Faglitteratur. Om norsk fiskeoppdrett.
Norsk oppdrettslaks spiser store mengder soya fra Brasil. En rapport fra Regnskogfondet og Framtiden i våre hender viser at produksjonen av soya bidrar til avskoging og store helseproblemer for lokalbefolkningen. Dette skriver Regnskogfondet på sine nettsider og fortsetter:
Norge er verdens største lakseprodusent. Lakseoppdrett blir trukket frem som et viktig bidrag til norsk økonomi, og Regjeringen ønsker nå å femdoble lakseproduksjonen innen 2050.
Framtiden i våre hender og Regnskogfondet viser i rapporten Fra brasiliansk jord til norske middagsbord at en slik vekst vil bidra til økt avskoging, mer bruk av sprøytemidler og flere konflikter med lokalsamfunn. Organisasjonene krever derfor at soyaforbruket i norsk oppdrettsindustri reduseres.
Rapporten viser at produksjon av soya i Brasil har flere problematiske sider:
- Fører til avskoging av savanneskog og press på regnskog i regionen.
- Beslaglegger store jordbruksareal.
- Fordriver lokalbefolkning fra områder som skal brukes til plantasjer.
- Bidrar til alvorlige helseskader hos arbeidere og befolkning på grunn av verdens høyeste sprøytemiddelbruk.
Tittelen på rapporten er litt beskjeden, for det er verdens middagsbord som er målet for denne satsinga. Og det er denne globaliserte matindustrien som nå altså truer mennesker og regnskog i blant annet Latin-Amerika.
Norsk oppdrettsnæring ønsker å framstå som miljøvennlig, men overgjødsling av norske fjorder og store mengder kjemikalier i kampen mot lakselus er to andre elementer i det såkalte lakseeventyret. NRK Brennpunkt satte i en reportasje i november 2016 søkelyset på enkelte sider ved norsk oppdrettsnæring som regjering og næring ikke er så begeistret for å snakke om.
Tidligere var norsk fiskeproduksjon en høsting av en fornybar ressurs. Oppdrettsnæringa har forandret dette totalt. Eksemplene over er typiske tilfeller av det John Bellamy Foster kaller brudd i stoffskiftet mellom natur og samfunn.
Han henter dette begrepet fra Karl Marx, som mente at kapitalismen skaper det vi kaller økologiske kriser fordi den bryter stoffskiftet mellom natur og samfunn, og på denne måten fremmedgjør samfunnet fra naturen. Men skulle nesten tro han hadde studert norsk oppdrettsnæring.
Les mer analyse og kommentar på steigan.no
Profilert Litteratur, Politikk og samfunn. Først publisert på D1 15. mai, `17. Annen relevant informasjon om temaet: https://nordnorskdebatt.no/article/verdens-farligste-fisk
