Historien viser oss at land som blir utsatt for indre eller ytre trusler innskrenker menneskerettighetene.
Og vi trenger ikke å gå langt tilbake i tid for å finne eksempler. Jfr hva som har skjedd i Frankrike etter noen få terrorangrep (få sammenlignet med mange andre land): unntakstilstand, massearrestasjoner, mer overvåking, forbud mot demonstrasjoner etc. Likeledes i Tyrkia etter forsøk på statskupp i juli.
Det er mao historieløst, hyklersk eller begge deler når norske/vestlige ledere krever samme grad av menneskerettigheter i Syria som i fredelige Norge og andre såkalte liberale demokratier.
Dette sier jeg sjølsagt ikke fordi jeg er motstander av menneskerettigheter. Jeg sier det fordi et land med så mange indre og ytre fiender rett og slett ikke kan tillate seg mye av slik «luksus», like lite som USA og UK praktiserte fulle menneskerettigheter under andre verdenskrig.
Her en liste over kriger Syria har vært med i/blitt utsatt for fra og med første verdenskrig.
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kriger_Syria_har_deltatt_i
Merk særlig 1. krigene for å bli kvitt kolonimakten Frankrike og 2. «Det islamske opprøret i Syria» (1976-82). For det som foregår i dag har klare paraleller til disse.
Ellers har flere av Syrias kriger involvert nabolandet Israel, en av verdens sterkeste militærmakter. Og forholdet til Israel er fortsatt uavklart, for å si det pent, med Israels okkupasjon av Golanhøyden mm.
Syria har dessuten, i likhet med Tyrkia, Irak, Iran og Armenia, et «kurderproblem».
Syria var som følge av alle disse problemene utsatt for statskupp nesten hvert år. Det siste statskuppet var det Hafez al-Assad, Bashar al Assads far, som begikk i 1971. De fleste syrere foretrekker naturligvis «stabiliteten» som oppsto som gradvis oppsto av dette framfor kaoset med å ha voldelige statskupp hvert år.
Men også i disse «stabile» åra har det vært problemer grunnet bl.a. store flyktningestrømmer fra nabolandene, særlig ifb med USAs krig mot Irak i 2003. Ja, det at Syria ikke ble med i USAs koallisjon mot Irak i 2003 førte også til sanksjoner mot Syria og flere militære angrep. Også Israel bombet Syria i denne perioden.
Det hører med til historien at USA utropte Syria til del av ondskapens akse i 2002. Ja, USA skal ha bestemt seg for krig mot Syria allerede i 2001, iflg Wesley Clarke, pensjonert firestjerners general og leder for NATO-styrkene under bombingen av Kosovo i 1999.
Da den nåværende krigen brøt ut i 2011 skal den ha vært nøye forberedt i flere år allerede iflg Wikileaks, Seymour Herse og den tidligere franske utenriksministeren Ronald Dumas. USA-trente opprørere var til stede som provokatører under demonstrasjonene som innledet krigen i mars 2011. De skjøt på politifolk og demonstranter. Deretter eskalerte volden.
Mange har vitnet om dette. Men norske medier hevder fortsatt, etter mer enn fem år, at krigen ble startet fordi Assad «slo brutalt ned på fredelige demonstrasjoner».
USA, Frankrike, UK og de andre kolonimaktene, araberdiktaturene, Norge etc har altså alliert seg med de mest forræderske og skruppelløse kreftene i Syria, slik kolonimaktene også tidligere gjorde i koloniene. Men i tillegg til disse de facto syriske forræderne finnes utenlandske jihadister fra opptil 100 land, leiesoldater for USA, Saudi Arabia etc, slik at de fleste som sloss mot Assad i denne «borgerkrigen» ikke en gang er syrere.
Og så forventer man at Assad og syrerne skal kaste armene i været og overgi seg?
Norge/Vesten krever det umulige av Syria, som har vært gjennom flere statskupp, kriger og terrorangrep enn kanskje noe annet land de siste 100 åra. Hvorfor skulle Syria reagere annerledes enn andre land på slike farer?
Fordømmelsen av Assads voldsbruk framstår som historieløs og moralistisk, da Norge/vestlige land hadde gjort mer eller mindre det samme gitt samme situasjon.
Debatten om Syria har i alt for stor grad vært basert på halvsannheter, løgner, synsing og følerier. Vi må nå få en erfarings, fakta og historiebasert debatt. Folkerettens sentrale bestemmelse om alle lands rett til indre sjølstyre blir også glemt i iveren etter å styrte den sekulære og populære Assad.
Ja, Assad hadde blitt styrtet for flere år siden hvis han ikke hadde hatt betydlige oppslutning blant syrerne. Det gir seg sjøl. Flere målinger viser det samme. Og her er en av Assads motkandidater under presidentvalget i 2014:
Hassan al-Nouri held a press conference at the Damascus Sheraton Hotel where he congratulated President Assad for «winning confidence of the Syrian people through winning the presidential elections.» Nouri said that the electoral process had been clear and transparent to the entire world, adding that both he and his representatives had inspected the vote counting.
https://en.wikipedia.org/wiki/Syrian_presidential_election,_2014
Innlegget har tidligere vært presentert i Klassekampen (noe forkortet) under tittelen «Å Kreve Det Umulige» og på Steigan.no.
