Hensikt og metode:
Jeg deler her aktuelt innhold fra medier i Norge på Debatt1, både for å spre nyheter og kommentartoff slik at folk kan bli inspirert til å lese om og besøke forskjellige medier for å holde seg oppdatert på hva som skjer i samfunnet, og fordi jeg ønsker å undersøke nærmere de ulike eller like måter, to sammenliknbare medier driver sin nettside/nyhetsside på. Jeg vil presentere og anmelde mediene, og referere og sitere saker.
Etter analysen som presenteres her, for Journalisten.no og for Medier24.no, mars måned 2021, så følger 29 utvalgte saker fra medier24 og 28 utvalgte saker fra Journalisten. Med linker til og med noen av mine kommentarer til her og der. Gjennomgangene har jeg gjort på 4 datoer: 26.2 og 8, 13 og 31.mars/1.april, og jeg har valgt ut 7 tilfeldige saker fra siste 15 fra toppen på nettsidene, men også ut fra hvilke saker som fenget meg der og da. Tilstrebet å velge saker med ulike tema/fokus.
Spørsmål jeg stilte meg om Journalisten og Medier24 og svarene jeg fant:
Hvor mange ansatte er det?
Journalisten: 3, i tillegg til ansvarlig redaktør, Roger Aarli-Grøndalen.
Første gang jeg sjekket ansatte den 26.2.21, så fant jeg bare kontaktinformasjon på redaktøren. Det skrev jeg om i dette innlegget, https://debatt1.no/ny-spalte-pa-debatt1-norske-medier/. Så gikk jeg igjennom Medier24 og fant alle ansatte de hadde oppført på sin side. Jeg gikk så tilbake til Journalisten.no og så igjen på deres side for å kontrollsjekke, og kun redaktøren stod oppført. Jeg gikk så igjennom siste 59 saker på Journalisten.no for å finne ut hvem som er fast ansatt i avisen. Jeg talte 3.
Den 8 mars, da jeg sjekket kontaktinfo på Journalisten, så jeg det var oppført antall ansatte, 3 stk – men med ett navn endret utfra det jeg kom fram til den 26.2. Jeg ringte så redaktøren, og fikk svar med en gang, spurte om dette, og han svarte at 8.mars informasjonen hadde ligget der i flere måneder. Jeg takket for svaret, og undrer meg fortsatt over at jeg kan ha undersøkt så feil ang. dette og ikke fått det med meg. Men jeg tok ikke skjermbilde av mitt funn den 26.2, så jeg kan ikke dokumentere det jeg mener jeg så. Uansett, det er fint at Journalisten har oversikt og kontaktinfo på ansatte.
Medier24: 4, i tillegg til ansvarlig redaktør Erik Waatland. Deretter står det oppført 3 personer som har andre roller i mediumet.
Oversiktlig.
Hvor mange saker er det plass til på forsiden?
Journalisten:
26.2: 59 saker
31.3: 56 saker
Medier24:
26.2: 204 saker
31.3: 180 saker
Er det forskjell i lengde på artiklene på de to mediene?
Ja. Journalisten har lengre artikler i snitt, på mine 3 undersøkelser. På den første av 3 undersøkelser så opplevde jeg å bruke mer tid å lese og referere fra Journalistens saker (J) enn for M24s saker. Den 13. mars kom jeg til at jeg lengre tid på å gjennomgå og referere artiklene på Journalisten enn på M24, tiden jeg brukte var 1.10 min på Journalisten, 40 min på Medier24. Ved telling av ord kom jeg til 7 saker på 4064 ord for J, mens på M24 talte jeg 3032 ord. Det jeg refererte fra artiklene utgjør 22,7% av innholdet i snitt for J og 17,4% av innholdet for M24. Den 31.3 brukte jeg 1.20 min på J og 1 time på M24, med hele 5439 ord for 7 saker på J og bare 2257 ord for M24. Her refererte jeg 21,2% av innholdet på J og hele 42% (ca.) fra M24. En viktig grunn til hele 42% var at jeg kommenterte et debattinnlegg som engasjerte meg, og når jeg talte over antall ord jeg brukte, ble det nær like mye som selve innlegget.
Hvor mye av innholdet er + saker på medier24?
Ved gjennomgang 26.3 var 43,5% av innholdet + saker. Må ha abonnement for å ha tilgang. Den 31.3 var prosentandelen 52%. Har talt alle saker på siden, første gang 204 og siste gang de 180 som er nå.
På Journalisten er alle saker åpne og gratis for alle.
Har jeg behandlet mediene likt når jeg har lest og referert saker og vurdert dem?
Jeg har brukt like mye tid denne måneden på begge medier og har sjekket dem kun når jeg har gjort undersøkelser. Jeg har tenkt at fordi jeg i en undersøkelse sjekket mediene rett etter hverandre så viet jeg mindre oppmerksomhet til M24, som jeg valgte sist, men etter flere undersøkelser så er det klart at på J er artiklene lengre, og det krever mer tid å lese og forstå, enn på M24. M24 har 3 ganger så mye innhold på sin forside som J – men det betyr ikke at M24 har mer kvalitetsinnhold enn J, men at det går mer i kvantitet enn kvalitet. Mitt inntrykk er likevel at begge medier holder god standard og jeg har ikke grunnlag for å si at J er mer kvalitetsbevisste enn M24.
Fordi jeg har valgt spørsmål og kriterier som er likt for begge medier når jeg skal vurdere dem og fordi jeg ikke var inne på nettsidene, med vilje, en stund før jeg undersøkte dem, så mener jeg at jeg ikke var farget av noen meninger/holdninger som har påvirket meg her.
Anmeldelse etter følgende kriterier:
1 Budskap. Hva mediene skriver om seg selv.
Journalisten:
Skal dekke journalisters arbeidsvilkår, hverdag og fag. Mediefaglig- og politisk debatt. Gi de viktigste nyheter fra mediebransjen, med utgangspunkt i redaktørstyrte medier. Skal videre dekke medieøkonomi, teknologi og innovasjon. Jobbe for å slippe til flere stemmer. Journalisten ble etablert i 1917. Om Journalisten
Medier24:
Nettavis som skriver om medier, journalistikk, kommunikasjon, sosiale medier, teknologi med mer. Fokus på å dekke sosiale medier. Dekker kommunikasjon som utvidet begrep, f.eks. PR, politisk kommunikasjon eller nye former for reklame. M24 ble etablert i 2014. Om Medier24 (m24.no)
2 Oversikt over ansatte / Kontaktinformasjon. Fremkommer det tydelig og er det lett å komme i kontakt med dem?
Ja. God oversikt over ansatte med kontaktinfo. Det gjelder begge medier pr.dag dato. Jeg har vært i kontakt med begge medier og fikk svar fra både J og M24, M24 kontaktet jeg fordi da jeg skulle tegne abonnement for 1 måned (kostet kun 1.kr) så kom det ikke klart frem når jeg skulle kjøpe det hvordan jeg skulle komme meg ut av det etter endt tid. Jeg ringte, fikk svar med en gang, og en rask og grei forklaring på at jeg kunne gå inn på `min side` på M24 og lett avslutte abonnementet. Alt fungerte lett for meg, det var bra. Det beste hadde vært om en fikk oppfordring om å fortsette abonnementet istedenfor at en aktivt må avslutte det selv, men. Det tok maks 1,5 minutt for meg å tegne det og å avslutte det, så det er ikke noe å klage over.
