..og godt er det.
-Merkelig, sa min bestefar. Sammen med min far stod vi en marskveld i 1983 og kikket på de appelsingule kulene som seilte over himmelen i vest. Langt unna flyruter og satellittbaner. Jeg var 8 år og hadde sett mine første «ufoer» – som det het den gang.
Vi stod i 15 minutter og så de gule objektene seile over til fjellene i nordvest før kulda tvang oss inn i den lune husvarmen igjen. Det såkalte hessdalsfenomenet hadde da vært en nyhetssak i nesten to år.
Lite ante jeg som liten gutt at den vesle fjellbygda nord for Røros i Trøndelag skulle bli åstedet for en av de merkeligste og uforklarlige mysterier i moderne tid her i landet. Det var riktignok mye eventyr over bestefars revejakter og naturopplevelser oppunder fjellbandet hjemme, men at bygda og gården skulle ta naturmystikken inn i nærmest en ny dimensjon, det så jeg virkelig ikke for meg.
En kveld året etterpå ble jeg hentet hos en kamerat, det var midt på vinteren og vanligvis gikk jeg på ski mellom heimen min og hans, men denne kvelden ble jeg altså hentet. På vegen heim oppdaget min mor og jeg at et lys fulgte bilen, det var et godt stykke unna, men det føltes likevel noe uhyggelig at det stoppet når vi stoppet bilen. Dette gjentok seg flere ganger. Begge var vi nok lettet når vi kom av oss av gårdsvegen og ned på hovedvegen, for lyset forsvant.
Samme vinter kom et fenomenet over himmelen i vest mens pappa og jeg var ute for sjekke rypesnarene vi hadde ute. Det var i skumringen og stjernene tente sine lys over hodene våre. Det var mer blågrønt enn det jeg hadde sett før. Det hadde sin egen kurs, så ikke ut til å bry seg om oss, heldigvis. Men allerede da tenkte jeg at fenomenet kanskje var en del av naturen her oppe. At det følte seg like hjemme som rypa, kongeørnen, jerven og alle de menneskene som gjennom lang tid har følt en nærhet gjennom bruk av utmarka her.
Hessdalen er ei lita fjellbygd som ligger mellom 600-815 meter over havet. Det har vært bosetting her siden jernalderen. Vi vet ikke om bygda ble fraflyttet under svartedauen, men skriftlige kilder tyder på at det i hvert fall var bosetting her (igjen) fra tidlig på 1600-tallet. Gamle bygdebøker forteller om merkelige opplevelser folk har hatt i bygda her. Folk har hørt lyder i lufta de ikke har kunnet forklare. Og i mer moderne tid har folk opplevd mindre og større objekter som har skremt dem såpass at de ikke har villet fortelle om hva de har sett før mange år etterpå.
Det var de historiene vi fikk høre da fenomenet ble nærmest et daglig dags syn på 1980-tallet. Altså har det sannsynligvis vært her hele tiden.
Så hva er disse fenomenene? Det har pågått iherdig forskning i lang tid. Nye fenomener kan være et slags jordlys, en blanding av forskjellige stoffer/mineraler i luft og i bakken. Andre er fremdeles helt uforklarlige. Og det er her fremdeles, mange har også sett fenomenet i nyere tid, også jeg.
Når jeg står på akkurat samme sted som jeg så hessdalsfenomenet for første gang, er jeg glad for at det er noe i naturen vår som fremdeles er et mysterium. Vi behøver og undres over ting som er rundt oss. At det er noe som er uforanderlig og mystisk. At verden rundt oss i tider der er i ferd med å « erobre» Mars, fremdeles har noe uinnvidd å by oss. Slik som på stjernehimmelen over fjellbygda Hessdalen.
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn. Kjetil Folde er fast skribent på Debatt1.
Les mer: https://no.wikipedia.org/wiki/Hessdalen
Les flere innlegg fra Kjetil Folde:
https://debatt1.no/mindre-kunstig-lys-og-mer-stjernehimmel/
Selektiv naturkjærlighet? | Debatt1
Hvorfor jeg deaktiverte min Twitter-konto | Debatt1
Vil du skrive innlegg på Debatt1?
Velkommen!
Send til
Din mening gir mening!
