Den 25. mars holdt Vladimir Putin en tale til nasjonen i anledning den globale corona-epidemien. Bortsett fra på ett punkt – nemlig at de rikeste må være med på å betale for tiltak knyttet til corona-utbruddet – atskilte talen seg i liten grad fra talene andre statsledere har holdt for å mane til kamp mot corona-trusselen. Se Putins tale dubbet til engelsk her. Første prioritet er bevare liv og helse og å beskytte utsatte befolkningsgrupper, erklærte Putin. Deretter takket han helsearbeidere for deres modige og selvoppofrende kamp mot corona-viruset. Og han oppfordret befolkningen til å følge myndighetenes råd og påbud, og understreket at det tryggeste man kunne gjøre for å beskytte seg mot corona var å holde seg hjemme. Etter denne innledningen lanserte presidenten en serie med tiltak knyttet til corona-situasjonen:
Fra 28. mars til 5. april vil alt, bortsett fra livsviktige virksomheter, holdes stengt, samtidig som de ansatte får full lønn. Full utbetaling av sosiale goder i de kommende 6 måneder uten at det er nødvendig å innlevere ny søknad om dette. Utbetaling av 5000 rubler utover ordinær barnetrygd for alle barn under 4 år i 3 måneder. Heving av støtten til arbeidsledige. Utsettelse av tilbakebetaling av lån uten tilleggskostnader. Bankerottmoratorium. Utsatt skatteinnbetaling for små og mellomstore bedrifter i 6 måneder.
Som bidrag til å finansiere disse tiltakene erklærte Putin at det skulle innføres 15 prosent skatt på kapitaleksport, og at kapitalinntekter over 1 million rubler skulle beskattes med 13 prosent, altså like hardt som lønnsinntekter. Hvorvidt disse tiltakene er tilstrekkelig for å forhindre masseutbredelse av corona og store skader for befolkning, økonomi og næringsliv – og ikke minst hvorvidt den russiske staten har et helsevesen og økonomiske ressurser til å håndtere corona-krisen – er vanskelig å si. Russland har den fordelen at myndighetene tidlig tok corona-trusselen på alvor, blant annet ved allerede 30. januar å stenge grensen mot Kina. Resultatet er at Russland, et land med 146 millioner innbyggere, i dag bare har et par hundre registrerte corona-tilfeller. Faren for at corona-viruset skal komme ut av kontroll, særlig i storbyene, er like fullt opplagt til stede.
At én ukes nedstenging av alt, bortsett fra livsviktige virksomheter, vil være tilstrekkelig for å få corona-situasjonen under kontroll virker lite sannsynlig. I likhet med andre land vil Russland sannsynligvis måtte belage seg på en langt mer langvarig nedstenging, ikke minst av storbyene, med de belastninger dette vil måtte medføre for befolkningen og økonomien. Det at Putin peker på tiltak som skal vare 3–6 måneder, tyder på at russiske myndigheter har innsett dette.
Selv med de betydelige finansielle reservene olje- og gasseksportøren Russland har og den bebudede skattleggingen av kapitaleksport og kapitalinntekter vil Putins krisetiltak utgjøre en betydelig belastning for den russiske staten og russisk økonomi, ikke minst relatert til dagens lave oljepris. Å knytte innføringen av skatt på kapitaleksport og kapitalinntekter til corona-krisen var trolig klokt av Putin. Mektige næringsinteresser vil i dagens situasjon knapt ha mulighet for å protestere mot de nye skattene, som selvsagt vil kunne videreføres etter at corona-situasjonen har kommet under kontroll. De nye skattene vil gi staten sårt tiltrengte inntekter. Og ikke minst vil vanlige mennesker sette pris på at de rikeste vil måtte ta sin del av regningen når landet befinner seg i en vanskelig situasjon.
Den annonserte beskatningen av kapitaleksport og kapitalinntekter minner faktisk om en mye omtalt hendelse under finanskrisen i 2008–09, nemlig sammenstøtet mellom daværende statsminister Putin og oligarken Oleg Deripaska. Vinteren 2009 stengte Deripaska en sementfabrikk på et småsted utenfor St. Petersburg. Dette utløste protester og en blokkering av motorveien til St. Petersburg. Og i denne situasjonen tvang Putin på et tv-overført folkemøte Deripaska og andre næringslivsledere til å undertegne en erklæring der de lovet å få i gang produksjonen igjen og å utbetale utestående lønninger. Denne type opptreden der Putin fremstår som den gode tsar – eller sovjetiske kommissær – som setter de rike og mektige på plass, er noe brede befolkningsgrupper utvilsomt setter pris på.
Først publisert på
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn.
