Om Koronavirus og andre pandemier
Fra en veterinærs ståsted er det ingen merkverdighet at store flokker av svekkede, stressede og innestengte dyr er et arnested for nye zoonoser. Dyr var aldri ment å leve slik de i dag gjør som innsatsfaktorer i kjøttindustrien.
Verden er i kriseberedskap og mennesker dør. I en slik situasjon skyves vår behandling av dyr ut på sidelinjen av debatten. Men for å hindre at stadig nye kriser rammer, er det nettopp dyrene vi bør tenke på.
Krisen vi står i er et sjokk for de fleste, men ingen overraskelse for forskere på pandemier. De har varslet om farene. På samme måte som forskere har varslet om farene ved klimakrisen og naturkrisen. Krisene står ikke hver for seg, de henger sammen. Og de henger sammen med hvordan vi utnytter dyr. For å redde oss selv, må vi løfte blikket og spare dyrene fra vår massive utnytting av dem.
Vårt kjøttkonsum og våre pandemier
En av de største grunnene til at dyr utnyttes, er at man spiser dem. Det henvises gjerne til «næringskjeden» når noen løfter de stadig flere presserende grunnene til å stanse dyrekonsumet, som om spising av dyr er noe vi er ufravikelig bundet til å gjøre. Men hvor har vårt tunnelsyn på forbruk av dyr ført oss?
En felles rapport fra Verdens helseorganisasjon, FNs Food and Agriculture Organization og Verdens organisasjon for dyrehelse, stadfestet allerede i 2004 at «den økende etterspørselen etter animalsk protein» er en hovedrisiko for pandemier. Etterspørsel etter kjøtt er en fellesnevner for industriell husdyrproduksjon, avskoging, dyremarkeder og fangst av og handel med ville dyr – faktorer som alle er forbundet med pandemifare. Av disse faktorene er det den industrielle husdyrproduksjonen som har fått minst oppmerksomhet.
Fra kyllingproduksjon til fugleinfluensa
Kanskje er det ubehagelig å tenke på at det ikke bare er «eksotiske spisevaner» på den andre siden av kloden som utgjør en risiko for oss alle. Vi er opptatt av å finne årsaken til farer som rammer oss – såfremt ikke årsaken ligger i oss selv. Men det er nødvendig at vi nå innser at massiv utnytting av dyr, enten det er i form av kjøttfabrikker eller forfølgelse av ville dyr, har hatt konsekvenser.
En studie fra 2018 fant at de fleste episoder hvor et ufarlig fugleinfluensavirus blir omdannet til et farlig virus, hadde sammenheng med intensiv kyllingproduksjon, og de fleste tilfeller oppsto i rike land. Flere slike virus kommer fra Europa, Australia og USA.
Epidemiolog Marius Gilbert, som var ansvarlig for studien, uttalte til The Guardian at «det er en tydelig sammenheng mellom oppblomstringen av høypatogene fugleinfluensavirus og intensiv fjærfeproduksjon».
Farlig industrialisert husdyrproduksjon
FNs Food and Agricultural Organisation (FAO) satte i 2007 fokus på at «tette populasjoner av produksjonsdyr forårsaker ikke bare store byrder på miljøet, men genererer vesentlig risiko for dyre- og menneskehelse». FAO understreker at «en vesentlig konsekvens av moderne industrielle dyreproduksjonssystemer, er at de tillater rask seleksjon og forsterkning av patogener». Virus fra viltlevende dyr «adapterer til produksjonsdyr og sirkulerer innenfor husdyrpopulasjonene med risiko for få evne til å infisere mennesker».
Forskningsinstituttet Pew Trust og Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health laget i 2008 en rapport som slo fast: «Potensialet for patogen-overføring fra dyr til mennesker øker ved industrialisert husdyrproduksjon fordi så mange dyr blir holdt sammen på begrenset plass». The Stimson Center i USA skrev i 2013: «Mens sars og fugleinfluensa har skapt internasjonal oppmerksomhet rundt dyremarkeder og mindre gårder, kan industrialisert husdyrproduksjon til syvende og sist representere en større risiko for folkehelsen.» Dyr misbrukes i alternativ behandling. Det kan i verste fall kan medvirke til å skape en pandemi.
