Halloween – mye mer enn knask og knep

Mange ser på Halloween som et kommersielt foretakende, hentet fra amerikansk populærkultur og dyttet på oss ved hjelp av handelsstanden.

Vel lukter handelsstanden penger – og mye kan sies om ukulturen som har oppstått fordi foreldre ikke har kontroll på ungene sine – men jeg for min del lukter langt mer; nemlig en anledning til å gi døden en plass i livet, uten at den skal være omspunnet av sorg, slik den gjerne er i begravelser.

I slutten av oktober hjelper det ikke å ha stilt klokken tilbake. Det er likevel mørkt, grått og vått. Det er heller ingenting som skjer – og det er litt vel tidlig å skulle forberede til jul. I denne mørketiden trenger vi en anledning til å komme sammen. Halloween-feiring er et godt påskudd til nettopp det. Man trenger strengt tatt ikke mer enn noen gresskar, telys og en bøtte med godteri for å arrangere en Halloween-fest. I og med at skikken ikke er særlig innarbeidet hos oss, kan man også utvikle den slik vi selv ønsker det. Selv har jeg ingen sans for unger som reker gatelangs, tigger etter godteri og utøver hærverk etter forgodtbefinnende. Jeg er tilhenger av private selskaper, der man har kledd seg ut og aktivitetene er tilpasset alder og interesser.

Jeg har levd såpass lenge at jeg har opplevd å miste flere venner og slektninger gjennom sykdom og (altfor tidlig) død. Jo eldre man blir, desto mer blir døden en del av livet, en realitet man blir nødt til å forholde seg til, hva enten man ønsker det eller ikke. Halloween kan være et påskudd til å snakke om død på en uproblematisk måte, uten å knytte en bestemt religion til feiringen. Den kristne kirke har sin allehelgensdag, som vi i Norge feirer første søndag i november. Det er selvfølgelig en fin anledning til å minnes de døde, men også en ekskluderende aktivitet, fordi den er knyttet til Kirken. Halloween er derimot åpen for alle religioner samt de som betviler (fornekter) guders eksistens.

For meg er Halloween viktigere enn julaften. Det kan selvfølgelig komme av at jeg alltid har hatt en dragning mot det mørke – hekser, vampyrer, spøkelser – og desto mindre sans for lubne engler, julekrybber og alle de stakkars grantrærne som er blitt hugget bare for å stå pyntet i de tusen hjem en drøy ukes tid. Men også fordi det slett ikke er noen kunst å bli født. Kunsten er å kunne akseptere døden som en naturlig følge av livet og at det for mange er en befrielse å kunne dø. Et mirakel er det selvfølgelig å kunne gjenoppstå fra de døde, slik det blir hevdet at Jesus gjorde. Men dette mirakelet av av ulike grunner svært lite betonet i norsk kristenliv. Kanskje det er så enkelt at med påsken kommer også de første vårtegnene; etter en lang kald og mørk vinter blir det omsider stadig lysere og hvem vil tenke på døden når de har funnet vårens første hestehov?

Etter min mening har Halloween alle forutsetninger for å kunne bli en god brobygger mellom livet og døden, uten at man behøver å bli gravalvorlig av den grunn. Jeg ser allerede frem til neste års feiring – med mye knask, men lite knep.

Fra redaksjonen. Profilert Livssyn og dialog. Innlegget er tidligere publisert på D1.