Hvorfor er vi så slemme mot måkene?

0
4365

År etter år skjer det samme. Så snart måkene starter hekkingen begynner klagingen.

Folk vil ikke ha måkeskrik i byen, de vil ikke ha måkeskit på biltak og verandaer, de vil ikke ha bekymra måkeforeldre svevende over seg og små nøster tumlende rundt på bakken. De vil ha verden mest mulig for seg selv.

Mens hagemaskiner, biler, båter og fly durer mer eller mindre konstant gjennom sommeren, irriterer noen seg over at måkene ikke er lydløse. Dyrene skal ikke merkes og de skal holde seg på avstand – selv om vi er overalt og det ikke er rom for avstand lenger. Skinnangrep fra småmåker, som veier under et halvt kilo, blir fremstilt som en trussel mot mennesker som veier hundre ganger mer. Selv om alle egentlig vet at uten foreldrenes årvåkenhet ville ungene vært sjanseløse og måkene ville ha vært utdødd for lenge siden.

Hvordan er det å være en måke? Havet er ikke som det var, det er overfisket og fylt med plast og miljøgifter. Forbud mot kasting av bifangst og fiskeavfall forverrer situasjonen. Måkene skal ikke få mat, de unnes ikke engang restene våre, som blir kastet i stedet. Rømt mink fra pelsdyroppdrett vanskeliggjør hekkingen i skjærgården mange steder. Drager svever over hustak, og fasader er forsynt med pigger som skal forhindre hekking.

Hvorfor er vi så slemme mot måkene? Vi har selv satt dem i en vanskelig situasjon. Vi har påført dem næringsmangel, ødelagt livsgrunnlaget deres i de opprinnelige hekkeområdene, og nå jager vi dem fra de nye hekkeområdene også.

Vi bekymrer oss over tap av arter og mangfold, og forskerne roper varsku om tilbakegangen for sjøfuglene. 30 prosent av sjøfuglene på fastlandet er forsvunnet, og 16 av 28 marine sjøfuglarter er på Norsk rødliste. På denne lista er også 7 av 10 måkearter som hekker i Norge, inkludert de vanligste bymåkene – fiskemåke, hettemåke og krykkje.

Vi kan gjøre noe for måkene. Vi kan tillate dem å hekke i vår nærhet og tilrettelegge for trygge hekkeplasser. Vi kan gi dem mat så de ikke er så desperate av sult. Vi kan vise toleranse for at måkeforeldrene passer på ungene sine, slik menneskeforeldre gjør. Vi kan slutte å fokusere negativt på dyrelivet rundt oss, og heller se på hvordan vi kan endre vår ødeleggende adferd på naturen og livet. Vi kan slutte å klage på måkene. Det er vi som skaper problemer for måkene – ikke omvendt.

 

 

Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn, De beste debattene

 

Facebook kommentarer

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here