3 Bredde i innhold
Nå er jeg ingen ekspert på temaene både J og M24 har, men om jeg starter med M24 så vil jeg si de har både mye relevant innhold for sine interesseområder. Både i form av annonser (som ledige stillinger innen medieverdenen), nyheter fra KOM24, og de tar opp saker enkeltpersoner måtte stri med og saker i Pressens faglige utvalg samt nyheter på deres felt, og det er fokus på mediefolk og journalister som slutter i eller begynner i nye lederstillinger. Jeg synes at det er litt for mange saker som går på personer som får nye lederjobber og tenker det kan reduseres noe. Ikke mye, men noe. Vil fremheve M24 spalte: Min metode. Der journalister blir intervjuet om sine erfaringer og journalistiske metoder og arbeid. Veldig bra!
Journalisten har mye ekstra innhold, i tillegg til de 56 hovedsaker de har gjort plass til på forsiden. Det er siste nytt plass til 12 saker, Medienyheter fra NTB plass til 12 saker, Mediefolk 10 saker, Meninger 10 saker. Noe/mer…(har ikke gjennomgått nøyaktig) er gjentakelser av hovedartiklene, men alt er relevant innhold for temaene for J. Som på M24 synes jeg fokuset på personer og lederstillinger tar litt for mye plass og kan reduseres noe. Opplever at J er seriøse med sitt fag, journalistfaget i all sin bredde og virkeområder, og at det legges en del vekt på nyansert innhold og at det med det blir lengre artikler enn på M24. Bra!
4 Personlig inntrykk, layout på siden
M24: Oversiktlig meny og en finner informasjon raskt. Enkel på toppen av siden, ikke for mye eller for lite informasjon. Litt kjedelig mørkeblå farge og på noen av overskriftene på sakene er det en miks av størrelse på skriften som jeg ikke synes fungerer. Ikke så godt for øyet å se på. Men å scrolle nedover på siden er helt fint, – det føles ikke rotete.
J: Synes at det mangler en informasjon på toppen av siden. Det står i menyen Kontakt, det er fint, men det burde også stå Om Journalisten. En må klikke seg på Kontakt for å få opp en ny meny der en kan lese om J. Fargemessig er det greit, enkelt. Hvit bakgrunn med sort Logo. Journalisten-logoen i sort synes jeg ser litt kjedelig ut, og tenker hadde vært fint med ny skrifttype, farge, e.l. Det er samme størrelse på overskriftene på sakene her, med noen få unntak, så det ser bedre ut enn på M24. Å scrolle nedover på siden er helt fint, – det føles ikke rotete her heller.
5 Nytteverdi
Veldig god nytteverdi fra begge medier. Jeg har fått kunnskap og ikke minst har jeg fått fornyet respekt for journalisters arbeid og saker de følger for å dele informasjon med oss andre. Jeg synes mediene supplerer hverandre på en fin måte – noen saker er like som de tar opp, men de fleste er forskjellige og fokuset er ikke helt likt heller, selv om de overlapper på noen felt.
Jeg kan anbefale begge medier, uten forbehold. 😊
Aktuelle saker fra Journalisten, mars 2021. Antall: 28
31.mars
1 Krimreporter, tillitsvalgt og klar for en sigar. Dette er den nye NJ-lederen (journalisten.no)
Av Mats Eith Greger, Journalisten
Sterk rettferdighetssans og gode taleevner. Dag Idar Tryggestad er nyvalgt leder i Norsk Journalistlag (NJ). Har vært nestleder i NJ de siste 4 årene. Har journalistutdanning og lang erfaring som journalist fra flere aviser, som i Bergens Tidende, som krimreporter. Tryggestad forteller i intervjuet om sider ved yrket, som spenningen i å kokurrere med andre medier for å være først ute med en krimsak. Han forteller også om det å kunne hjelpe enkeltmennesker, som gjennom gravejournalistikk kan avdekke overgrep av myndigheter, og kan føre til lovendringer for å bedre rettsikkerheten til folk.
Har vært tillitsvalgt og senere klubbleder i Bergens Tidende. Hans fokus som leder i NJ er å være nær medlemmene. Saker som anses viktge er: lønn og tariffer, mangfold hos journalister (språk, alder, handicap, flerkulturell bakgrunn).
2 Mediekonsern med kjempeoverskudd fikk gedigen krisestøtte (journalisten.no)
Av NTB
Egmont fikk mest corona støtte av kulturdepartementet. I Norge eier Egmont TV 2, Nordisk Film (den norske delen) og magasinforlaget Egmont Story House AS. Overskuddet i Norden var på 861,5 mill kroner, mens de fikk fra de nordiske landene tilsammen 317 mill i støtte. Egmont sier pengene går til å sikre arbeidsplasser, som i kinoer, til filmprosjekter osv. Så Egmont tar ikke pengene selv.
Min kommentar: De ansatte hos Egmont har ikke med Egmont å gjøre? Med Egmonts store overskudd kunne de hjulpet sine ansatte økonomisk, eller?
3 Difor gjer Twitter deg dummare (journalisten.no)
Leserinnlegg, av Øyvind Strømmen. Frilansjournalist, forfatter og spaltist i Journalisten.
Strømmen skriver om Twitter og sosiale medier og hvordan spredning av videosnutter i forbindelse med politivold, terror og andre alvorlige hendelser i USA har ført til spekulasjoner uten at en har hele bildet om hvem personene er på bildet, hvor de kommer fra eller hva som eksakt har skjedd. Strømmen går inn i detaljer på en masseskytning den 22.mars i Colorado, USA, der den tilsynelatende `hvite mann` blir pågrepet levende, der sorte i USA ofte opplever å bli drept når en skal pågripes. Det viser seg senere mannen er fra Syria, og med det spres andre historier som heller ikke er verifisert. Strømmen viser videre til journalisters ansvar, om at deler en noe en ikke har mange svar på hvorfor har skjedd/hva som har skjedd – så kan det føre til spekulasjoner i sosiale medier, gi grobunn for konspirasjonsteorier og fake news. Han avslutter: ” Det kan ta tid før me får svar. Dersom me får dei. Men inntil me veit meir, kan tragedia i Boulder iallfall minna oss på at ein ikkje bør hoppa til konklusjonar. Det gjeld for journalistar. Og det gjeld for mediakonsumentar også. Ikkje lat Twitter gjera deg dummare enn du er. Og ikkje lat spekulasjonane i kommentarfeltet springa av gårde med deg.”
4 Reagerer på kjøpt innlegg: – Er vi henvist til annonseplass for tilsvar? (journalisten.no)
Av Mats With Greger, Journalisten
Nils Martin Silvola, Journalisten
Organisasjonen FRI reagerer på en annonse laget av kristenkonservativ stiftelse: mor far barn. ” I annonsen, som har tittelen «Pride-ideologien: En kultur-revolusjon?», står det blant annet at «Pride-ideologien» er et omfattende samfunnseksperiment med uante konsekvenser. I tillegg hevdes det at FRI, sammen med Skeiv Ungdom, har åpne dører inn i landets skoler og barnehager.”
