Valganalyse | Mai 2021. Ap, Sp, SV får 89 mandater

Innledning

Analyse av opinionsundersøkelser og meningsmålinger for politiske partier, mai måned. Stortingsvalget avholdes mandag 13. september i år. I 2017 var valgdeltakelsen 78,2%. Av i alt 169 mandater som skal velges kreves det 85 for å danne flertall.

Elitevaksinen

Regjeringens beslutning om å fordele 500 vaksinedoser til såkalt samfunnskritisk nøkkelpersonell, deriblant til Stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer, har skapt stor debatt og mye medieoppmerksomhet den siste uka i mai. Denne «vaksine-stormen» blåser nok relativt fort over, men er neppe noen god borgerlig valgopptakt.

KrF over sperren

Opinionslyspunktet for dem er at KrF så vidt har krabbet over sperregrensen i mai. Abort og kontantstøtte har igjen blitt aktualisert via andre partiers vedtak denne landsmøtevåren. Det har synliggjort at KrF skiller seg ut på disse feltene – noe som er bra for partiets velgermobilisering. Så får vi se om dette kun er et midlertidig blaff, eller om partiet nå vil se 4-tallet mer jevnlig.

Også V løfter seg noe og er nærmere sperren nå enn i april. H noterer sin fjerde måned på rappen med nedgang siden 25,6-toppen i februar. Frp opplever derimot sin tredje måned på rad med framgang og ser tosifret oppslutning for første gang i 2021.

Opposisjonen

På opposisjonssiden har Ap nå et klarere grep om å være landets største parti, selv om avstanden ned til H ikke er mer enn ett prosentpoeng. Sp er i nedgang i det korte bildet, men ser likevel 16-tallet. SV har gått fram i alle måneder etter februar og har 8-tallet inne. Både R og MDG slåss rundt sperregrensen. MDGs tall spriker mye på mai-målingene; fra 5 til 2. «Andre» ligger rundt 3. Demokratene og Pensjonistpartiet er trolig størst av disse, men det er vrient å måle oppslutningen om de minste partiene på en god måte.

Nedenfor finner du gjennomsnittstall for de ulike partiene fra de seks målingene som til nå er publisert i mai, samt tilsvarende tall for alle tidligere måneder i 2021 og valgresultatet i 2017.

Høyre mister flere mandater?

Høyre har sett ut til å kunne beholde omtrent alle mandater de vant i 2017, men nedadgående tendens de siste ukene gjør at stadig flere mandater ligger utsatt til. Oslo, Vestfold, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark er seks av de mest aktuelle kretsene der H kan gå på minus.

KrF ligger etter mine mandatberegninger, basert på ovennevnte nasjonale snittnivåer, lokale målinger og valghistorikk, an til tre distriktsmandater i hhv. Rogaland, Hordaland og Vest Agder, samt fire utjevningsmandater.

Frp har pt. åtte i minus og kan ryke på mandattap i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Aust-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland.

Rødgrønn side

Rødt er inne med tre distriktsmandater. To fra Oslo og ett i Akershus. De kan også kapre fire eller fem utjevningsmandater. MDG har tre distriktsmandater inne: To i Oslo og ett i Akershus. Og ligger nært til i Hordaland. SV ligger an til å øke sin mandatbeholdning fra 11 til 15 og kan plusse i Oslo, Hordaland, Vestfold og Møre og Romsdal.

Sp har tidligere i år ligget an til å plusse med ett mandat i omtrent alle landets 19 valgkretser. Nå har de «bare» +13 inne: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark.

Ap synes å være i ferd med å redusere tapene noe, men ligger fortsatt sju i minus på mine tall. Akershus, Buskerud, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark er disse sju i øyeblikket.

100-69 rødgrønt

Den borgerlige blokken, definert som H, Frp, KrF og V, har 40,3 prosent oppslutning. De bør nok øke minst sju prosentpoeng for å beholde sitt stortingsflertall. De rødgrønne, i betydningen Ap, Sp, SV, MDG og R, har 57 prosent inne og kan tillate seg å tape rundt ni prosentpoeng og likevel vinne flertallet.

Blokkstillingen er 100-69 i rødgrønn favør når MDG og R inkluderes i blokken. Tas de ut, så har Ap+Sp+SV 89 mandater. Det er fire mandater mer enn de trenger for å få flertall. Dette flertallet er dog skjørt, for her skal det heller små velgerforskyvninger til før de må ha MDG og/eller Rødt med for å utgjøre flertall.

Stabilitet

Velgermassen virker ganske så stabil for tiden, selv om det bak disse relativt små netto endringene skjuler seg interessante og større brutto bevegelser mellom partiene. Erna Solberg og co må fram og score flere mål i valgkampen for å utjevne det rødgrønne forspranget. Riktignok har både KrF og V nå sperren i mer realistisk rekkevidde, men et noe underkommunisert poeng er at dette ikke holder for de borgerlige – både H og Frp må i tillegg løfte seg markant for å utligne forspranget.

 

Fra redaksjonen. Profilert Valg 2021.

Svein Tore Marthinsen analyserer valgmålinger og bidrar jevnlig på Debatt1. Marthinsen utgir analysebrev om valg og politikk hver fredag, dette innlegget er et utdrag av analysebrev nr. 22, 2021. Alle som vil kan abonnere på ukesbrevet og støtte Marthinsens arbeid, ved å vippse til 92237487 (500 kr, helt år – 300 kr, halvt år) og oppgi e-post.

Se også flere analyser under Forfatter her på D1. 

 

Vil du skrive om valg eller om andre emner,

Velkommen!

Send ditt innlegg til , eller registrer deg på siden og publiser helt selv.

Din mening gir mening!

Facebook kommentarer
Forrige artikkelFugleinfluensa: Utendørs fuglehold er løsningen
Neste artikkel100 skrivetips for amatører #16: LES – LES – LES!
Statsviter. Forfatter og foredragsholder. Spesialområder: valganalyse, sosial kommunikasjon og demokrati. https://foredragsformidling.no/svein-tore-marthinsen/

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here