Å kommentere selv en brøkdel av desinformasjonen vestlige massemedier bedriver – ikke minst om utenrikspolitiske spørsmål – ville være å dømme seg selv til et sisyfosarbeid. Enkelte ganger blir desinformasjonen imidlertid så overveldende at man nærmest tvinges til å skrive en kommentar. Et slikt tilfelle er lederen Farlige signaler fra Moskva, publisert av VG 13. april 2021, som handler om den spente situasjonen i Øst-Ukraina. Den inneholder knapt noe annet enn fordreininger og fortielser.
”Russlands styrkeoppbygging og stadige brudd på våpenhvilen fører til uro og bekymring for hva som kan komme til å skje i det som er en uløst, væpnet konflikt i Europa.”
Her skapes det et inntrykk av at Russland uprovosert har foretatt en styrkeoppbygging som truer Ukraina. Sannheten er at den spente situasjonen vi i dag har i Øst-Ukraina, skyldes at man fra ukrainsk side – i strid med Minsk-avtalene fra 2015 – har oppmarsjert store mengder soldater og militært utstyr langs grensene til de russiskvennlige opprørsrepublikkene i Donbass. Den russiske styrkeoppbyggingen, som skjer på russisk territorium og følgelig er helt lovlig, er et svar på den ukrainske oppmarsjen.
”Mennesker i nærheten av konfliktsonen i det østlige Ukraina er naturlig nok bekymret for at krigen vil blusse opp.”
At befolkningen i Øst-Ukraina er redd for en storkrig er selvsagt riktig. Men det underslås at ukrainske regjeringsstyrker helt siden våren 2014 har ført krig mot befolkningen i Donbass ved daglig å bombe og beskyte bolighus og andre sivile mål. Dette har til nå kostet over 3000 sivile livet. Alle som har vært på opprørskontrollert territorium i Øst-Ukraina, vil dessuten vite at nesten alle ønsker at Donbass skal bli innlemmet i Russland på linje med Krim, og at mange er sinte på Putin og russiske myndigheter for at det ikke har skjedd.
”USAs utenriksminister Anthony Blinken advarer Russland mot å handle ’ansvarsløst eller aggressivt’.
Han sier det vil få konsekvenser. Tysklands kansler Angela Merkel har i en telefonsamtale oppfordret president Vladimir Putin om å trekke tilbake militære styrker fra grensen, for slik å bidra til avspenning.” Her underslås det at europeiske politikere, anført av Angela Merkel, heldigvis har en mer nyansert tilnærming til konflikten i Øst-Ukraina enn Biden-administrasjonen, og at deres hovedbudskap er at ukrainske myndigheter må oppfylle Minsk-avtalene, som tar sikte på å løse krisen i Ukraina ved hjelp av desentraliserende reformer.
”Men Putin snur situasjonen på hodet og mener det er Ukraina og vestlige land som øker spenningen.”
Her underslås ikke bare den ukrainske styrkeoppbyggingen mot opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina, men også Nato-landenes utplassering av 40 000 soldater og tusenvis av stridsvogner langs Russlands grenser, blant annet i de baltiske statene, denne våren.
”De siste dagene har flere talspersoner for Kreml omtalt massakrer under krigene på Balkan på 1990-tallet for å begrunne en mulig russisk intervensjon i Ukraina. En ’humanitær intervensjon’ kan bli nødvendig, heter det, for å hindre etnisk rensning av russisktalende i opprørsregionene Donetsk og Lugansk. Det vekker bekymring at Russland ser ut til å fabrikkere et trusselbilde som de kan bruke som påskudd for å krysse grensen med større militære avdelinger.”
At fremtredende russiske politikere har advart mot folkemord og massakrer i Øst-Ukraina og trukket paralleller til krigene på Balkan er riktig. Men dette skjer for å advare Kiev-regimet mot å angripe de russiskstøttede opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina. Selv har Putin sagt at et ukrainsk angrep på Donbass vil føre til en likvidering av Ukraina som stat.
”Putin kan se seg tjent med at vestlige land er usikre på hva som er hans hensikter.”
Putin har vært åpen og ærlig. Han har oppfordret Kiev-regimet til å løse krisen i Ukraina ved å oppfylle Minsk-avtalene, altså ved hjelp av politiske reformer. Samtidig har han gjort det klart at Russland vil gripe inn militært dersom Kiev-regimet går til angrep på opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina.
”Er det for å teste en ny amerikansk president?”
Er det ikke like mye Joe Biden som tester Putin ved å ta Ukrainas parti, samtidig som Nato-soldater utplasseres langs Russlands grenser?
”Eller er dette en advarsel til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som ønsker medlemskap i NATO?”
Her har VG faktisk rett. Et ukrainsk Nato-medlemskap er uakseptabelt for Russland, og oppmarsjering av russiske styrker på grensen mot Ukraina er en måte å markere dette på.
”Frie og demokratiske land kan ikke tolerere at en stormakt flytter grenser i Europa.”
Grenser har blitt flyttet i Europa, også i nyere tid. Det er tilstrekkelig å minne om Nato-landenes bombekrig mot Serbia i 1999 og forvandlingen av Kosovo til noe de vestlige landene hevder er en selvstendig stat – med fordrivelse av 300 000 kosovo-serbere som resultat. Utenfor Europa har det VG betegner som frie og demokratiske land, anført av USA, ved folkerettsstridige angrepskriger og støtte til terrorisme ødelagt flere stater og drept hundretusener av mennesker. Det er tilstrekkelig å minne om ødeleggelsen av Irak, Libya og Syria.