Annonsen er blant annet blitt trykket i Schibstedavisene Aftenposten, VG, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen. FRI lurer på hvordan bemøte det som sies, når det kommer i form av annonse. Fordi deres org. er omtalt skulle en tro de har rett å komme med tilsvar, og det spørres retorisk om de må betale for en motannonse i de avisene. Stabssjefen i Aftenposten svarer med at de har liberal holdning til betalt innhold i annonser. Morten Andersen, stabssjefen, mener annonsen kan bemøtes med å sende inn et debattinnlegg som vil vurderes på samme måte som andre innlegg som sendes avisa. Han svarer ikke på spm. om FRI har tilsvarsrett. Andre medier som har trykket annonsen mener også den er innenfor.
Min kommentar: En skulle tro at for aviser med det redaksjonelle ansvaret en har, så skal en tillate tilsvar der en part kommer med udokumenterte påstander om en annen part. Og da må tilsvaret få komme i samme format, i dette tilfellet i form av en annonse, om det ønskes av den andre parten, eller en må sikres rett til å få komme til ordet i avisa. Løsningen til Aftenposten, at en kan sende inn et debattinnlegg som det ikke er sikkert vil bli trykket, er ikke god nok, synes jeg. Og jeg kan lett tenke meg at innholdet i annonsen ikke ville sluppet igjennom hos avisene på vanlig måte, så det er kun p.g.a. pengene de får at de tillater det på sine flater. Om så bare en person rekker opp hånda fra organisasjonen FRI så skal avisene lytte. For de er omtalt og må få komme med tilsvar. Men det kan være at tilsvarsretten ikke gjelder for alle type av ytringer.
5 Sparket redaktør får juridisk bistand (journalisten.no)
Av Audun Hasvik, Norpublica
Ansvarlig redaktør Stensrud i Drangedalsposten oppsagt og redaktørforeningen har inolvert seg og bistår Stensrud. Det vises til at ingen saklig begrunnelse er gitt for oppsigelsen, bare at det står at en ikke er fornøyd med journalistikken generelt i Drangedalsposten. Redaktørforeningen, ved Arne Jensen, mener styret i avisa som har sagt opp redaktøren er utsatt for press fra andre som ikke liker avisas atikler / kritiske blikk mot makta.
Saken vil følges opp fordi en mener det er usaklig oppsigelse.
6 Av 13 PFU-klager var det kun tre rene ikke brudd (journalisten.no)
Av Ingrid Nergården Jortveit, rådgiver i norsk presseforbund
Omtale av de 13 saker som var tatt opp i pressens faglige utvalg i slutten av mars. Resultat: 5 medier brøt god presseskikk, og kun 3 av 13 saker var helt rene.
NRK felt for brudd, 3.2. Negativ omtale av en begravelse der `alt gikk galt` og skylda ble lagt på en enkelt begravelsesagent. Her hadde ikke Nrk sjekket alle fakta om hva vedkommende egentlig hadde ansvaret for og burde tatt forbehold.
Agderposten felt for brudd 4.6. Omtale og bildebruk av dødsulykke på veien, der en nærstående hadde skjønt hvem det dreide seg om før en selv var varslet om ulykken. Medier skal ikke gå ut med slik info før en er sikker på at pårørende er orientert.
Fagbladet felt for brudd 4.14. En tillitsvalgt hevdet i bladet at kommunen ikke fulgte lov- og avtaleverk. En slik påstand om lovbrudd utløser samtidig rett til imøtegåelse. Kommunen ble ikke kontaktet. Retten gjelder for bedrifter, offentlige instanser og for privatpersoner.
Flere medier felt på det såkalte Barnepunktet. Også omtalt i M24.
De tre helt frikjente mediene i denne runden ble Nordlys, Glåmdalen og Halden Arbeiderblad som vant sine saker.
7 – Hun slapp å forklare. Hun kunne fortelle (journalisten.no)
Av Emil L. Mohr, frilansjournalist, London
Om dokumentaren Knutby. I blind tro.
Om intervju med Sara Svensson over 14 år etter Knutby – Filadelfia- menighetsdrapene. Svensk sekt. Svensk fjernsynsdokumentar i seks avsnitt. Serieskapere: Anton Berg, Martin Johnson, Henrik Georgsson. Strømmepremiere: 4. april på HBO Nordic.
Journalisten ekstra
1 Styrelederen i Drangedalsposten varsler sin avgang (journalisten.no)
Av Audun Hasvik, Norpublica
Viser til tidligere referert sak om redaktør Stensrud i Drangedalsposten som fikk sparken av styret. Nå går styreleder av med begrunnelse om å overlate roret til noen `uten bindinger`. Styreleder Rugtveit uttaler rosende ord om Stensrud samtitig som han sier han har tro på ny redaktør, Mjelland.
2 Nils Martin Silvola, Journalisten
Om nettstedet Xstra, som er Resetts livsstilmagasin. Extra omtaler + artikler fra nettavisen for dem som ikke har abonnement, fordi de sier at Nettavisen kun har artikler om sex og samliv bak betalingsmur for å tjene penger. Av en grunn ønsker de å avsløre og dele med andre hva nettavisen pirrer med av info for å få folk til å betale. Saken som omtales her er en orgasmesak. Hvilken stilling får kvinner flest orgasme? For å vite det, må en ha abonnement. Extra avslører at det er samleie i doggystyle, som er svaret.
Også Dagbladet og Vgs sex og samliv + artikler blir avslørt av Xstra. Redaktør i magasinet, Shurika Hansen sier: ” Vi mener det har en nyhetsverdi å gi våre lesere disse innblikkene i hva MSM (mainstream media, red. anm.) prøver å lokke med.” Redaktør i nettavisen advarer mot å bryte lover og regler om sitatpraksis og Hansen sier det de gjør er innenfor.
13.mars
1 VG tapte i Høyesterett (journalisten.no)
Av Aarli-Grøndalen, redaktør og journalist i Journalisten, og Silvola
Forsvarets og politiets håndtering av håndvåpen har VG tatt opp siden høsten 2019, og har bedt om innsyn i dokumenter i ulike saker, også andre som ikke har med våpen (oppbevaring av våpen) å gjøre, som involverer personer som er i tjeneste for forsvar og politi, men har ikke fått det. Saken har gått til retten og helt til høyestrerett, men VG tapte. Begrunnelsen er personvern og til dels at pressen ikke har den rolle å få utlevert dokumenter i straffesaker på personer. Steiro, sjefsredaktør i VG sier ” at det prinsipielle spørsma?let i saken var om pressen i det hele tatt har noen rett til innsyn i straffesaksdokumenter.
– Loven sier klart at pressen ikke har noen slik rett, og det var dette standpunktet pa?talemyndigheten forsvarte i Høyesterett. Men med denne kjennelsen gir Høyesterett VG medhold i at pressen likevel kan ha en slik rett til innsyn, og at dette ma? avgjøres for hvert enkelt tilfelle.”
2 Innsynsreglene i straffesaker er utdaterte (journalisten.no)
Debattinnlegg: Arne Jensen, generalsekretær i norsk redaktørforening, Ina Lindahl Nyrud, advokat i norsk journalistlag
Tar til ordet for å utvide muligheten til å kontrollere at en straffeforfølgning er forsvarlig. Innlegget handler om saker VG har hatt for retten, se sak 1. Man ønsker at pressen får innsynsrett i politidokumenter i en avsluttet straffesak for å kunne se på rutiner og etterforskning.
”Norske regler på området har ikke vært vesentlig endret på 20 år. Politi og påtalemyndighet sin praksis i innsynssaker er langt mer restriktivt enn hva EMK artikkel 10 om ytringsfrihet foreskriver.”
