Negative erfaringer med barnevernet

0
189

Mange familier beskriver negative syn og erfaringer i møte med barnevernet. Disse er ofte så sterke at noen foreldre kan gå så langt som å avslutte barnets/ungdommens behandling i BUP dersom involvering av barnevernet blir diskutert.

I de fleste tilfellene hvor involvering av barnevernet foreslås eller diskuteres i BUP er det ikke snakk om alvorlige tilfeller av omsorgssvikt hvor foreldre kan risikere å bli fratatt omsorgen, men heller å gi familien mulighet til å få hjelp, støtte og avlastning, slik at de kan takle en vanskelig situasjon på en bedre måte. Mange av disse foreldrene blir imidlertid tydelig fortvilt og redd når barnevernet blir nevnt.

Det er også mange saker hvor foreldre forteller at de er blitt truet av skolen med melding til barnevernet, dersom de ikke signerer en henvisning til BUP. Denne trusselen virker ofte svært bra, og familien kommer til BUP, men da fullstendig umotivert, stresset og sint.

Hvorfor har så mange familier så negative holdninger og erfaringer med barnevernet? Hvordan møter barnevernet disse familiene som gjør at de reagerer med så sterkt stress og ubehag bare de hører navnet ”barnevernet” ?

Vi snakker som sagt her ikke om familier som er i risiko for å miste omsorg for sine barn. De negative erfaringene som er tema her, handler om foreldre hvor barnevernet diskuteres som hjelpeinstans, eller hvor barnevernet har vært involvert i familien for å hjelpe, altså etter bv. lovens  §4-4. Dvs. formålet i disse sakene er å hjelpe familien i en vanskelig situasjon eller gi den støtte slik at barnet får tilstrekkelig bra omsorg. Likevel oppleves barnevernets involvering som en invadering og belastning.

Det er selvsagt også familier som har hatt positive erfaringer med barnevernet. I mine nesten 20 års kontakt og arbeid med foreldre og familier, gir imidleretid de fleste uttrykk for misnøye, ubehag og negative opplevelser med barnevernet. Hos flere av disse familiene beskrives kontakten med barnevernet som det verste som kunne skje familien.

I en svært avgrenset kontekst er noen av grunnene følgende:

  • Mange familier opplever at kommukasjonen med barnevernet skjer gjennom trusler. Samarbeid betinges ofte med en eller annen form av straff. Familiene føler seg tvunget til samarbeid, istedenfor å få opplysninger og råd til finne egeninteresse og motivasjon for å samarbeide.
  • Barnevernets involvering oppleves som invaderende, familien oppleves at deres privatliv og familiesfære ikke blir respektert.
  • De opplever ikke at de får riktig hjelp til tross for ”riktige” tiltak (dvs. tiltak som barnevernet selv vurderer som riktige). De opplever isteden bare en tids- og ressurskrevende prosess som oppleves som belastning, og som ofte kommer i tillegg til en allerede vanskelig situasjon.
  • Mange familier opplever at barnevernets tiltak vurderes mest etter penger og rammer, og minst ut fra familiens faktiske behov.
  • Tiltak om veiledning og samtaler med foreldre og ungdom oppleves sjelden som nyttige. Dette kan både handle om kompetanse, og lite brukervennlighet.
  • Manglende kunnskap og informasjon om barnevernet hos familier som ikke er godt kjent med sytemet og sine rettigheter, sammen med skrekkhistorier og negativ omtale om barnevernet skaper et negativt bilde av barnevernet som ødelegger samarbeidet fra begynnelsen.
  • Alle negative saker om barnevernet i media og i det offentlige rom stimulerer til økt negativ syn på barnevernet, allerede før familien selv kommer i kontakt med dem. Tidligere egne negative erfaringer med barnevernet bidrar selvsagt til vedvarende skepsis og motforestilling.

I klinisk arbeid i BUP er familien og samarbeidet med foreldre nesten alltid en sentral del av utrednings- og behandlingsprosessen. I sammensatte saker er BUP avhengig av at barnevernet gjør en god jobb ift. familier med hjelpebehov. Dårlig samarbeid og kommunikasjon mellom foreldre og barnevernet kan fort få negative konsekvenser for arbeidet med familier ved at de miljø-endringene som er nødvendige for en god og helhetlig behandling ikke kommer i gang.

Som nevnt over, i saker i BUP hvor det vurderes at barnet/ungdommen eller familien har behov for bistand fra barnevernet, kan drøftingen av en slik vurdering med familier som har et negativt syn på barnevernet ødelegge samarbeidet med foreldrene, og i verste fall medføre at de motarbeider eller avslutter barnets/ungdommens behandling.

Det er selvsagt store individuelle forskjeller hos familier som har hatt negative erfaringer i møte med barnevernet, men det er svært mange familier som deler disse erfaringene, og det kan i noen tilfeller ha så alvorlige konsekvenser for familiens liv og for barn og unges behandling i BUP at det kan være tid nå for en revisjon og reform av barnevernstjenestens arbeid.

 

Fra redaksjonen. Profilert Psykisk helse.

Mer å lese.

Fakta om barnevernet: «Barnevernstjenesten hadde i løpet av 2020 omsorgsansvaret for totalt 9297 barn… Barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret for 18 % av alle barn som mottar tiltak fra barnevernet.» https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/barn_med_tvangsvedtak/omsorgsovertagelser/

Lov om barneverntjenester:

§ 4-4.Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. Lov om barneverntjenester. https://lovdata.no/dokument

Vil du skrive innlegg på Debatt1?

Send til

Velkommen!

Din mening gir mening!

 

Facebook kommentarer
Forrige artikkel«Alle lyver» – mitt første møte med Camilla Grebe
Neste artikkel22/7-11. En grusom dag. Tanker, 10 år etter
Klinisk pedagog

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here