MELK.NO reklame er ikke opplysninger for barns beste. Vi må snakke med barna om maten før opplysningskontorene tar dem.
Melk.no (Opplysningskontoret for meieriprodukter) som eies av Tine, Q-meierier og Synnøve Finden kjører for tiden en reklamekampanje der de ber voksne snakke med barna om mat. Høres ikke det bra ut?
Kampanjen til Melk.no har i utgangspunktet et bra budskap. De unge oversvømmes av kostråd fra bloggere, som ikke alltid kan sies å være kompetente innen hverken kildekritikk eller ernæring. Det er vanskelig å orientere seg i myldret, og kroppspresset de unge utsettes for er viktig å ta på alvor.
Når det er sagt er det viktig å ha med seg at «opplysningskontoret» i realiteten er meieriindustriens eget reklamebyrå, hvis eneste oppgave er å øke salget av sine produkter. Det ville blitt ramaskrik om en annen bransje hadde gått inn i skolen for å påvirke barn til å kjøpe mer av det de selger. Det er også ironisk at melk.no klager på «influencere», når de selv bruker titalls med millioner for å påvirke akkurat ditt barn.
Det er viktig å ha med seg at «opplysningskontoret» i realiteten er meieriindustriens eget reklamebyrå, hvis eneste oppgave er å øke salget av sine produkter.
Det er vanskelig å se at denne reklamekampanjen er noe annet enn markedsføring rettet mot barn. Melk.no unnskylder seg med at de ikke fremmer ett merke, men meieriprodukter generelt. Det er et smart trekk fra bransjen.
For å opprettholde sin troverdighet som opplysningskontor, og fremstå som en objektiv part, er melk.no opptatt av å kalle arbeidet folkeopplysning, informasjon, inspirasjon og matglede. De sier at oppgaven deres er å fremme forbruket av norske meierivarer. Det høres klart langt bedre ut enn å si at man kjører aggressive reklamekampanjer for å påvirke barn og unge.
Et annet grep de bruker er å ansette personer utdannet innen ernæring. Dette gir selvfølgelig troverdighet, og metoden som brukes minner om hvordan tobakksindustrien fikk leger til å fremme sine produkter en gang i tiden, uten at jeg skal sammenligne tobakk og melk. Autoriteter og en tilsynelatende objektiv innpakning funker, og når de i tillegg bruker humor for å fremstille andre som dumme og en selv som smart, så følger man en vinneroppskrift hva kommer til PR.
«Get em young keep em long»-taktikken er også hentet fra tobakksindustrien. Når de i tillegg klarer å bygge opp en myte om fantastisk norsk landbruk, kjernefamilien som drikker melk, og hvordan våre idrettshelter må ha flere liter om dagen for å prestere, så har de alt.
Personlig mener jeg barn og unge fortjener bedre. Det er et problem at folk ikke er gode nok på kildekritikk. Det er en utfordring at kroppsfokuset er stort. Jeg ser samtidig ikke hvordan noe av dette løses av å gi barna vinklede råd fra et reklamebyrå, hvis eneste oppgave er å selge mer av et produkt.
Norge må få ett opplysningskontor som opplyser nøytralt og fokuserer på hva som faktisk er best uten å vinkle det hverken politisk eller bransjerettet. Objektiv vurdering av norske kostråd vil være en god start. Spesielt om kostrådene blir basert utelukkende på hva forskning sier er best, framfor å ta utgangspunkt i det nordmenn flest spiser i dag, og prøve å endre helmelk til lettmelk og rødt kjøtt til kylling. Kostrådene bør i tillegg opplyse om mer enn sluttproduktet vi spiser. Det bør blant annet framkomme hvordan det vi spiser påvirker miljø og klima, fordeling av ressurser og hva slags dyrevelferd vi får igjen for å velge visse former for mat.
Først når dette er på plass vil både voksne og barn få en troverdig kilde til hva som er bra og mindre bra å spise. Først når disse tingene er på plass, kan vi være sikre på at barna er i trygge hender når det kommer til å få informasjon om ernæring.
Fra redaksjonen. Profilert Valg 2018, politikk og samfunn
