Propaganda og sensur i klimadebatten

I det gamle Sovjet ble beslutninger i samfunnet tatt av makthaverne. Dersom man ønsket å diskutere eller opponere mot slike vedtak, resulterte det som regel i represalier og sosial utfrysing. På denne måten bygde makthaverne konsensus, enighet. Dette resulterte i et dårlig fungerende samfunnsmaskineri, og en presse som stort sett bare skrev det makthaverne ville den skulle skrive. Problemet var at pressen etter hvert var så ensrettet, at om det skjedde noe nytt som kunne gjenspeiles negativt på regjeringen, ble ikke nyheten dekket i massemedia, eller den ble i det minste kraftig kraftig forvrengt. Dette hanglet og gikk på et vis helt til ulykken i Tsjernobyl . Da ble hjelpearbeidet kraftig forsinket fordi informasjonen om ulykken ble forvrengt underveis til Moskva.

Vi har erfaring med norsk, statlig sensur i samband med de sovjetiske prøvesprengningene av atomvåpen på 60-tallet. Alvorlighetsgraden av radioaktivt nedfall i Finnmark ble ikke tilbørlig offenliggjort – sannsynligvis for ikke å skape panikk i befolkningen.

Politikere i den vestlige verden har i de senere år delvis fått i stand en tilsvarende, betenkelig mekanisme når det gjelder klimadebatten. Gammelmedia, dvs. aviser og fjernsyn, har stadig gått ut med at vitenskapen er avgjort, der er konsensus. Merkelig det, for på internett har debatten gått videre med stor intensitet. Norske aviser tillater også denne internettformen for meningsutveksling, men stort sett bare der. Papiravisene og fjernsyn har eksempelvis ikke hatt noen dekning av Climategate-skandalen. Tilfeldig? Ville ikke oppegående journalister prøve å dukke ned i en slik materie? Det virker i alle fall som om at de største mediahusene i Norge har vært underlagt strenge restriksjoner på hva som skulle slippe ut av slikt klimastoff! Her har nok noen redaktører/redaksjoner samsnakket.

Kravet til en balansert dekning av stoffet har i klimsammenheng blitt redefinert i den norske medieverden. «Balansen» består nå i å la det såkalte flertallet av forskere bestemme spillereglene. Man bryr seg ikke om skandalene som de sentrale klimaforskerne har vært innblandet i. Man bryr seg ikke om feilinformasjonen og overdrivelsene fra klimapanelet og noen sentrale klimaforskere. Man tar ikke opp bevisene for feilaktig og oppdiktet bruk av statistikk for å generere truende klimagrafer (hockey-køllegrafen). Man bryr seg engang ikke om kritikken fra mange av verdens mest fremragende forskere innenfor et bredt spekter av fagområder som kan være relevant i klimasammenheng.

Det journalister flest ikke skjønner, er at konsensusargumentet ikke er et logisk holdbart argument innenfor naturvitenskap. Det er argumentasjonen for og mot hypoteser, måling og etterprøving av disse, som teller. Det er her CO₂-hypotesen faller igjennom, uten at media tør å røre ved dette faktum.

De norske politikerne ser ut til å ha blitt forblindet av sin egen oppdragsforskning i den grad at de faktisk ser ut til å tro på denne «konsensusen». De har helt klart ikke lest sin vitenskapshistorie. De har falt i Lysenkoismefella!

Klima- og forurensningsdirektoratet hadde i 2010 denne skremselsgrafen liggende på hjemmesiden sin:

Fig. 1

Her er minst 2 ting å kritisere ved denne form for fremstilling (som også journalister burde skrevet om).

1. Starten på grafen – rundt 1880 – er like etter at «den lille istiden» var på sitt kaldeste. Man har altså valgt et starttidspunkt som vil gi en mest mulig dramatisk fremstilling av temperaturutviklingen.
2. Skalaen langs y-aksen er kraftig forstørret for å gi en mest mulig skremmende virkning. Ser man etter, vil man kunne regne ut at det totalt er snakk om en temperaturforskjell på 1 grad C siden 1880. Neppe noe å skremmes av.

Sammenlign skremselsgrafen med denne:

Fig. 2

I USA har NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) gitt oss tallene for den globale temperaturutviklingen. Den blir ofte fremstilt som fig. 1. Men det er fullt mulig å fremstille dette mer i tråd med skalaen som vi har på et vanlig termometer. Da vil det se slik ut:

Fig. 3

1 grad C økning på 130 år! Du opplever større temperaturforskjell når du går ut av døra di hjemme! Den tendensiøse fremstillingsmåten vist i fig. 1, som mange ikke er trent i å avsløre, fikk meg straks til å mistenke at her var det noen som ikke hadde en helt overbevisende sak. Dette er vel hovedgrunnen til at jeg begynte å «dykke dypere» i problemstillingen. Det begrepet som rant meg i hu umiddelbart, var «Snake Oil Salesmen» (noe som Al Gore i grunnen er en prototyp på!).

Kretsen av sentrale klimaforskere som sto bak hovedkontakten mot klimapanelet, heretter kalt «The Team» hadde andre jern i ilden også. De begynte nå å spesialplukke data for å få frem den ønskede skremselseffekten. I tillegg la de inn spesialiteter i programvaren som tolket disse dataene, slik at de fikk frem den nå så berømte, men akk så avslørte «hockey-køllegrafen (link vist tidligere)». Flere av team-medlemmene prøvde seg på nytt – men alle grafene led av de samme grunnleggende svakheter. I ett tilfelle hadde de til og med snudd temperaturmålinger fra innsjøsedimenter i Finland opp ned, noe som fikk de finske forskerne til å reagere ganske kraftig. Her er hva en av dem sa:

Dr. Atte Korhola, professor of environmental change at the University of Helsinki, is an expert in lake sediment studies:
“Some curves and data have been used upside down, and this is not a compliment to climate science. And in this context it is relevant to note that the same people who are behind this are running what may be the world’s most influential climate website, RealClimate. With this they are contributing to the credibility of science – or reducing it. And in my opinion this is alarming because it bears on the credibility of the field, and if these kinds of things emerge often – that data have been used insufficiently or even falsely, or if data series have been truncated or they have not been appropriately published (for replication), it obviously erodes the credibility, and this is a serious problem.”

«The Team» står altså bak websiden http://realclimate.com/ – noe som gjør at man bør betrakte referansene som gjøres til denne websiden med en viss skepsis. Det er verd å merke seg at Rasmus Benestad, fysiker ved Meteorologisk Institutt i Oslo, er en av grunnleggerne av RealClimate.com.

Jeg tror mange av de som har satt seg inn i klimaproblematikken og politiseringen av forskningen, etterhvert har skjønt at dette er mest politikk, og minst vitenskap. Dette har blant annet medført diverse innlegg av kunstnerisk art mot overdrivelsene. Her er et eksempel på hva Minnesotans4GlobalWarming (M4GW) har lagt ut på nettet:

http://www.youtube.com/watch?v=JmPSUMBrJoI

og her er en klima-rap fra tyskeren Kilez More:

http://www.youtube.com/watch?v=AybBEuIpy44

Innlegget er tidligere publisert på bloggen min