede.
Eneste vei framover for Ap, slik jeg ser det, er å søke mot venstre i politikken. Til SV, til Rødt, til de i Mdg som lener seg mot venstre – og til Sp. Men Sp må ikke få makt på politikkområdet som går på dyrehold. De tviholder bl.a. på fortsatt pelsdyroppdrett i Norge og min egen grunn til at jeg aldri har stemt på Ap, selv om jeg støtter dem i mange saker, er fordi de har overlatt alt for mye på dette området til Sp.
En (enda) bedre familie
Med erfarne og kompetente folk som Hadia Tajik, Raymond Johansen, Trond Giske og mange, mange flere av samme sort med på laget, så burde alt ligge til rette for at det kan ta seg opp for Arbeiderpartiet. Blir spennende å se hvordan det ligger an om et par måneder. Vi i befolkningen bør ha et alternativ til borgerlig regjering og det har vi ikke nå. Eller skal jeg si heller ikke nå, for Ap har ikke vært i orden på en god stund. Og når jeg tenker tilbake på en leder som før valget 2017 heller ville snakke om og med Krf og Venstre enn med Sv, Rødt og Mdg, blir de sosialdemokratiske velgerne forvirret og det tar tid å komme over noe sånt. Jeg merket meg også at det egentlig i sum var få utspill fra Ap folk i valgkampen, mens på høyresiden, fra Frpere og SV ere og fra Rødt, så var det ingen som var redde for å si noe og de tok debatteme. Folk i Ap er gode nok og må få friheten til å engasjere seg i enkeltsaker og debatter når de kommer opp fortløpende.
Jonas Gahr Støre er dyktig på veldig mange områder og han har generell høy tillit i partiet, men nå må laget samles og jeg håper på å se mer positiv energi og engasjement om politiske saker framover fra Ap. Men for å få til dette må det føles trygt for alle i hjemmet. I Ap-hjemmet må det ikke være maktkamp mellom personer, å drive med det virker sosialt uansvarlig. Istedet må det viktigste være fellesskap, glede og det å sikre at alle personene som er engasjert i AP politikk kan få komme til sin rett med hvert sitt spesielle engasjement og kunnskapsområde. Ap må først komme over seg over 25 % og bygge allianse med et par andre partier på venstresiden for å lykkes. Alle bør håpe på at de klarer det uansett hvilke politiske standpunkter en har, for vi må ha flere regjeringsalternativer enn bare ett her i Norge.
Meningsmålingene finner du her: Meningsmåling Norstat 7 mars 2018 Meningsmåling Norstat 9.januar 2018