” Høyesterett mener personvernhensynet tilsier hemmelighold i VGs innsynssak. Vi mener derimot at høytstående offentlige tjenestemenn må regne med at deres atferd er gjenstand for offentlighetens søkelys. Særlig når det gjelder handlinger som er uløselig knyttet til deres stilling.”
3 Morgenbladet rammet av storbrann i datasenter (journalisten.no)
Av Silvola, Journalisten
Natt til onsdag 10. Mars, brann i Morgenbladets datasenter som har sete i Strasbourg. Flere andre norske nettsteder ble også rammet, men er tilbake til det normale nå.
4 Ny teknologi gjør det mulig å lykkes utenfor konsern (journalisten.no)
Av redaktør
Kan mindre mediehus klare seg alene eller må en samarbeide med de store? Markedssjef i Dag og Tid mener at med ny teknologi og engasjerte ansatte kan en klare seg godt utenfor konsernene. Dag og Tid har lykkes å øke opplaget siste år.
”Falkner trekker fram ny teknologi som kan automatisere oppgaver som tidligere måtte gjøres manuelt, og bedre redaksjonelle systemer, som to viktige årsaker til fremgangen.”
5 Vil endre kildevernet (journalisten.no)
Av Mats With Greger, Journalisten
Norsk Journalistlag har foreslått til Ytringsfrihetskommisjonen en helhetlig modell for kildevernet etter at Medieansvarsloven trådte i kraft i fjor. Se hele her Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven) – Lovdata
Man vil samle regler om redaksjonell frihet, redaktøransvar og kildevern.
Norge har andre regler for kildevern enn Sverige. Det vises til saken om filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsens møte med PST tilbake i 2015, der hans computere og filmopptak i eget hjem ble ransaket i forbindelse med politiets etterforskning om en 18 årig mann som var reist til Syria. I Sverige ville ikke dette vært lov, fordi kildevernet beskytter også mot etterforskningsskritt. Rolfsen klaget inn saken for retten, som gikk helt til Høyesterett, og vant.
”Dersom NJ får viljen sin vil det bli innført generell taushetsplikt om kildens identitet samtidig som man får et etterforskningsforbud som i Sverige. Det vil i så fall innebære at hverken domstoler eller offentlige myndigheter vil har rett til å foreta undersøkelser for å avsløre en kilde.”
Min kommentar: Etter Rolfsen-saken i Høyesterett, det virker sannsynlig vi kommer til å få samme regler som i Sverige.
6 – Frilansere bør slippe å føle at de skal ta opp denne kampen selv (journalisten.no)
Av Marte Vike Arnesen, Journalisten
Freelansere i Norsk Journalistlag foreslår at alle mottakere av pressestøtte skal betale freelansere etter gjeldende satser. Mange freelansere underbetales av sine oppdragsgivere, så det må på plass et krav om å betale utfra NJs veiledende satser/NJ Timespris, eller Kritikerlagets satser.
” Bakgrunnen for at NJ Frilans fremmer forslaget i år, er tilbakemeldinger de har fått om at frilanssatsene ikke blir fulgt i bransjen. Over halvparten opplever at satsene ikke følges, ifølge den Fritt ords-støttede frilansundersøkelsen «Høy trivsel – usikre kår». Der kommer det også fram 35 prosent av frilanserne tjener mindre enn 250.000 kroner i året.”
Freelansere er sårbare alene, og blir lett å utnytte. Det rapporteres om at flere har opplevd at store mediehus med god økonomi betaler dårligst. Forslaget skal behandles på det kommende Landsmøtet i Norsk Journalistlag. Inntil nå har NJ først og fremst arbeidet for de faste ansatte, og ikke hatt (mye) fokus på freelansere, vikarer og midlertidige ansatte.
7 Utviklingen i sosiale medier truer demokratiet (journalisten.no)
Av Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita
Debattinnlegg
Om netthets som demokratisk problem. Undersøkelse fra Amnesty International jer i Norge har vist at 65% av de spurte var enig i at debattklimaet mellom politikere i forbindelse med valget 2019 har blitt hardere og bidrar til netthets. Også et tøffere klima på sosiale medier, i kommentarfelt, har mange lagt merke til (70%) etter valget 2019. En undersøkelse gjort av KS i 2019 viste at 4 av 10 folkevalgte hadde vært utsatt for hatefulle ytringer eller trusler.
Det vises til medieansvarsloven, se sak 5. Fokus er på at redaktørstyrte medier er viktige.
Min kommentar: overskriften viser til problemer med sosiale medier, mens innleggets innhold berører ikke dette. F.eks. hvordan kan redaktørstyrte medier og journalister ansatt i ulike medier gjøre en bedre jobb på sosiale medier og hvordan bør deres tilstedeværelse være i kommentarfeltene?
8.mars
1 Av Mats With Greger
Refererer to saker som har kommet opp for norsk rett: Innsynssaker i forbindelse med energiselskaper.
Norges Miljøvernforbund (NMF) som i 2019 ba om innsyn i et Powerpoint-dokument som hadde blitt vist på et møte mellom Trønder Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). NMF mener at dokumentet kan utleveres fordi Trønder Energi er omfattet av offentlighetsloven. Men NMF tapte fordi retten mente at selskapet kun driver kommersiell virksomhet og Trønder Energi kan av konkurransehensyn holde informasjon for seg selv.
I en annen sak som gjaldt energiselskapet BKK, mener fylkesmannen i Vestland at selskapet er underlangt offentlighetsloven, og her tapte BKK i retten, men har anket saken.
I begge sakene handler det om hvordan en har organisert selskapet (selskapets struktur). I BKK er nettvirksomheten mer integrert med den kommersielle delen, mens i Trønder Energi er de ulike delene av virksomheten stykket mer opp.
Begge energiselskapene er eid av det offentlige, og i artikkelen påpekes det at dette er et viktig argument for at offentlighetsloven skal gjelde for begge selskaper, uansett valgt struktur.
Kan være lovendring på gang. Se til tromsøkonvensjonen (en konvensjon som ikke gir rom for at selskapsstruktur skal kunne unnta virksomheter fra offentlighetsloven). Norsk journalistlag har sendt innspill til Ytringsfrihetskommisjonen om tydeliggjøring av regelverket om når offentlighetsloven skal gjelde, og det er en bekymring for at selskaper skal organisere seg bort fra offentligheten som vil ha negativ effekt på allmennheten. 2021-02-15-Innspill-fra-NJ-til-Ytringsfrihetskommisjonen.pdf
2 Debattinnlegg, Fredrik Neuman. Om at politiet kan bli filmet av publikum mens de er på jobb i offentligheten. En ny dom i borgarting lagmansrett sier at det er lov å filme politiet når de er på jobb. Å publisere en video er det samme som å gjengi en tekst eller et utsagn, mener Neuman. I dommen står det at å kunne filme politiet i arbeid er med på å sikre at politiet utøver sine oppgaver i samsvar med lover og regler. Man sikrer også at politiet kan stå til ansvar om de ikke gjør det. Motstemmer til dommen, dommen som Nauman mener er en bekreftelse og påminnelse på at å gjengi videoer av politiets arbeid er innenfor ytringsfriheten, sier at en fare er at folk kan kryssklippe og sammenstille videoer av politiets arbeid på feil måte, og kan med det skape hat mot politiet. Neuman mener at slik kan skje med tekster og andre ytringer også, og må møtes på annen måte enn å forby levende opptak. Neuman tar avstand fra forhåndssensur.
