Dette spørsmålet får jeg omtrent ukentlig. Når jeg skal få barn, eller om jeg vil ha barn. Eller om jeg har barn, for den saks skyld.
Er det frekt å spørre om dette? Nei.
Sosialt press? Nei.
Enkelte synes at spørsmål om barn er så privat at man nesten ikke tør å spørre folk om det lenger. For hva om de ikke kan få barn? Eller hva om de har mistet et barn?
For det første, så er det en veldig trist tanke å gå ut i fra at folk ikke kan få barn, eller at de har mistet barn. Fordi det skjer med noen, vil ikke det si at det skjer med alle. Det går som oftest veldig bra. Og det er fint å ha det som utgangspunkt, istedet for å svartmale et tema som ikke fortjener det.
Jeg opplever at disse spørsmålene om barn kommer av nysgjerrighet. Og det er jo bare positivt. Ikke sant? Det at vi er nysgjerrige på hverandre viser jo at vi bryr oss, og at vi er interesserte i hverandre. Jeg har kommet i en alder der det å få barn er vanlig. Det er normalt å bli spurt om det, og jeg føler ikke noe press når jeg blir spurt. Jeg føler at folk er interesserte i meg!
Til det med sosialt press. Dersom noen spør om du skal ha barn; vel, de sier jo ikke – «nå må du få barn». De sier jo ikke det. Hvis du vrir det dit, er det din egen feil, helt og holdent. Det mener jeg. For du kan ikke velge om folk skal spørre om ting, men du kan velge hvordan du tar det. Du kan vri det i den retningen du vil.
Og dersom det er noen som sier «du må få barn nå», da er det jo de som føler presset – ikke du?
Så for min del er det bare å fortsette å spørre. For tenk på alternativet. At vi ikke tør å snakke med hverandre lengre.
RED: vi har republisert innlegget for nye lesere. Tidligere publisert på D1 okt `16.
