100 skrivetips for amatører #9

0
248
Fotografert av Ane Buck

Fra redaksjonen. Myriam H. Bjerkli er forelegger og forfatter. Innlegget er først publisert på hennes hjemmeside, bjerkli.wordpress.com/2019/11/23/100-skrivetips-for-amatorer-9/

Skrivetips #9

I skrivetips nr. 6 skrev jeg om dialoger. Eller rettere sagt, om å kutte vekk unødvendige adverb og adjektiver og avslutninger som «skrek hun» og «ropte han.» Men dialoger er selvfølgelig mye mer enn det rent tekniske:

Dialog er også ett av de viktigste instrumentene en forfatter har for å la leseren bli skikkelig kjent med karakterene.

Når vi får inn manus, ser vi veldig forskjell på hvordan folk skriver dialoger. Noen unngår dem nesten helt, det kan være side opp og side ned der forfatteren forteller hva folk har sagt, men aldri selv lar dem si det. Og det finnes flere hundre siders manus som nesten bare er dialog.

Mine første noveller var et godt – men dårlig – eksempel på det første. Jeg kunne skrive ti sider uten at personene snakket med hverandre i det hele tatt. De tenkte desto mer …

I dag er jeg forhåpentligvis blitt dyktigere, men fremdeles kan dialogene mine lide under at de er for stive og kunstige. Hvordan jeg prøver å unngå det, skal jeg komme tilbake til lenger ned.

Men først:

En genial forfatter kan gjøre litteratur av det aller meste, men hvis forfatteren bare gjenforteller det som er blitt sagt, blir det oftest tørt, kjedelig og oppramsende. Hvis det er altfor mye dialog, kan det fort bli slitsomt å lese. Det beste er (selvfølgelig) nesten alltid en mellomting.

Et ganske enkelt råd, er derfor: Gå inn i situasjonen. La oss høre hva som blir sagt gjennom personene som sier det. Men hvis det blir så mye at du hadde kjedet deg i virkeligheten, la leseren få en pause.

I skrivetips nr. 5 ba jeg dere «drite i sannheten». Det samme gjelder når vi snakker om dialog, og siden jeg akkurat har bedt dere om å «gå inn i situasjonen», skjønner jeg at det kan virke selvmotsigende. Dette er like fullt et råd jeg er helt overbevist om at er riktig:

Ikke skriv en dialog ord for ord akkurat slik den foregikk i virkeligheten.

Mange råder skrivende til å lytte til andres samtaler, for på den måten å lære hvordan folk snakker. Og det har absolutt noe for seg, et stykke på vei. Dialog er et fantastisk verktøy for å fargelegge personen din, gjøre ham eller henne levende, vise oss hvem hen er, hvilken «klasse» hen tilhører, hvordan humøret er. Hvor i landet hen kommer fra, hvor gammel, hva slags utdannelse han eller hun har. Alt dette kan vises i dialog. Hvis du aldri har omgåttes folk fra Oslo vest, så lønner det seg derfor absolutt å tyvlytte litt, dersom hovedpersonen din er nettopp derfra. Det samme hvis du skal beskrive en samtale mellom to på trikken i Oslo Øst, men selv kommer fra indre Telemark … Men likevel:

Det fungerer så godt som aldri å skrive det ordrett ned!

Når vi snakker, er vi nemlig altfor ofte både ukonsentrerte og ukonsekvente. Vi bruker småord, vi putter inn totalt uviktige bisetninger, vi skifter tema, vi gjentar oss selv til det kjedsommelige, vi avbryter, og vi lager totalt unødvendige lyder. Fredrik Skavlan, for eksempel, er vanligvis en velformulert fyr, men tenk deg å skrive en dialog akkurat slik han snakker? Leseren skulle fort bli lei hans mange ehhh, ehhh, ehhh -er… 😉

Også er det selvfølgelig / dessverre / heldigvis ingen regel uten unntak. Heller ikke her. Hvis du skal beskrive en utrolig vimsete eller distre person, kan nettopp bisetningene og avsporingene bidra til det. Men da har du brukt det bevisst, nettopp for å fargelegge personen.  Og straks du er bevisst hvor sterkt virkemiddel en dialog kan være – og hvor mye det kan fortelle leseren utover det som blir sagt med rene ord –  er du antagelig i stand til å heve manuset ditt mange hakk!

Og helt til slutt, jeg lovte å fortelle hva jeg selv gjør for å unngå altfor stive og kunstige dialoger. Det er egentlig en lett øvelse, om enn litt tidkrevende. Jeg ser for meg personene mine, prøver å late som om jeg er dem, også leser jeg det de sier høyt. Med tonefall og følelser. Prøv det gjerne selv!

Det er overraskende hvor mye bedre ørene kan være til å få med seg ting som ikke fungerer, enn det pennen er …

 

Fra redaksjonen. Profilert Litteratur. Innlegget er tilpasset D1. For å lese flere skrivetips av Myriam H. Bjerkli, se her https://bjerkli.wordpress.com/category/skrivetips/

Vil du skrive innlegg til denne spalten eller om andre emner, registrer deg på D1, https://debatt1.no/kom-i-gang-med-debatt1/, eller send ditt innlegg til så publiserer vi for deg!

Velkommen! 

Facebook kommentarer

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here