Riktig og viktig av Borgarting lagmannsrett (journalisten.no)
3 Av redaktør i Journalisten
Omtale av Norsk redaktørforenings podcast, Hotline. Det vises til at VG har færre artikler enn før som har åpent kommentarfelt under. VG ønsker at journalister som skriver artikler/innlegg på vg.no med åpent kommentarfelt skal delta, der det er naturlig, i debatten som følger. En moderne journalist bør omfavne kommentarfeltet, sier Brenne (utviklingsredaktør i vg). VG har en del saker hvor de ikke åpner for kommentarer. Det er da snakk om krimsaker, saker hvor det er uerfarne intervjuobjekter, som dermed kan bli utsatt for hets, og saker hvor de av ulike årsaker tror at det blir en dårlig dialog. I tillegg er det ressursmangel som kan føre til at en stenger for kommentarer, om en ikke kan prioritere å følge det opp.
– En moderne journalist bør omfavne kommentarfeltet sitt (journalisten.no)
4 Av redaktør i Journalisten
Styreleder i Norsk Redaktørforening går av 3. mai. Relling Berg sier det er viktig at foreningen er en komprimissløs forsvarer av ytringsfrihet og at det er viktig å sikre åpenhet og at ulike syn kommer fram. Hun får ros av nestleder i foreningen for sin sindighet, prinsippfasthet og balanserte forsvarer av sannhetssøkende journalistikk.
Hanna Relling Berg takker nei til gjenvalg som NR-styreleder (journalisten.no)
5 Av Mats With Greger
Produksjonsselskapet Corax Film og Naturfilmkanalen.no har klaget Faktisk.no inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bakgrunnen for klagen er artikkelen «Viral vindkraft-video er full av feil», som omhandler dokumentarfilmen «Møller og avmakt: Økonomibløffen». Filmen gikk viralt på sosiale medier sommeren 2020, og var mye delt blant vindkraftmotstandere. Faktisk.no tok tak i deler av innholdet på filmen og skrev en artikkel om filmen som de mente har store feil og mangler. Det gjelder kostnadsberegninger, hvem som betaler for norsk vindkraftutbygging. Skaperne av filmen har klaget Faktisk.no inn på bakgrunn av vær varsomplakaten punkt 3.2, 4.1, 4.13 og 4.14.
Før faktisk.no publiserte sin artikkel, så fikk filmmakerne tid å imøtegå kritikken f.o.m fredag på dagtid til mandag morgen, men ble utsatt til tirsdag. Dette mente de var for liten tid. Faktisk.no viser til at de henvendte seg til filmmakerne 10 dager før. ”Faktisk.no ba om grunnlag for utregninger presentert i filmen allerede ti dager før saken ble publisert. Det mente imidlertid Sleire (Corax Film) det ikke var riktig å svare på. Han ønsket å få presentert påstander om konkrete feil i dokumentaren før han ga sitt tilsvar.” Corax Film og Naturkanalen mener redaktør i Faktisk var frekk mot dem, at faktisk.no rettet flere ganger i sin artikkel fordi de ikke sjekket fakta godt nok, og mener faktisk.no som institusjon ikke opptrer profesjonelt nok. Faktisk.no, på sin side, mener de har hatt dialog over tid med filmmakerne, og er overrasket over at de ikke satt klare med svar på faktisk.no sin spørsmål, som var basert på innholdet i filmen, ” Vi hadde ingen grunn til å anta at han måtte skaffe seg et helt nytt faktagrunnlag. ” sier Egeberg.
Skuffet over Faktisk.no sin oppførsel: – En forferdelig opplevelse (journalisten.no)
6 Av Ole Morten Orset, freelance journalist Washington
Om norske karanteneregler for journalister. Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ). De norske presseorganisasjonene stiller med felles front mot de norske karantenereglene for journalister. Utenlandske journalister som kommer til Norge for å jobbe må sitte 10 dager i karantene først. EU mener at journalister skal ha unntak fra karanteneplikten. Norske myndigheter, både fra regjeringen og helsemyndighetene, mener journalister ikke skal ha unntak. Motargumentet i artikkelen hvis det skjer en alvorlig hendelse i Norge, så kan den ikke dekkes av utenlandske journalister fordi de må i 10 dager karantene først.
Denne saken har blitt tatt opp siden oktober i fjor, av ulike aktører, og det har vært møter mellom presseforbund og helsemyndighetene ang. Saken, men foreløpig er det ingen endringer i det norske regelverket.
– Jeg synes dette er pinlig. Jeg syns det er alvorlig (journalisten.no)
7 Av redaktør i Journalisten
Verdens største konkurranse i visuell jorunalistikk. Blant 1700 innsendte bidrag, vant NRK sin klasse i Digital News Design-konkurransen for sitt Klimakommune-prosjekt. Sjekk klimaendringene i din kommune – NRK Bak kåringen står The Society for News Design (SND)
NRKs klima-journalistikk hedret i internasjonal design-konkurranse (journalisten.no)
Tilleggssaker, blant nyeste 45
8 Moldeordfører: Jeg tok dessverre ikke sitatsjekk. Om utspill i media om Oslos koronahåndtering og kontakten med Statsministerens kontor. ” – Dette dreier seg om «eller om innbyggerne ikke klarer å følge reglene». Det er denne setningen som har blitt tolket som en kritikk av Oslo sin befolkning”
9 Ny utredning om innsyn i straffesaksdokumenter levert til Justisdepartementet. Utredning og forslag fra jusprofessor, UiB, Ragna Aarli
- Utvidet rett til dokumentinnsyn i verserende straffesaker
- Allmenn rett til innsyn i påtalevedtak om henleggelse, påtaleunnlatelse, vedtak om overføring til konfliktråd og forelegg
- Innsynsrett for pressen i innstillinger som begrunner henleggelse, påtaleunnlatelse og forelegg
- Nye særretter for pressen, slik at det som hovedregel er rett til innsyn i rettens avgjørelser om bruk av tvangsmidler, oppnevninger, berammingsbrev, bevisoppgave og dokumentbevis som har vært fremlagt i offentlig hoved- og ankeforhandling
- Lovfestet regel om plikt til å vurdere merinnsyn der regelverket åpner for å gjøre unntak fra retten til innsyn
- En hjemmel med lavere terskel for forbud mot referat i sanntid, som vil kunne redusere et behov for et mer inngripende valg om lukkede dører
- Åpning for at det kan gis dokumentinnsyn på vilkår om at opplysninger ikke kan gjengis offentlig
- At avslag på innsyn fra allmennheten og pressen som hovedregel skal begrunnes skriftlig
- Rett til å klage på avslag på krav om innsyn i verserende og avsluttede straffesaker. Klageretten gjelder også avgjørelse om å nekte merinnsyn
Foreslår betydelig utvidelse av pressens innsynsrett i straffesaker (journalisten.no)
10 Ny lov i Australia pålegger digitale platformer å forhandle med og betale nyhetsmedier for å kunne dele deres nyheter. Rettet mot facebook og google, som begge har reagert kraftig. ” Den australske regjeringen sier den nye loven, kalt «News Media and Digital Platforms Mandatory Bargaining Code», sørger for at nyhetsmediene blir «rettferdig belønnet for innholdet de skaper og bidrar til å støtte journalistikken i Australia».”