”Vi må fortsatt støtte Ukrainas suverenitet.”
Det farligste i dagens situasjon er å gi Kiev-regimet inntrykk av at det vil få vestlig støtte i en eventuell krig med Russland. Det vil kunne utløse et ukrainsk angrep på opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina, med en russisk militær intervensjon som følge. I en krig med kjernevåpenmakten Russland vil Ukraina bli stående alene, og resultatet vil trolig bli Ukrainas utslettelse som stat. Ansvarlige europeiske politikere bør gjøre det klart for Kiev-regimet at ingen ønsker en atomkrig i Europa, og at Ukraina ved et angrep på opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina vil måtte forholde seg til Russland på egen hånd – akkurat som Georgia, som trodde det hadde amerikansk støtte, etter angrepet på Sør-Ossetia i 2008 ble nedkjempet av den russiske krigsmakten uten at noen kom landet til unnsetning.
”Det var Russlands anneksjon av Krim, og russisk innblanding i Øst-Ukraina, som førte til den mest alvorlige forverringen i forholdet til vestlige land siden Den kalde krigen.”
Krims gjenforening med Russland – som i likhet med den norske løsrivelsen fra Sverige i 1905 skjedde ved en fredelig folkeavstemning – og opprøret i Øst-Ukraina var et svar på det vestligstøttede statskuppet i Ukraina i 2014. Ikke bare blandet USA og andre vestlige land seg grovt inn i Ukrainas indre affærer, men de vestlige landene ignorerte også tilsidesettingen av en avtale – garantert av den tyske, franske og polske utenriksministeren – om samlingsregjering og fremskyndet presidentvalg. Dagen etter undertegnelsen av avtalen besatte opposisjonen parlamentet og andre offentlige bygninger og tvang president Viktor Janukovitsj til å flykte for livet.
”Russland kan slutte å rasle med sablene og heller bidra til en politisk løsning der sikkerheten og rettighetene til russisktalende ukrainere blir ivaretatt.”
Her blir VG-lederen så falsk og hyklersk at det blir direkte kvalmende. VG, som tross alt har en utenriksredaksjon, må være klar over at dagens ukrainske makthavere har vedtatt en mengde lover om tvangsukrainifisering og bekjempelse av russisk språk og kultur. Eller hva med drapene på kritikere av dagens ukrainske regime, som den russiskspråklige journalisten Oles Buzina? Hvordan skal Russland forsvare sikkerheten og rettighetene til russisktalende ukrainere under slike forhold?
”For å løse en fastlåst situasjon må Putin ta et skritt tilbake. Det står i hans makt å hindre en farlig opptrapping i Øst-Ukraina.”
Det turde være åpenbart at Putin ikke er den eneste som må ta et skritt tilbake for å forhindre en opptrapping av krisen i Ukraina og en mulig ukrainsk-russisk krig.
VG-lederen kan ikke karakteriseres som noe annet enn en studie i manipulasjon. Årsaken til krisen og oppløsningen i Ukraina, det vestligstøttede statskuppet i 2014, forties. Den utløsende årsak til dagens spente situasjon, Kiev-regimets utplassering av store troppestyrker langs grensene til opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina, forties. Kiev-regimets nærmest daglige bombardering av sivile mål i Øst-Ukraina og drap på over 3000 sivile forties. Undertrykkelsen av russisk språk og kultur i Ukraina forties. USAs interesse av å fremprovosere en ukrainsk-russisk konflikt eller krig for derved å forverre forholdet mellom EU og Russland, å stanse Nord Stream 2 (gassledningen fra Russland til Nord-Tyskland) og å frembringe nye antirussiske sanksjoner, forties. Og det forties at Europa dermed har et eget ansvar for å forhindre en ukrainsk-russisk krig, og at det beste tiltaket for å bevare freden vil være å overbevise Kiev-regimet om at det vil bli stående alene i en eventuell konflikt med Russland.
At vestlige massemedier demoniserer Russland er farlig, ikke minst under en krise som den vi nå opplever i Øst-Ukraina. Man kan like eller mislike Russland, men ingen burde ønske seg en gjentakelse av det georgiske scenariet fra 2008 midt i Europa. Og det kan bli resultatet dersom antirussiske vestlige massemedier og oppisking av antirussiske holdninger får Kiev-regimet til å tro at det vil få europeisk støtte i en krig med Russland.
Først publisert på min blogg, under tittelen nistadblog/2021/04/14/vg-desinformerer-om-ukraina/
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn.
Mer relevant lesing:
Innlegget er publisert i sin helhet, offentlig, på https://www.facebook.com/b.d.nistad, 14.4.21, og en kan lese og bidra i diskusjonen i kommentarfeltet. På Debatt1 kan du også kommentere innlegget, se nedenfor.
3.4.21. www.nrk.no/urix/okende-spenning-rundt-konflikten-i-ost-ukraina
https://www.nrk.no/nyheter/konflikten-i-ukraina/oversikt over hendelser
https://steigan.no/2021/04/etterretningsveteraner-i-usa-til-biden-unnga-krig-i-ukraina/
