Velger vi ulv i fåreklær som ledere og er dumme som sau ?
Ingen vet om en sau er klar over at den er en del av en flokk, men vi vet at mennesket ofte ikke er klar over sin egen flokkmentalitet; at vi har en tendens til å følge leder og flokk også ubevisst.
I min vesle, gammelnorske spælsauflokk er alltid en sau på vakt mens de andre spiser. Dette er særlig tydelig om vinteren, når maten er begrenset og befinner seg på ett sted (rundball). På beite, uten trusler i nærheten, er avstanden mellom sauene i flokken større. De vandrer sammen over store områder hvis jeg tillater det, uten å ha et dyr som leder. Det er sannsynligvis den samme egenskapen som gjør at når ca fem prosent av en gruppe på 200 mennesker beveger seg i ett mønster, så vil de øvrige 95% etter hvert følge samme mønster, ubevisst.
Dersom en sau tydelig viser ved å rømme at en fare truer, rømmer hele flokken sammen med den; fort og langt om nødvendig. Å reagere på trusler er helt essensielt for å overleve. Det er bedre å reagere på potensielle trusler for tidlig enn for sent, men Norsk kvit sau er avlet frem til å ha vinterkamuflasje på sommerbeite og har blitt gitt en mentalitet av oss som vi kan håndtere. Det er ingen grunn til å tro at mennesket har mistet evnen til å frykte farer, men forskerne spekulerer i om evolusjonen kanskje ikke har gitt oss evne til å registrere og takle trusler som ventes mange år foran oss, slik som klimaendringer. Det gir håp at noen har akseptert trusselen, og at få menneskers, og få lands reaksjon på klimaendringene, kan føre til at andre følger etter.
Dersom en av mine sauer møter en trussel med horn og tramp, stiller andre seg bak, noen mer feige enn andre. Responsen er ‘kostnadseffektiv’ i forhold til å løpe, og er en respons på farer som kan trues bort. Det fungerer på Ladden, hunden vår (den egner seg ikke som gjeter). Mennesket unngår å overraske eller skremme store dyr fordi vi vet at angrep ofte er deres forsvar.
Fordi mennesket hverken har giftig bitt eller klør, er spesielt store, raske eller kraftige, så er angrep på potensielle trusler sjelden noe vi foretrekker når vi er alene. Vi angriper som oftest i flokk. Da er samholdet svært godt, og fokuset er på lederen. Offiserene har også sin biologi. Militærpropaganda som forårsaker stolte, uredde kampbrøl, er som nitro for en bil.
En ledertype som utnytter en potensiell fare andre knapt har skimtet diffust i øyekroken, kan få en stor tilhengerskare. Lederen må bare male fiendebildet med overbevisning, slik at flokken oppfatter faren som høyst reell. Hitler var Tysklands alfa (lederdyr). Før ham gikk det rykter om jøder og korrupte politikere m.fl., så når Hitler tydelig uttalte det flokken trodde de hadde tenkt på selv, malte fiendebildet, og rettet hornene mot trusselen, samlet flokken seg bak ham og angrep.
Politikernes takling av frykt og usikkerhet knyttet til terrorisme, integrerings og innvandringspolitikk, har skapt mistro til politikernes evne til å oppdage og takle trusler. I dag ulmer det derfor en fiendskap i vestlig kultur, som kan utarte seg til en minst like tydelig kandidat som døråpner til helvete igjen, som ISIL. Alt for mange oppfatter meldekultur og muslimer som en ekstrem trussel, og belemrer alle andre enn en selv (folkevalgte sosialdemokrater, sosialister og vitenskap) for all verdens problemer.
Det er påfallende og urovekkende hvor tydelig vitenskapen avdekker at skepsis til klimavitenskap øker med grad av konservatisme, nasjonalisme, religiøsitet og tiltro til frie markedskrefter. – Hvis det ikke nytter å bruke objektiv, vitenskapelig dokumentasjon på hvilke frykt som er reell, og hvilke tiltak som er rasjonelle, hvilke verktøy bruker man da?
Det er særlig en ting som får mine sauer til rusle mot ukjente opplevelser: Beite. Få individers samkjørte, stødige vandring mot grønne, fredelige beiter i fremtiden, kan få flokken til å følge på i riktig retning.