11 Debattinnlegg: Dobbelt mediemoral
Om at medier oppfordrer fagfolk og andre skribenter om å skrive artikler for dem uten å tilby betaling, mens de selv kritiserer forlag for å utnytte forfattere til å produsere uten betaling. Også om vikarbruk, tidlige pensjoner for journalister ansatt i mediene og mangel på nok faste ansatte i mediebransjen.
12 Programleder Line Andersen i NRK saksøker NRK for ugyldig endringsoppsigelse. Hun har ikke vært på skjermen siden høsten 2019, på et tidspunkt hun ble byttet ut, årsaken er ikke kjent. Hun er kjent for sportssendinger og for sjakksendinger. Saken starter i mai.
Aktuelle saker fra Medier24, mars 2021. Antall: 29
31.mars
Spennende tema, så jeg åpnet innlegget selv om det er en annonse. Informasjon her om at en kan søke stipender, og at søknadsfristen en 1. april. Altså nå. Det hadde vært fint om søknadsfristen stod på annonsen på forsiden, før man åpner det.
Av Jan Magnus Weiberg-Aurdal, nyhetsredaktør
+ artikkel Presselosjen har kommet med innspill til om måter å vitalisere debattene som foregår i Stortinget. Presselosjens leder, Mats Rønning, sier at det er viktig at folk har lyst til å lese mer om politikk og at det er nødvendig å endre form på debatter som foregår i Stortinget, så flere vil følge med.
” At presselosjen kommer med innspill som fører til endringer er for øvrig ikke noe nytt. Den velkjente muntlige spørretimen ble i sin tid til etter initiativ nettopp fra journalistene.
– På 1990-tallet ble spørretimen innført etter forslag fra presselosjen. Det har i ettertid vist seg å være en av de mest suksessrike nyvinningene. Hvis vi kan få til noe lignende med dette forslaget, så vil det veldig bra, sier Rønning.”
Konkrete forslag som har kommet er: Ukentlig initiativdebatt (dagsaktuelle saker), og endringer i trontaledebatten, finansdebatten og spørretimen, samt at avstemmingene i stortingssalen kan få ny form.
Tidligere forslag fra presselosjen som ikke er realitet: Alle komitemøter på Stortinget (tid og dagsorden) bør være offentlige, unngå hemmelighold i viktige saker på tidlig tidspunkt.
3 Ståle Lindblad, SPALTIST medier 24, rådgiver sosiale medier.
Er din ytringsfrihet viktigere enn min? (m24.no)
Hva er legitime ytringer, hva er trolling, hva bør lukes bort i kommentarfeltene i nettaviser og på sosiale medier, og hvor relevant bør dine kommentarer være, spørres det.
Det vises til at lederen for AAP-aksjonen på fb, som jobber fo bedre velferdsordninger for langvarige syke, uføre m.fl, ble utestengt fra kommentarfeltet til partiet Høyre sin side på fb. Det ble kritisert og Lindblad skriver Høyre gav etter for presset og slapp vedkommende inn igjen. Gir ytringsfriheten oss alle en rett til å fremme våre synspunkter om egne hjertesaker i enhver diskusjon?, spør han. Videre sier han: Er det greit å gjøre det hvis saken de kommenterer på handler om noe helt annet?
Lindblads syn er at en kan stille krav om relevans til kommentarer som kommer på en sak. Han nevner: om en post handler om insektdød hos MDG, og en vil snakke om bompenger eller sykkelstier, så innskrenker en andres ytringsfrihet og begrenser muligheten for de som vil snakke om insektdød med mdg. Han sier (min omskriving) at om du ikke kommenterer det som er relevant så tar du plass fra dem som vil kommentere det som er relevant og forstyrrer min mulighet for å samtale med mdg i kommentarfeltet. Her mener jeg han går for langt – folks assosiasjoner og reaksjoner overfor en organsiasjon/politisk parti e.l.`s poster er ikke det samme som person, og en bør ikke legge restriksjoner på slike, men en bør ta mer hensyn når det gjelder privatpersoners poster. MDG kan alltid velge å svare på det de mener er relevante kommentarer og overse andre.
Videre i innlegget sier han om hvordan han selv praktiserer moderering på sine poster på sosiale medier, og det virker greit. ” Retningslinjene jeg selv har praktisert i sosiale medier er relativt rett frem: Svare på seriøse kommentarer, ignorer useriøse kommentarer og skjule uakseptable kommentarer. ” Så han sier noe motstridende i sitt innlegg, og jeg synes han drar det for langt i noen av sine argumenter og påstander.
4 Avis avslørte kommunikasjonsløgn frå sjukehus (kom24.no)
Av Yngve Garen Svardal, nyhetsredaktør
Kritikk av sykehus I Bergen. Sak om Haukeland sykehus der sykehuset går offentlig ut og sier at en far har utsatt hele 7 jordmødre etter at de har vært fødselshjelpere for coronasmitte. Dette kobles til restriksjoner for fedre flest på sykehus, etter deres partner har født barn og fedre blir holdt unna mor or barn. Men bergens tidende fant ut at sykehuset ikke fortalte hele sannheten, og at for mye skyld kom på denne mannen. Fordi mor var også coronasmittet, noe ikke sykehusets kommunikasjonsavdeling opplyste om. Ingen av disse fikk vite om at sykehuset hadde omtalt dem.
Av Torill Henriksen, medier24
+ artikkel
En pris og klar innholdsstrategi har hatt god effekt på avisen og nå har avisen 25 000 abonnenter, sier redaktør Jon Trygve Hegnar. Flesteparten av abonnentene er digitale, men har hatt økning i papirabonnenter også. Har lykkes på nett og når flere enn før. Vil være best på børs og næringsliv. Opererer med kun en pris og øker ikke prisen for dem som vil ha avisa hjem på papir, slik andre konkurrenter gjør, viser Hegnar til.
” De siste årene har økonomi-stoff blitt mer attraktivt, og det har kommet flere konkurrenter, som FinansWatch på banen. Hegnar mener konkurransen fra både nykommere, og de store mediehusene som E24 og Dagens Næringsliv er sunn.”
6 Bergensavisen og Oppland Arbeiderblad felt i PFU for omtale av barn (m24.no)
Av Jan Magnus Weiberg-Aurdal, nyhetsredaktør
+ artikkel
Felt for brudd for god presseskikk, punkt 4.8, kalt for barnepunktet. PFU sier bl.a.”enkelte opplysninger skulle vært utelatt, som omtalen av at hun (påstått offer for overgrep)var navngitt i sosiale medier. ” og ” «Utvalget reagerer også på at BA opplyste om innholdet i en sms som omhandlet klager. Slik utvalget ser det, var omtalen unødig privat og av følsom karakter, sett i lys av omtaltes unge alder, jf. VVP 4.8»”
BA forsvarer sin omtale med å vise til anonymisering.
Overfor OA, det gjaldt en barnevernsak, skriver PfU ” «I dette tilfellet mener utvalget, vurdert opp mot VVP 4.8, at avisen gikk unødig langt i a? beskrive detaljer om saken og barnet. Spesielt sett i lys av søkbarheten pa? nett, mener utvalget dette er beskrivelser som kan bli belastende for barnet»”
OA viser også til anonymisering og at `kun kjente` kan identifisere vedkommende.
