Om politisk korrekthet, spissformuleringer, hersketeknikker, merkelapper, det offentlige ordskiftet.
Alle som over tid har fulgt med i den politiske debatten, må ha lagt merke til den økende tendensen til å sette merkelapper på standpunkter og meningsmotstandere. En av disse merkelappene som brukes i utstrakt grad, er begrepet «politisk korrekthet».
Underforstått betyr det at den som beskyldes for politisk korrekthet i motstandernes øyne er del av «den kompakte majoriteten» som ikke evner å ha nye tanker, og uttrykket brukes alltid på en nedsettende måte overfor meningsmotstanderen. Det er med andre ord en type hersketeknikk som har til formål å ta definisjonsmakta over hva som er klokt, moderne, interessant eller verdt å høre på.
Det triste med denne måten å føre et offentlig ordskifte på, er at det dreper dialogen og skaper en polarisering som iallfall ikke tjener demokratiet. Demokratiets styrke er jo nettopp at det baserer seg på den enkelte borgers muligheter til å påvirke og på beslutningstakerne sine evner og muligheter til å veie opp mot hverandre ulike alternativ. Om dette skal fungere godt, må et minstekrav være at man har respekt for hverandres synspunkter og er villig til å lytte til motparten. Man må altså ikke være enig, men man må diskutere sak uten hersketeknikker som bruk av merkelapper.
Hva er det så som får denne merkelappen politisk korrekt i dag? Med fare for å glømme noe, er det standpunkter knytta til å advare mot klimaforandringer, forsvar av asylretten og menneskerettighetene, feminisme, et positivt syn på EU og globalisme, et grunnleggende forsvar for demokratiske strukturer og rettsstaten. Mot mange av disse ideene står ulike grupper som enten ut fra politisk avmakt eller en helt annen overbevisning har kasta overbord en del av de verdiene eller tankene som de tidligere nevnte sakene symboliserer. Noen ganger er dette uttrykk for populistiske eller sterkt nasjonalistiske ideologier, men vel så ofte er det løsrevet fra overordna tankemønstre.
Min hensikt her er å forsøke å vise det kontraproduktive for den demokratiske prosessen når man tar i bruk slike politiske merkelapper som «politisk korrekthet». Hva som er politisk korrekt, vil sjølsagt endre seg over tid, men det er utelukkende negativt dersom viktige demokratiske verdier som er nedfelt i grunnlov og folkerett blir offer for en degradering basert på en slik bruk av et merkelappsystem.
Jeg som misliker den nevnte merkelappen, er sikkert ikke bedre enn gjennomsnittet, og kan sikkert komme i skade for å gjøre liknende eller andre typer feil. Derfor er dette en påminnelse til oss alle om å vise raushet og åpenhet i det offentlige ordskiftet. La oss bryne standpunktene mot hverandre uten å sette merkelapp verken på synspunkter eller den som fremmer dem. Det er liten tvil om at sosiale medier bidrar sterkt til mye av den polariseringen som skjer i debattklimaet, med ofte korte innlegg og kommentarer med spissformuleringer. Men det er fullt mulig å bidra til å redusere denne polariseringen om vi forsøker å lytte mer og skyte litt mindre fra hofta.
Av og til er det lurt om orda har vært en tur innom både hjernen og hjertet før de sendes ut i det offentlige rom.
Fra redaksjonen. Innlegget er først publisert på https://arnejohanisaksen.wordpress.com/. Profilert Politikk og samfunn.
Vil du skrive innlegg på Debatt1? Vi søker flere skribenter! Send ditt innlegg til eller registrer deg på siden og publiser helt selv!
Velkommen!
