“Ribbe” er dyreplageri
16.12.2021
Det kan være du ikke orker å lese om dette nå – for jeg skal snart fortelle deg at ribba du spiser til jul sannsynligvis er et resultat av dyreplageri. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor, om du ikke alt har sluttet å lese. Du blir kanskje sur på meg for at jeg forteller deg dette, men kanskje også på kjøttindustrien som behandler grisen så dårlig. Julen er en god tid for å tenke på de svakeste av oss, dyr som blir tvunget og som vi kan behandle mye bedre om vi bare bestemmer oss for det.
…Aller mest håper jeg det jeg vil fortelle om får deg til å tenke, og at du til slutt velger å spise noe annet. Men nå går jeg litt for fort frem her.
Vi har sett veldig mange eksempler på at norsk griseproduksjon bryter mot alt av “sunn fornuft” de siste årene. I 2017 publiserte Mattilsynet en rapport som sa at skremmende mange grisebønder brøt mot lovverket. Kort tid etter viste Norun Haugen oss grisebønder som med viten og vilje plaget dyr mens de lærte henne opp til å bli bonde. Så kom Nettverk for dyrs frihet og bekreftet enda en gang hvor jævlig griser behandles i Norge, før Mattilsynet igjen i år bekreftet at under halvparten av norske grisebønder klarer å følge minimumskravene for hold av gris.
Men selv uten slike avvik innebærer grisehold dyreplageri i Norge, helt lovlig.
Griser i `fangehull`, som om det er en straff
“Ribba” du kjøpte til jul var nemlig sannsynligvis fra en gris som levde hele sitt liv innesperret på et betonggulv med litt flis og kanskje litt halm på, som spiste det samme kraftfôret hver dag, og som kun hadde 0,8 kvadratmeter i snitt å bevege seg på. Helt lovlig.
Jeg sier sannsynligvis, fordi over 99% av norske griser lever hele sine liv innesperrede på betonggulv, innesperret med de samme individene, med den samme maten hver dag. Aldri frisk luft. Aldri får de rote i jorda etter røtter og mat.
For billig ribbe.
Spesielt interessant blir det nå som vi får kjenne på “lockdown” selv; Hvordan oppleves det egentlig å leve innesperret? Du er kanskje bedre i stand til å forstå grisene nå?
13% av grisungene dør før de når slakteriet, mange av disse drepes ved at hodet denges i noe hardt. Hanngrisungene får pungsteinene skjært ut med skalpell, et inngrep som tross smertebehandling fortsatt er smertefullt for grisungene. Denne smerten utsettes de for så de skal smake bedre.
Etter 6 måneder fraktes de til slakteriet, endestasjonen for dyrene i norsk kjøttindustri. På grunn av disse transportene, døde det 346 griser i 2019. Det betyr at det hver eneste arbeidsdag dør mer enn én gris i Norge, og når én gris dør av påkjenningene transporten innebærer, er det veldig mange flere som lider av de samme påkjenningene – men som allikevel overlever.
Det er ikke lov å bruke elektriske støt for å få deg av eller på transportene, men det er lov å bruke elektriske støt for å få deg til å flytte deg på slakteriene.
Helt til sist senkes grisene ned i gasskamre, hvor de puster inn karbondioksid som i lunger, hals og svelg kommer i kontakt med vann og danner brennende karbonsyre, som fyller grisenes siste øyeblikk med smerte og panikk mens de kveles av gassen til de svimer av.
Dette er dyreplageri. Og det er her du til slutt selv må ta et valg:
“Vil jeg støtte dyreplageri? Og vil jeg egentlig feire julen med biter av plagede dyr på tallerkenen?”
Til informasjon: Mattilsynet omtaler CO2-gassingen som “svært smertefull og stressende”. European Food Safety Authority (EFSA) sier at CO2-gassing av griser ikke er forenelig med god dyrevelferd. Kjøttindustriorganisasjonen Animalia omtaler derimot CO2-gassingen som at den innebærer “et visst ubehag”.
Fra redaksjonen. Debatt1 takker Rostøl for å ha sagt ja til forespørselen om å skrive innlegg om grisers situasjon i oppdrett (iNorge) etter at D1 har hatt fokus på dyrefiendlige praksiser overfor griser, for underskrift-spalten en stund nå.
Innlegget ble tilsendt redaktør 17 desember og D1 beklager forsinkelsen. Innlegget har i mellomtiden blitt publisert av Rostøl i ulike varianter på Oslodebatten og i Agder Avis bl.a.
Profilert Direkte demokrati | Underskriftkampanjer, Politikk og samfunn