Min kommentar: Anonymisering mot noen persons vilje, er ikke alltid greit.
7 Konserndirektør slutter i Schibsted (m24.no)
Grünthal begynte i Schibsted i 2006. Han har hatt flere ledende stillinger, blant annet som administrerende direktør for Svenska Dagbladet, konsernsjef for Schibsted Sverige og leder for Schibsteds mediedivisjon.
Han er opptatt med, og arbeider med satsning på nye forretningsområder og vekstselskaper. leder i dag forretningsområdet Next. Slutter 1. juli
Medier24: ekstra
Av Even Hye T. Barka, medier24
– Temaet hun tar opp er kjempeviktig. Alle skjønner at det koster å skrive noe sånt, og jeg er imponert over viljen og motet hun viser for å få frem dette, sier Ljøstad til Medier24.
Min kommentar: hvorfor er det modig å fortelle om ubehagelige ting, der noen har tråkket over en grense med en, i offentligheten? Det burde være en selvfølge, er min mening. Det er tydelig at slike ting som meldinger journalisten fikk i sin innboks på sosiale medier som ” Blant annet skriver hun om en episode der hun ble oppringt og kontaktet på flere sosiale medier, etter å ikke ha svart en mann på meldingene hans på Facebook.” «Hva faen feiler det deg din feite blonde Oslohore? Blokkere noen som skriver til deg på face!» var blant meldingene hun fikk. Å motta slike meldinger er ganske hverdagslig, ifølge Ousdal.” , er langt over grensa. Ved å fortelle kan hun motvirke at andre menn sender liknende meldinger til andre.
2
Ap-politiker slakter Aftenpostens bildebruk: – Direkte lavmål (m24.no)
Av Even Hye T. Barka, medier24
Aftenposten får kritikk for billedbruk. Saken gjelder importsmitte, covid 19. ” – Her har de brukt et bilde fra Grønland med to stykker som har stilt opp i en annen sak. Det viser at de ønsker å lage et bilde av hem som reiser, uten at det er belegg for det, sier han.” ” Aftenpostens politiske redaktør, Kjetil B. Alstadheim, beklager bildebruken.
– Bildet skulle ikke vært brukt. Det var en feil, og da vi ble klar over den, rettet vi den opp så fort vi kunne, sier Alstadheim til Medier24.”
Min kommentar: Å velge et bilde tatt i en annen sak, med identifiserbare personer, til bruk i en negativ sak er en feil som må komme av fordommer mot utlendinger. Det kan ikke være noen annen grunn, fordi slikt er ikke lov, og Aftenpostens medarbeidere må vite om det. Bildet er endret, men saken vurderes å klages inn til PFU.
Av Endre Simonsen, M24
Finansieringen av fagbladet Journalisten endres.
” Sekretariatsleder i NJ, Hilde Tretterud, forklarer at endringene kommer etter diskusjoner om Journalisten er et gode for NJs medlemmer, eller for mediebransjen som helhet.
– Etter at Journalisten la ned papirutgaven har det vært en diskusjon om finansiering. Før var den et tydelig medlemsgode for NJs medlemmer. Nå er den et gode for alle i bransjen gjennom nettutgaven. Da har vi bestemt at det er innenfor å bruke noe vederlagsmidlene til å finansiere Journalisten, sier Tretterud til Medier24.
Frem til 2015 kom Journalisten i postkassen til NJ-medlemmene hver 14. dag.”
Inntil 2020 var det hovedsaklig medlemmer av Norsk Journalistlag som betalte for drift av Journalisten. Nå tilføres det også vederlagsmidler som vil gi journalisten bedre økonomi og nå ut til flere på nett. Hele bransjen bør være med å finansiere et fagblad mange har nytte av, der alle artikler er åpent på nett, ikke kun NJs medlemmer.
13.mars
1 +sak
Over halvparten av frilanserne har hatt inntektstap under pandemien: – Dramatisk (m24.no)
Av journalist i M24, Barka
Norsk Journalistlag presenterte nylig en undersøkesle som frelansjournalisters situasjon under pandemien og fant at så mange som 63% av frelanserne hadde fått tapt inntekt. NJ freelans lederen sier: ” – Ikke kutt i frilansbudsjettene. Vær så snill. Vi har frilansere og fotografer som gjerne vil jobbe, og som trenger det. Dette kan ikke bli en salderingspost.” Det mines også på om å bruke gjeldende satser for betaling av frelansere.
2
M24 erfarer: Gjengen bak Radioresepsjonen skal ha forlatt NRK til fordel for VG og Schibsted
Av flere journalister i Medier24
Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim i radioresepsjonen slutter i NRK og går over til VG og Schibsted. Kilder sier til medier24 at det har vært mye penger tilbudt for å få profilene til å skifte arbeidsgiver. Informasjonen om byttet er ikke bekreftet enda.
” Kort tid etter ansettelsen kom nyheten om at Schibsted lanserer sin egen podkastplattform som er integrert med teknologiplattformen Core News Product. Det gjør det enkelt for, for eksempel VG, å legge ved en artikkel til selve podkast – som er viktig for å få økt distribusjon. Det medførte også at man kan høre podkastene direkte i VG-appen.”
3 +sak
Klubbleder er bekymret for Polaris-oppkjøpet av Mentor Medier: – Frykter overstyring (m24.no)
Av flere journalister i Medier24
Polaris media blir største aksjeeier i mentor medier, med 12%. Inngår annonsesamarbeid for dagsavisen og mer bruk av Polaris trykkeri for mentor medier og strategisk samarbeid. Morgenbladet er del av mentor konsernet og er bekymret: Klubbleder i Morgenbladet, Jo T. Gaare, sier de er bekymret for fremtiden.
– Vår bekymring handler om to ting: Den ene går på hva dette gjør med mediemangfoldet i Norge, siden et oppkjøp som dette fører til mindre mangfold. Det andre går på Morgenbladets egenart og rolle i det nye konsernet, sier Gaare til Medier24.
Desto større konsern, mer overstyring, mener Gaare, og i Morgenbladet har de før hatt dårlige erfaringer der deres avis blir til en brikke i det større bilde, og det vises til at dagens Næringsliv overtok annonsesalget deres tidligere.
I Vårt Land er en mer optimistisk og i Dagsavisen håper en på at deres eget innhold med flere samarrbeidspartnere blir spredt til flere.
4 +sak
Av Weiberg-Aurdal, nyhetsredaktør M24
Disse 20 vil bli nyhetsjournalist hos NRK Vestfold og Telemark (m24.no)
11 kvinner og 9 menn har søkt, og alle søkerne blir offentliggjort I artikkelen, med nåværende stilling. Min kommentar: Jeg er overrasket over at søkerne blir offentliggjort i avisen.
5 Av Torill Henriksen, M24
NRK-journalist Annemarte Moland savner mer journalistikk fra utenfor Oslo (m24.no)
Spalten Min metode. Intervju med journalist i NRK Dokumentar- og samfunn, Annemarte Moland.Viktige egenskaper som journalist: Utålmodig, men seig. Og å ha galgenhumor for vanskelige saker med lett debrief. Viktig å lytte nøye og så ha gode oppfølgingsspørsmål som: hva mener du med det. En undervurdert kvalitet ved journalister er empati fordi en bruker mye tid på å følge opp kilder og kjempe for rettferdighet i saker. Ønsker media dekker mer av folk liv, virkelige liv hos stemmene som ikke så lett blir hørt.
