Sysselsettingstall for norskfødte barn av innvandrerforeldre bør ikke mørklegges

Sysselsettingsprosenten for ikke-vestlige andregenerasjonsinnvandrere utvikler seg negativt etter fylte 40 år. Man kan ikke lukke øynene for de faktiske sysselsettingstallene.

0
1545

Sysselsettingsprosenten for ikke-vestlige andregenerasjonsinnvandrere utvikler seg negativt etter fylte 40 år. Man kan ikke lukke øynene for de faktiske sysselsettingstallene i den hensikt å opprettholde egne illusjoner om at disse barna er så godt som fullt integrert i arbeidslivet. Det løser ingen integreringsproblemer, verken for innvandrerbarna selv eller samfunnet.

SSB-forskerne Holmøy og Strøm skrev i Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring (SSB Rapporter 15/2012) i abstrakt side 6: «Dersom den ekstra innvandringen er forbigående i stedet for permanent, modifiseres forskjellene mellom de langsiktige effektene av økt innvandring fra ulike landgrupper. Det skyldes at innvandrernes etterkommere gradvis vil øke sin andel av det befolkningstilskuddet som genereres av økt innvandring, og forutsetningen om at alle etterkommerne har samme atferd som ikke innvandrerne [uthevet av meg]».

De visjonære
Tidligere statsråd (H) Kristin Clemet skrev på sin blogg Innvandring og integrering – en kommentar til Jon Hustad 4.6.12: «Det SSB har regnet på, er hvor lønnsomme arbeidsinnvandrernes barn og barnebarn blir for offentlige kasser, dersom arbeidsinnvandrerne blir i Norge. SSB legger til grunn at etterkommerne blir «perfekt» integrert og derfor blir akkurat som oss innfødte [uthevet her]».

Clemet kan for så vidt finne støtte for sin tolkning i sammendraget, men ikke i utredningen på side 10, sitat: «Virkningene per ekstra innbygger av en gitt engangsinnvandring fra ulike landgrupper konvergerer imidlertid etter hvert som det går mange tiår. Årsaken er at befolkningstilskuddet i økende grad vil bestå av etterkommere som per forutsetning har den samme økonomiske atferd som ikke-innvandrerne, når man kontrollerer for kjønn og alder. Denne diskutable forutsetningen om etterkommernes atferd gjelder i alle beregningene av endringer i innvandringen [uthevet av meg]».

I Dagsnytt 18 NRK 17.11.14 mente Clemet at integreringen går «ganske bra».

Sigrun Aasland fra tenketanken Agenda sa på NRK 1 Verdens rikeste land på TV (25.5.2016) min. 15.40: «Vi kan si mye om hvem som kommer inn til landet og hvor raskt vi klarer å få dem i jobb og inn i samfunnet. Men andregenerasjonsinnvandrere i Norge gjør det veldig veldig bra. Det tenker jeg sier noe om samfunnsmodellen vår».

Statistikkens objektive fakta
Holmøy og Strøm tar til ordet for at andregenerasjonsinnvandreres sysselsetting må kontrolleres for kjønn og alder. Problemet er at ingen av SSBs offisielt publiserte sysselsettingstall er aldersjusterte. Resultatet er at sysselsettingsprosentene for hele gruppen av de norskfødte barna av to utenlandske foreldre i alderen 15-54 år blir altfor lave, se andre og tredje søylesett, under. Forklaringen er at så mange som 63 % av de bosatte barna befinner seg i aldersgruppen 15-24 år, hvorav mange er i en utdannelsessituasjon og har derfor lav sysselsettingen. Til sammenligning er andelen av bosatte med norsk opprinnelse bare 18 %.

