Vi trenger å se stjernehimmelen
Snart ser ikke 70 prosent av Norges befolkning stjernehimmelen lenger grunnet kunstig lys. Døgnet rundt bader vi i dette kunstige lyset fra reklameskilt, gatelykter og hus. En del hytteeiere lar utelampa stå på, selv når hytta står tom.
I følge NASA øker det de kaller lysforurensing med faretruende fart. Stedene der du kan se en naturlig stjernehimmel blir stadig færre og færre. Det er lett å tro at dette ikke har noen betydning, men det har det, både for mennesket og naturen.
Glødelampen, en fin oppfinnelse på mange måter, reduserte folks søvnlengde med 1 og en halv time den gangen den ble vanlig i hus og hjem. Dagens LED-lys i mobiler, og andre typer skjermer, sender signaler rett inn i hjernen vår som varsler at det slettes ikke er natt, men at det er dag! Lyset stanser vårt «mørkehormon» melatonin, et hormon som er nødvendig for å få en naturlig søvn.
Søvnproblemer er et tiltagende helseproblem over hele verden, ikke minst blant den yngre delen av befolkningen.
Det er lett å glemme at mennesket er et subtropisk dagdyr som trenger både lys og mørke. Det er ikke mange tusen år siden mennesket temmet ilden. Det er noen få tusen år siden oljelampen kom i bruk, og bare litt over 100 år siden (1916) at glødelampen begynte å bli masseprodusert i Norge.
En filosofisk betraktning opp imot det vitenskapelige kan være vårt forhold til himmelen. Dette blå taket som har gitt menneskeheten så mange ideer og forklaringer på de viktigste spørsmålene i livene til menneskene i svært lang tid. Mister vi noe av oss selv, noe av det opprinnelige, ved at så mye av det naturlige svinner bort på grunn av det vi ser på som store fremskritt?
Naturen merker også endringen takket være kunstig lys. Millioner av insekter flyr mot lyset – dette fordi de tror det er månen. Insektene dør i milliontall. Forskning viser at kunstig lys påvirker små organismer i Arktis, noe som igjen kan endre økosystemer og næringskjeder – med større negativ rekkevidde enn det vi liker å tenke over. Noen arter er bedre tilpasset flere typer (nye) lys, andre ikke. Konsekvensen av dette kan være at vi forsterker den ubalansen vi ser i en rekke økosystemer.
I land som Frankrike, Slovenia, Italia og deler av Spania har myndighetene begynt å regulere kunstig lys gjennom lover som regulerer omfanget av lys, dets vinkel og tidspunkt det skal være på.
I naturlandet Norge er det ingen regulering. Landet som er hjemstedet for det spektakulære nordlyset, og berømte himmelfenomener som det i Hessdalen, har ingen tiltak mot lysforurensing, selv om lysforurensing er en del av forurensingsloven, som ble vedtatt i 1981.
En annen side ved saken er selvsagt energiforbruket. Inn i det grønne skiftet vil noe av det enkleste kanskje være å bruke mindre lys ved hjelp av sensorer, eller at vi rett og slett bruker mindre kunstig lys i fremtiden.
Dyr, naturen og menneskene har lite å tape på å bruke mindre kunstig lys. Det gir bedre søvn og helse, forvirrer naturen betydelig mindre, skaper bedre balanse i økosystemer og næringskjeder, sparer strømforbruk og støtter i helhet opp under jordens egenart. Den blå planeten er ikke bare blå takket være alle havene, men også det uendelige himmelhvelvet vi i alle tider har undret oss over.
I en verden som både trenger og etterspør mindre lys, vil det å sørge for mindre kunstig belysning i fremtiden være en vinn-vinn-situasjon.
Først publisert https://fjellulven.wordpress.com/2020/05/27/vi-trenger-a-se-stjernehimmelen/.
Kilde:
«Redd stjernehimmelen» på NRK Ytring, publisert 10.april. Faglig fundert kronikk. https://www.nrk.no/ytring/redd-stjernehimmelen-1.14937083
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn, først publisert på D1 juli `20. Foto: Hugo Kemmel on Unsplash