6 +sak
Uenighet om musikkmangfoldet i NRK: –Her har dere en dårlig sak (m24.no)
Av Torill Henriksen, M24
“Norsk Komponistforening (NK) har klaget NRKs musikkprofil inn for Kringkastingsrådet. Klaget ble tatt som et helt eget punkt etter de andre klagesakene.
NK mener at NRK bryter sin egen NRK-plakat og ikke gir norske opphavere spillerom på plattformene.” Det ble uenighet om saken i kringkastingsrådet. NRK viser til medietilsynet som ikke har noen klager på mangfoldet, men noen rådsmedlemmer mener at NRK bør tenke mer nytt og ta til etterretning klagen til NK.
7 +sak Amedia gjør store endringer i konsernledelsen – skal ansette tre nye direktører (m24.no)
Av Weiberg-Aurdal, nyhetsredaktør M24
”De tre nye direktørene vil være en med ansvar for kommunikasjon og myndighetskontakt, samt en med ansvar for nyheter og abonnement og en med ansvar for annonse.
Alle tre stillingene vil bli lyst ut, og totalt vil Amedias nye konsernledelse bestå av åtte direktører, pluss konsernsjef Anders Opdahl.”
Amedia er et ikke-børsnotert selskap og særlig ny stilling for kommunikasjon og myndighetskontakt mener en er viktig framover. En ønsker en ledergruppe preget av mot og modernitet.
8.mars
1 Hovedsak + sak, av Barka M24
Facebook lanserer sitt program Accelerator i norden. Tilbyr mentorer til redaktører i Norge og i norden for å hjelpe til med digital omstilling. 400 000 kr gis i prosjektstøtte til hver enkel medie, i alt 15 skal velges ut i de nordiske landene, som deltar i programmet, der de produserer relevant innhold for ny digital virkelighet. Accelerator programmet er del av ledd i å bekjempe falske nyheter på facebook og å kunne generere inntekter til redaktørstyrte medier.
Facebook vil støtte nordisk journalistikk med millioner – sier dette er grunnen (m24.no)
2 + sak av Barka, M24
Om nyansatt nyhetsredaktør, Lars Håkon Grønning, i E24 sine visjoner: Kvalitetsjournalistikk og journalistikk som betyr noe. Må ha mer brukerbetaling for å ha nok muskler til å finansiere kritisk journalistikk i årene som kommer. Om innhold sier han: Mer om profiler i næringslivet, det grønne skiftet, karriere og ledelse. Ønsker å nå flere unge lesere, og kvinner.
Den nye sjefen mener to ting blir avgjørende for E24s fremtid: – Utrolig viktig (m24.no)
3 Av Henriksen, M24
TV2`s sportsreporter, Ernst A. Lersveen ble fratatt akkrediteringen under VM i Oberstdorf. Gjelder for hopp- og langrennsarenaen. Har filmet og forsøkt et intervju på et område han ikke fikk lov å stå.
Fratatt akkreditering i VM (m24.no)
4 + sak av Barka, M24
VG3 realitypodcast. Nye episoder hver fredag, følger 4 ungdommer på Molde videregående skole som alle vil bli skolens russepresident. Med podcasten vil de lage `virkelighetens Skam`, basert på deres yndlingsserie på NRK: Skam. Medier24 utfordrer produksjonslederen på at fokuset i første episode har vært på at det er viktig å være nr. 1, og svaret er at en vil vise flere sider ved ungdommene og at ting kan ble sagt på en tøff måte, men kan sies på andre måter i andre situasjoner. Ønsker å vise at ingen er perfekte. I serien blir Molde beskrevet som en by der rykter florerer lett, og det kan bli utfordringer om noen lyttere kan føle seg utsatt.
P3 lager sin første realitypodkast: – Ville lage virkelighetens Skam (m24.no)
5 + sak av Henriksen, M24
Sp`s Ola Morten Moe klager NRK inn for medieomtale. ” I et innslag 12. januar om klimasøksmålet fra flere miljøorganisasjoner, fortalte NRK Dagsrevyen at Senterpartiet-nestleder og tidligere Olje- og energiminister Ola Borten Moe, var kalt inn til høring fordi han hadde holdt tilbake informasjon for Stortinget, og fordi han visste at oljeletingen i Barentshavet kunne bli et tapsprosjekt i milliardklassen.” 2.mars kom NRK Dagsrevyen med en beklagelse, men Borten Moe er ikke fornøyd og klager NRK inn for brudd på flere punkter i vær varsom plakaten fordi han mener forutsetningene for NRKs beklagelse er feil.
Ola Borten Moe går videre med klage i PFU (m24.no)
6 av journalist, Henriksen
Om journalistiske metoder. Medier24s spalte: Min metode – der hensikten er å fortelle om journalisters metoder. Målfrid Bordvik, journalist i Bergens Tidende. Bordvik: egenskaper som er viktige for en journalist: nysgjerrighet og grundighet, systematikk i oppfølgingen lønner seg. Spør intervjuobjektet et helt uventet spørsmål utenfor tema, det fører ofte til en ny sak. Ha god fagkunnskap i møte med en kilde og vær god til å lytte. Av saker hun mener må snakkes mer om i mediene er psykisk helse.
7 + sak av Simonsen, Barka
Smittesporere mener ansatte ikke har blitt smittet på jobb. Går ikke utover tilbudet til publikum.
SISTE: Koronautbrudd hos NRK Østlandssendingen: Seks smittet (m24.no)
Tilleggssaker, blant nyeste 45
8 + sak Nærlingslivsjournalistikken er fortsatt litt for sidrumpa.
Om Elin Reitan, ny profiljournalist i E24 fra 6 april . Intervjuer næringslivsprofiler, gjerne innen finans. Vil fokusere på de unge.
9 + sak Vil ikke ha nye åpenhetsregler for pressen. Om profesjonelle kilder og andre kilder mediene bruker i saker. Hvor stor åpenhet bør det være? Mange vil være anonyme når de tipser pressen eller gir informasjon om en sak. Om en journalist mener noen, en fra PR bransjen f.eks. vil selge inn en sak, anonymt, så kan det være et varseltegn på at en ikke bør publisere, slik jeg leser artikkelen. Viktig at journalister selv er oppsøkende og velger saker, så en ikke blir `lurt inn`.
10 + sak Debattinnlegg. En appell til forbrukerjournalistene. «Pressens samfunnsoppdrag er å avdekke kritikkverdige forhold. Norske mediers omtale av ny forbrukerelektronikk viser derimot få spor av samfunnsoppdrag», skriver Øistein Eriksen. Viser til NRK serien Sløsersjokket.
11 Adresseavisens rutinerte gravejournalist, Lajla Ellingsen, er ansatt som graveansvarlig i Adresse avisen. Har vunnet flere priser. Har jobbet med undersøkende journalistikk i Trondheim i 20 år.
12 Forfatter og journalist innrømmer faktafeil, reviderer bestselger To søstre. Omtalt feil om fremmedkriger Bastian Vasquez’ død.
T H E E N D
Tidligere innlegg om Journalisten og Medier24:
https://debatt1.no/ny-spalte-pa-debatt1-norske-medier/
https://debatt1.no/journalisten-og-medier24-nyheter-og-medieanalyse/