Et arnested for sykdom
Fra en veterinærs ståsted er det ingen merkverdighet at store flokker av svekkede, stressede og innestengte dyr er et arnested for nye zoonoser. Dyr var aldri ment å leve slik de i dag gjør som innsatsfaktorer i kjøttindustrien. I Norge fører stressbelastningen på grisemødre til at knapt 10 prosent har normal mageslimhinne. 25 prosent har alvorlig magesår.
I løpet av det knappe halvåret grisungene er i live, får mange luftveisinfeksjoner, tarminfeksjoner og betennelser i beina. Flere av broilerkyllingene som bare lever i fire uker, rekker å få bukhinnebetennelse, leddlidelser og hjertelidelser. Det er nødvendig å stoppe den massive avlen og konsumet av dyr. Professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, kaller i Domestic Animal Behaviour and Welfare (2015) kyllingindustrien «det mest alvorlige dyrevelferdsproblemet i verden». Det mest alvorlige dyrevernsproblemet er også blitt menneskers mest alvorlige problem.
Legen Michael Greg skrev boken Bird Flu: A Virus of Our Own Hatching i 2007 og uttalte i forbindelse med koronautbruddet: «Hvis du faktisk vil skape en global pandemi, bygg en industriell husdyrgård.»
Vi må stoppe den massive avlen
Evolusjonsbiolog Rob Wallace ga ut boken Big farms make big flu i 2016. Her skriver han at «agrobusinessen har i årevis visst om at det å stue tusenvis av fugler sammen resulterer i monokulturer som selekterer for denne type sykdommer».
Forfatter og økolog Carl Safina skrev nylig i en kronikk på Medium.com: «Det som trengs for å redusere frekvensen av nye sykdommer fra ville dyr, avlede ville dyr og avlede husdyr, er rett og slett å stoppe å avle og spise dem.» Nettopp dette – å stoppe den massive avlen og konsumet av dyr – er også nødvendig for å redusere intensiteten av klimakrisen, så vel som å omstille seg til et endret klima.
FN uttalte i 2019 at: «Plantebasert mat er nøkkelen til å kjempe mot klimaendringene.» Samme år pekte FNs naturpanel på menneskers arealbruk som den største årsaken til naturkrisen og tap av arter, og jakt og fangst av dyr som den nest største årsaken.
Når det gjelder bruken av areal, ser man også at utnyttingen av dyr står sentralt.
Universitetet i Oxford viser i Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers (2018) at husdyrproduksjonen beslaglegger 83 prosent av landbruksarealet i verden. Ved å kutte animalske produkter fra kostholdet kan vi frigjøre 75 prosent av verdens landbruksareal.
Det svake ledd i næringskjeden
Det er en populær tanke blant oss mennesker at vi er «på toppen» av næringskjeden. Vårt konsum av andre arter blir et slags symbol på vår fortreffelighet.
Men vi er snarere blitt det svake ledd i næringskjeden. En art som sitter fast i forestillingen om at vi må livnære oss på en måte som ødelegger for oss selv og andre.
Når verden kommer til hektene etter denne krisen, må vi ikke styre rett mot neste. Da bør våre tanker gå til dyrene og hvordan vi kan fase ut den massive utnyttingen til det beste for oss alle.
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn, Innsikt. Foto fra Unsplash og wikimedia commons.
Kronikken var først publisert i Aftenposten, 15.4.20, og tilpasset D1.
Alle referanser Siri Martinsen har med:
Report of the WHO/FAO/OIE joint consultation on emerging zoonotic diseases
https://www.theguardian.com/world/2020/mar/28/is-factory-farming-to-blame-for-coronavirus?
http://www.fao.org/Industrial Livestock Production and Global Health Risks
https://www.pewtrusts.org/Putting Meat on the Table: Industrial Farm Animal Production in America
https://www.stimson.org/2013/food-animal-production-zoonotic-disease-and-global-security/
https://medium.com/How Wildlife Markets and Factory Farms Guarantee Frequent New Deadly Diseases
