Hvis alle nordmenn kutter ut kjøtt en dag i uka, tilsvarer det å fjerne 200.000 biler fra veiene, melder Framtiden i våre hender.
FN har sagt det tidligere, og i fjor bekrefta The Dietary Guidelines Advisory Committee i USA at å spise vegansk er best for verden.
Det er ikke noen tvil lenger om at plantebasert mat er veien å gå både med tanke på vannforbruk, klimautslipp og ikke minst dyrevelferd og helse.
Likevel rynker mange på nesten når kjøttfri mandag nevnes, spesielt om det er i jobbsammenheng og kantinen spesialiserer seg i rå og umarinert tofu, og falafelboller rett fra frysedisken.
Det er flere faktorer å ta hensyn til når du lager kjøttfrie måltider, og forhåpentligvis kan denne oversikten gjøre det litt enklere:
- Husk at det skal mette. Kjøtt inneholder flere kalorier enn frukt og grønnsaker per vektenhet, så pass på porsjonsstørrelsene
- Protein og fett finnes i planteriket også, men de fleste grønnsakene er ikke rike på dette. Legger du til litt bønner, linser, nøtter, avokado og/eller quinoa i måltidet så blir det straks mer næringsrikt.
- Det finnes fem grunnsmaker – søtt, salt, surt, bittert og umami. I hverdagsmåltidet ivaretas umamien oftest fra kjøtt, og det er greit å huske på når du lager vegetarmat. Soyasaus, soltørka tomat, miso, balsamicoeddik og tørka sjøgrønnsaker er gode plantebaserte kilder.
- Voksne mennesker liker noe å tygge på. Kutter du ut kjøttet er det greit å legge til noe annet med en viss konsistens istedenfor. Sopp kan være et godt alternativ, eller middagskaker/burgere laget av grønnsaker, nøtter og bønner.
Klarer du få inn tre av disse punktene, og aller helst alle fire, i de kjøttfrie mandagsmåltidene så øker sjansen veldig for fornøyde spisegjester!
Mer kjøttfri inspirasjon finner du i boken min «Sykt godt».
RED: Vi har republisert Hults innlegg for nye lesere, tidligere publisert på d1 sept `16. Photo by Victoria Shes on Unsplash
Innlegget til Mari Holt, som omhandler en kjøttfri dag i uka, er godt forslag. I Norge spises det altfor mye kjøtt. Og forbruket av rødt kjøtt må ned, ikke bare av hensyn til klima, men også for helsa og forebyggingen av tarmkreft mv.
«Sykt godt» er en vegansk kokebok av Mari Hult, jf http://www.vegetarbok.no/#verdens-beste-vegetar-kokebok. Tidligere syntes det som veganere har lagt vekten på det etiske synet om ikke å spise dyr (insekter, fisk, fugl og pattedyr) eller produktene deres (egg og melk). De har lært seg å leve med de begrensninger et mindre allsidig kosthold gir. Det har ikke vært noe tema om umamismaken av kjøtt er god eller ikke. Soyabønner er, etter min mening, en dårlig erstatning for kjøtt, skjønt konsistensen er lik små kjøttboller.
Jeg merker meg at veganere kommer stadig sterkere inn i debatten om å redde jorda fra global oppvarming. Problemet er at de henter inn ikke-dyreetiske argumenter for å styrke sin argumentasjon for å redusere eller kutte ut kjøttforbruket. Dette kan på sikt svekke det dyre-etiske grunnlaget som skal beskytte dyrenes ve og vel. Sett at man i framtiden finner ut at kjøttforbruket må opp av hensyn til klimaet. Ville da veganerne begynne å spise kjøtt for å redde verden fra global oppvarming.
Hvilke kilder for Co2-utslipp (dyreproduksjon, feriereiser til utlandet, kull/olje etc.) som bør avgiftsbelegges sterkest, blir en politisk sak. Et variert kosthold er viktig for en god helse. Det norske folk har økt sitt forbruk av frukt og grønnsaker de siste årene, med den følge at mange har fått irritabel tarm pga for mye belgfrukter (erter, bønner), kål, søtpoteter, jordskokker, sitrusfrukter, epler og vannmeloner. Dersom de samme personene kutter ut de animalske næringskildene, vil det normal føre til at de spiser enda mer at det som gir luft- og magesmerter.
Vi bør kutte ned på forbruket av kjøtt, men å være helt avholdende, er unødvendig og begrenser den kulinariske opplevelsen. Så derfor å unngå kjøtt på mandagen er ikke et for ambisiøst mål, ihvertfall ikke så lenge man kan spise fisk.