Viktige avgjørelser skal snart tas for villreinen. Den gjenværende stammen i Nordfjella er allerede under sterkt press fra statlig vinterjakt, og villreinen på Hardangervidda risikerer det samme neste vinter.
Mattilsynets metode
Rådene fra den lokale forvaltningen er å kartlegge under ordinær jakt og over flere år, og ikke ta ut et uforsvarlig høyt antall voksne bukker på kort tid. Men Mattilsynet ønsker det motsatte – de vil ha rask friskmelding av villreinen og høy utskyting av voksen bukk, og varsler vinterjakt også på Hardangervidda dersom de ikke får nok CWD-prøver.
Enda vet man ingenting om hvordan CWD oppstod i Nordfjella. Det er ulike teorier, som at den kan komme fra sau med skrapesyke eller oppstå som en mutasjon i hjernen på villreinen selv. Man vet ikke når smitten oppstod eller om varianten på villrein har det samme smittepotensiale som varianten på hjortedyr i USA. Etter 50 år med sykdommen i Nord-Amerika er forekomsten fortsatt forholdsvis lav de fleste steder, og bare et fåtall dyr i gangen viser symptom på sykdommen.
Til tross for all usikkerhet om opprinnelse og forekomst, saneres store fjellområder etter samme mønster som gårder der det er påvist sykdom – nedslakting og karantenetid, før gjeninnføring av ny besetning. Men i motsetning til gårder som kan stenges av er fjellområdene åpne, med høy trafikk av ville dyr, beitedyr og mennesker.
Dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven setter klare begrensninger for de pågående og planlagte tiltakene. Per i dag er det ingen smittesituasjon som tilsier at man i kartleggingsprosessen kan skyve dyrevelferdshensyn til side, herje med villreinen i vinterfjellet og skyte ut dyr som har en viktig funksjon i flokken. Mangel på voksne bukker kan føre til seinfødte kalver, høyere kalvedødelighet og svekkelse av stammen, med redusert motstandskraft mot sykdom og redusert overlevelsesevne. Alt dette vil påvirke dyrevelferden i uoverskuelig fremtid.
Mattilsynet og Miljødirektoratet har så langt kjørt sitt eget løp, uten hensyn til protester fra den lokale villreinforvaltningen og fra samfunnet ellers. Det er viktig at de stoppes. Nordfjella er allerede mer eller mindre ødelagt. Det samme kan skje på Hardangervidda. Det som så langt tyder på å være en frisk stamme kan bli rasert på grunn av hastverket med å kartlegge – en kartlegging som bør skje over tid, ikke forhastet og panikkartet i løpet av en høst og en vinter.
Mattilsynet skriver at det haster med å avklare smittesituasjonen for å kunne sette inn tiltak så fort som mulig. Deres metode ved sykdomsutbrudd på husdyr er sanering, og dette har de nå overført til naturen. Det er grunn til å være bekymret.
Behov for miljø- og dyrevernorganisasjoners arbeid
Det er også grunn for miljø- og dyrevernorganisasjoner å komme på banen. Vinterjakt er en ekstrem påkjenning for dyr som i utgangspunktet lever under ekstreme forhold. Forstyrrelser, motorisert ferdsel og jakt vinterstid kan føre til at dyr tærer opp livsnødvendige fettreserver, det påvirker overlevelse og evne til å bære frem kalver, og stress kan få simler til å kaste kalven. Villreinen er utryddet flere steder i Norge, og i Sør-Norge er det bare villrein igjen i deler av fjellområdene hvor de opprinnelig hadde tilhold. https://www.miljostatus.no/
Vi er nasjonalt og internasjonalt forpliktet til å ta vare på villreinen. Den er oppført på global rødliste som sårbar – truet av klimaendring, marginale leveområder og menneskelige forstyrrelser.
Villreinen har gjennom tusener av år med evolusjon utviklet sterke gener. Disse genene vil myndighetene skyte ut for å sikre flest mulig CWD-prøver på kortest mulig tid. Dette er uforsvarlig og setter villreinens fremtid på spill. Villreinens gener må bevares, ikke raseres.
Jenny Rolness
https://dyrenesrett.com/
Forrige innlegg: https://debatt1.no/mattilsynet-er-mye-farligere-for-hjortedyr-enn-skrantesyke/
Fra redaksjonen. Profilert Valg 2019, Politikk og samfunn. Forsidebildet har vi lagt til, og er tatt i Denali nasjonalpark i Alaska.
