For nye lesere
Klippen
I Mosebøkene kan vi lese om da Gud lot det komme levende vann ut av klippen slik at Israelsfolket kunne slukke sin tørst. Første gang fikk Moses beskjed av Gud om å slå på klippen med staven, mens andre gang fikk han beskjed om å tale til klippen.
I 1.Kor. 10, 4 står det at Klippen er et bilde på Kristus.
Moses slag på klippen kan derfor være et bilde på korsfestelsen, mens Guds oppfordring om å tale til klippen andre gang kan være et bilde på at Guds ord og tiltale nå er nok til å forløse kraften som finnes i Jesus. Jesus er blitt slått en gang for alle. Det er ingenting vi kan gjøre i oss selv for å framprovosere Guds kraft, annet enn å søke Hans åsyn og la ordet bli levende i våre hjerter.
Da Moses slo på klippen i stedet for å tale til den misbrukte han autoriteten som var gitt ovenfra. Han viste mer tiltro til egne gjerninger og tidligere erfaringer enn Guds tiltale, og dermed gjorde Han seg selv over Gud («..skal vi nå la det strømme vann….»). Vannet begynte å renne, men Moses kom aldri inn i landet som fløt av melk og honning, Kanaan.
Kanaan er et bilde på full overgivelse. Et liv der mine tanker, meninger og ideer bøyer seg for Hans vilje. Alt for ofte stoler vi mer på oss selv enn Hans tiltale, kanskje fordi vi ikke kjenner Faderens hjerte godt nok. Dermed begrenses Guds vilje over våre liv og frarøver oss friheten og løftene som finnes i Han.
Gud utfordrer oss ofte på vår svakhet, nettopp for å se hvor overgitt vi egentlig er. Moses hadde taleproblemer og handlet utfra det som virket tryggest der og da. Det å slå på klippen hadde jo fungert før, men Gud ønsket å vise sin Hellighet ved å gjøre noe nytt.
I vår svakhet får Gud ære om vi våger å gå, selv om det strider mot vår fornuft, evner og tidligere erfaringer. La oss ikke gå glipp av alt det spennende Gud har for oss fordi vi stoler mer på oss selv enn Han.
Tjeneren
I Johannes evangelium 13, 4-17 kan vi lese om da Peter nektet Jesus å vaske føttene hans. Han mente det var feil at Mesteren skulle vaske hans føtter, når det egentlig burde vært omvendt. Peter skjønte ikke at Jesus ønsket å vise sin kjærlighet. Jesus svarte da med å si: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ikke del med Meg.» Da ville Peter at Han skulle vaske hele han, men Jesus sier: «Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele.»
I denne beretningen er Jesus handling ikke bare et symbolsk forbilde, men også en demonstrasjon av Hans evige kjærlighet. Daglig ønsker Han å få vaske føttene våre. Føttene kan her være et bilde på hverdagens vandring. Vi trenger ingen ny frelse om vi allerede har tatt imot Jesus, men en stadig fornyelse av sjela er nødvendig siden alt rundt oss påvirker sinnet, viljen og følelsene våre helt ubevisst. Vi behøver fellesskap med Jesus for å være i Hans vilje. Det er nettopp i denne daglige «renselsen» Han betjener oss med tanker, oppmuntringer, bibelord, visdom, kunnskap og masse kjærlighet.
I dette fellesskapet får vi komme akkurat som vi er.
I vers 4 kan vi lese at Jesus reiser seg opp fra måltidet, legger fra seg sine klær og binder rundt seg et håndkle før Han begynner å vaske disiplenes føtter. Han ikler seg «tjenerklær» for å betjene ALLE vennene sine, selv de som kom til å svikte og forråde Han på det sterkeste. Det er akkurat slik Han er! Han møter oss i hverdagen og betjener våre hjerter med fullkommen kjærlighet til tross for våre svakheter. Derfor blir Jesu handling også en oppfordring til oss om å tjene og ære hverandre. Å tjene andre kan gjøres på mange ulike måter som f. eks en hjelpende hånd, forbønn, trøst, oppmuntringer eller virke i en tjeneste.
Hver og en må finne sin vei til rett tid, men når vi tar av oss våre klær (posisjoner) og ikler oss tjenerklær, blir vi fort ydmyke og skjønner at «tjeneren» ikke er større enn den han tjener. «Hvis dere skjønner dette, er dere salige, så sant dere gjør det.» (vers 17) Måtte vi be Gud om å forme oss slik at vi er rede til å gå hvor som helst, når som helst og til hvem som helst, uansett omstendigheter.
Han åpenbarer seg både som «Mester» og «Tjener» i våre liv når vi vandrer på det Han lagt i våre hjerter.
Sennepsfrøet
Mark 4,30-32: «Lignelsen om sennepsfrøet»
Av og til kan våre bønner virke små og ubetydelige sammenlignet med andre oppgaver vi har i løpet av en dag. Men husk at de kan være som et lite sennepsfrø. Det er ikke alltid mengden som avgjør, men «kjernen». Vi kristne må tro at bønnene våre utgjør en forskjell og «så» uavhengig av følelser. For en dag vil sennepsfrøet vokse seg større enn alle andre hagevekster og grenene skytes ut slik at mennesker kan søke ly under. Alle de andre gjøremålene vi utfører i løpet av en dag vil forgå, men det vi har «sådd» i bønn vil for evig bestå. Hold derfor fast på bønnen uansett om den virker liten og ubetydelig. Ikke se for smått på dine ord, men begynn å tro at det du ber har betydning for både deg og andre.
Tro som et lite «sennepsfrø» er nok til å utgjøre en forskjell. Hold oppe det Gud har lagt i ditt hjerte, så vil Han utvikle bønnelivet ditt til å bli et tilfluktssted for andre mennesker.
Kladdene er først publisert på egen blogg: http://kladdeboka.no/kladder/klippen, http://kladdeboka.no/kladder/tjeneren, http://kladdeboka.no/kladder/sennepsfrøet
Fra Redaksjonen. Profilert Livssyn og dialog. Innleggene er repuslisert for nye lesere, først publisert på D1 okt `17.
Charlotte har utgitt mange av sine beretninger om tro i bokform , se her https://idag.no/jesus-blogg-ble-andaktsbok/19.31183
Vil du skrive innlegg om din tro? Det kan du trygt gjøre på Debatt1!
Registrer deg på siden og publiser direkte eller send ditt innlegg til .
Velkommen!
Din mening gir mening!
