Jeg klarer ikke alltid etterleve det, men jeg liker å tenke at det å lytte godt til hjertet gjøres best ved hyppige små korreksjoner. Det er ikke av eller på, start eller stopp.
«Nå skal jeg begynne med å…», eller enda verre, «Nå skal jeg slutte med å…», handler om noe annet og alt for ofte skammen over å være seg selv.
Hver gang du rister på hodet av deg selv så skammer du deg litt mer. Jeg sier ikke at man ikke skal korrigere sin egen atferd. Det å oppdage at man ikke er på kurs med hjertet er et anerkjennende nikk til en selv.
Eller…
Det er en mulighet for et anerkjennende nikk framfor et skammelig rist. Det kommer an på om du på ditt eget livs reise er på leting etter feil eller muligheter.
Hvis du er en som øyner mulighetene, takk deg selv og pris deg lykkelig. Det gjør livet ditt så mye enklere.
Hvis du er en som med lykt og lupe leter etter feil. Vær snill med deg selv. Det er ikke noe å skamme seg over. Du prøver bare å tviholde på det du kjenner best, helt fra begynnelsen.
Alle trenger å bli elsket.
Aller helst av en selv.
Fra redaksjonen. Profilert Livssyn og dialog. Først publisert på https://dypdykk.blog/2021/06/20/kompass/. Foto: Tim Graf on Unsplash
Vil du skrive innlegg på Debatt1? Velkommen!
Send til .
Din mening gir mening!
Debatt1 ønsker alle der ute en god sommer 🙂
