PP-tjenesten på norske skoler: Kan de gjøre mer?

0
2540
PP-tjenesten på skolene: Bør de gjøre mer?

Skolen har på godt og vondt en viktig plass i barn og unges liv.

Det er barn og ungdom som er skoleflinke, men de har så høye krav til seg selv (eller blir stilt for høye krav til), og tar skole og skolearbeid så seriøst at deres hverdag preges av bekymringer, stress og angst, de investerer all sin tid i skole på bekostning av tid med venner og på aktiviteter.

For andre barn og ungdom som strever med læring, konsentrasjon eller motivasjon, er skolen viktig på en annen måte. Den er med på å opprettholde deres angst, depresjon og dårlige selvtillit.

Skoler som ser hele barnet og ikke bare deres skoleside, lykkes også i å bidra positivt til deres psykiske helse. Flinke skoler tenker forebyggende og er tidlig ute med å innhente råd og hjelp når det kreves kompetanse utover skolens egen. PP-tjenesten er skolens rådgivende instans, og har flere oppgaver knyttet til kompetanse -og organisasjonsutvikling, og systemarbeid. De viktigste arbeidsoppgaver som PPT har er ikke nødvendigvis de formelle oppgavene, dvs. de som er knyttet til sakkyndighets arbeid (sakkyndig utredning/vurdering). Kompetanseutvikling og systemarbeid er heller ikke nødvendigvis bare de tradisjonelle arbeidsmåtene som f.eks. kurs for lærere, og arbeid med klassemiljø. Systemarbeid kan tolkes som etablerte rutinemessige arbeidsmåter, eller f.eks. fleksibelt og kreativt arbeid med både enkeltelever og grupper, avhengig av PP-rådgiverens motivasjon og engasjement.

I BUP er det mange saker hvor ungdommens vansker f.eks. med atferd eller sosio-emosjonell fungering, direkte er knyttet til skolen. Saken havner i spesialisthelsetjenesten bl.a. fordi skolen henviser saken til BUP uten god kartlegging eller utprøving av tiltak, inkludert innhenting av råd/kompetanse fra PPT. I denne prosessen skjer det også av og til at foreldre enten blir ”presset” til å samtykke, eller at de ikke får riktig informasjon om hva henvisning til BUP innebærer. I disse sakene blir foreldre ”ledet” til å akseptere at det er det riktige å gjøre.

En del av problemet er at PP-tjenestens arbeid i mange år har vært begrenset til sakkyndighetsarbeid, samt noen formelle møtevirksomheter. Høyt arbeidspress og mangel på ressurser er ofte standard forklaring. Etter min mening kan PP-rådgivere gjøre en mye bedre jobb ute på skolene, uten at det går utover kvoten for sakkyndige vurderinger. PP-rådgiverens kompetanse kan være svært viktig for om skolen kan gjøre gode kartlegginger og vurderinger av barn og unge som strever, og hvordan deres vansker kan avhjelpes på best mulig måte.  Mange av disse barna trenger hjelp og støtte først og fremst av voksne der de tilbringer mest av sin tid, og der de opplever sine vansker, og ikke av en psykolog på et BUP-kontor.

PP-rådgiverens kompetanse er imidlertid ikke nok, en må også være engasjert, dvs. genuint være interessert i å hjelpe de som trenger hjelp, og ikke bare gjøre jobben sin.

Da jeg begynte som PP-rådgiver, var jeg som mange andre nyutdannet og forsiktig. Etter noen måneder skjønte jeg at jeg ikke kan gjøre en god jobb som PP-rådgiver fra bak pulten. Jeg måtte være mest mulig der problemene og behovene var, dvs. på skolen. Jeg var heldig og hadde en erfaren og klok sjef som ga meg frihet til å jobbe utenfor rammene.

Dersom skolen investerer i en grundigere og bredere kartlegging av elevenes vansker, bl.a. gjennom å forplikte PP-tjenesten til å bistå og følge opp denne prosessen, får mange barn og ungdom hjelp der hjelpen skal være. Skolen får også stadig bedre kompetanse på utredning, og mange barn og unge, og familier slipper å sendes til unødvendige, og tids- og ressurskrevende utredninger og vurderinger.

Fra et klinisk perspektiv vil det aller viktigste resultatet av denne tilnærmingen være det at barn og unge som utvikler angst, depresjon etc. pga. skolevansker, vil få en bedre hverdag. De får muligens også tilbake troen på at skole er et godt sted å være.

 

Fra redaksjonen. Profilert Barn og unges psykiske helse. 

Kasra Kashani arbeider som klinisk pedagog, men skriver her på egenhånd og bidrar fast i denne spalten. Vil du skrive et innlegg eller en artikkel i denne spalten eller om andre emner, registrer deg og publiser direkte eller send ditt innlegg til . Velkommen!

Facebook kommentarer

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here