Etter at norskfødte sysselsatte barn av innvandrerforeldre fra Asia, Afrika og Asia (omtales her som «den tredje verden») fordeles aldersmessig likt som i majoritetsbefolkningen (etniske nordmenn + andregenerasjonsinnvandrere), vil likevel sysselsettingsprosenten være 14,5 % lavere, se stiplet linje på første søylesett, over. Holdes de norskfødte innvandrerbarna utenfor, økes forskjellen til 14,7 %

Det aldersjusterte søylediagrammet for de norskfødte barna med vestlige innvandrere inkl. Øst-Europa, viser at sysselsettingen er 7,2 % svakere enn i majoritetsbefolkningen. De bosatte andregenerasjonsbarna fra den tredje verden i alderen 15-39 år utgjør 83 % av alle etterkommerne, mens de vestlige andregenerasjonsbarna, 40-74 år, utgjør 88 %. Sysselsettingen blant de vestlige andregenerasjonsbarna, 40-54 år, er 81 %, og sysselsettingen blant de 413 bosatte norskfødte barna i samme aldersklasse med foreldre fra den tredje verden er bare 72,6 % (aldersjustert 71,4 %). Mens de vestlige barna i samme årsgruppe ligger 4,4 % under majoritetsbefolkningens sysselsetting, kommer de ikke-vestlige helt ned i  -14,3 % (aldersjustert -15,7 %).

En populasjon på 413 bosatte er relativt liten, men den gir likevel klar statistiske signifikans med en kritisk verdi 0,025: 1,96*kvadratroten av [0,714(1-0,714)/413] = 0,04358.
Konfidensintervallet ved 95 % blir da [0,714+0,04358= 0,7576], og [0,714-0,0435= 0,6704]. Følgelig er det 97,5 % sannsynlighet for at sysselsettingen vil være på 75,8 % eller lavere, dvs. minst 10,6 % lavere sammenlignet med majoritetsbefolkningens på 84,7 %.

SSBs sysselsettingstall for 4. kv. 2015, publisert 8.6.2016, viser bare en samlet sysselsettingsprosent for de eldste alderskategoriene mellom 40 og 74 år. Disse tallene legger ikke grunnlag for å lage noen nøyaktig prognose over utviklingen. Min spesialbestilte sysselsettingsstatistikk for 2015 baserer seg ikke på de offentlig publiserte, men på såkalte «mikrodata» med spesifikasjoner for aldersgruppene 40-54, 55-66 og 67-74 år. Mikrodataene er svært viktige og burde ha vært tilgjengelig på nettet, slik de var/er for 4. kv. 2001.

Avslutning
Det vil være synd om man i årene framover skyver integreringsproblemene under teppet. Etter hvert som en voksende andel av de bosatte norskfødte innvandrerbarna med ikke-vestlig opprinnelse kommer inn i den mest yrkesaktive perioden, 30-54 år, vil problemene uungåelig komme til overflaten. Det beste er å ta tak i problemene i dag.

En aldersjustert underbeskjeftigelse på 14,5 % for hele gruppen av norskfødte ikke-vestlige innvandrere, 15-54 år, må regnes som betydelig, og kan ikke karakteriseres som «ganske bra». Ved å underkommunisere at det eksisterer et integreringsproblem i yrkeslivet, blir det vanskelig å sette i verk særskilte tiltak for å hjelpe disse barna både på grunnskolen, videregående og eventuelt i høyere utdanning, og så videre inn i arbeidslivet. Og ikke minst viktig, det må fokuseres mer på kampen mot diskriminering og kjønnskonservative holdninger i arbeidslivet. På den måten vil innvandrerbarna trives bedre på jobben samt føle seg ønsket og respektert. Dette vil øke motivasjonen for å stå i arbeid til de er 70 år. Avslutningsvis skal det ikke underslås at det er mange hardtarbeidende ikke-vestlige andregenerasjonsinnvandrere i viktige yrker som leger, farmasøyter, advokater, journalister osv. og som er 100 % integrerte i samfunnet, men disse yrkesaktive løser ikke problemene til de som faller utenfor samfunnet.

Facebook kommentarer
Neste artikkelSolen er på vei opp
Født 1958. Postskolen trinn III 1986, tilsvarende 2-årig distriktshøyskole økonomisk/administrativ linje. Kompetanse: juss, statistikk og utredning.

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here