FN har lenge prøvd å skremme opp verdens befolkning med påstander om skaden våre utslipp av den livsnødvendige plantematen CO2 vil komme til å ha på klimautviklingen. Det merkelige er at statistikk ikke viser noen forverring av værrelaterte ekstremhendelser. Også i år har vi hatt noen nedbørsperioder (alt for mange her i Nord-Norge) og høststormer, men dette er vær som er helt innenfor normalen.
Verd å merke seg er at FN hele tiden presenterer spådommer om hva som vil kunne komme til å skje, men spådommene har aldri slått til. Spesielt ille er skremslene om galopperende havstigning. Mange ganger har vi fått vite at nå har vi bare 5, 10, 15, 20 …. (fyll inn det som passer) år igjen før det er for sent å handle. Eksemplene er mange. Her er et par av dem:
– I 2005 spådde «United Nations Environment Programme» (UNEP) at klimaforandringer ville gi oss mer enn 50 millioner klimaflyktninger innen år 2010. Dette var øyer og nasjoner som ville bli rammet av en rekke forskjellige katastrofer som f.eks. stigende havnivå, stadig flere alvorlige orkaner, samt katastrofal avlingssvikt. Spådommen ble ledsaget av et kart som viste at de meste sensitive områdene i denne sammenheng var øyområdene i Stillehavet og Det Karibiske Hav. I 2010 viste folketelling at alle disse potensielle katastrofeområdene hadde fått økt folketall. Kartet ble etter 2010 forsøkt gjemt vekk, men på internett har ting en lei tendens til å dukke opp igjen.
Kartet som ble forsøkt fjernet etter år 2010 da klimaflykningene nektet å vise seg. Det er utarbeidd av UNEP, et «forskningsorgan» som samarbeider med FN.
– FNs klimapanel spådde i 2001 at global oppvarming ville forårsake sultkatastrofer. Hveteavlinger, og kanskje mer alvorlig, ris-produktiviteten i India ville rammes. Statistikk viser imidlertid kraftig økning av slike avlinger mer eller mindre kontinuerlig siden 1960.
En åpenbar bløff utført av FNs Generalsekretær Guterres fant sted i 2019. Media har i mange år fortalt oss røverhistoriene om at mange av de lave koralløyene står i fare for å «drukne» på grunn den angivelig galopperende havstigningen som påstås å komme på grunn av våre klimagassutslipp. Dette skulle gjelde øyene Tuvalu, Vanuatu, Nauru, Kiribati, Maldivene med flere. Lokale politikere på flere av disse øyene har til dels støttet opp om disse historiene, sikkert i håp om at godtroene vestlige politikere skulle la det drysse klima-avlatspenger ned over hodene deres. Tilsvarende har også FN sammenfallende interesser med øyboerne: lettjente penger bevilget av klimareligiøse politikere. Derfor hjelper FN ofte til med på å holde liv i disse løgnhistoriene. Et godt eksempel kunne vi lese om i TIME (juni 2019). Der besøkte FNs Generalsekretær (med internasjonal presse på slep) Tuvalu og vasset ut fra stranda for å la seg avbilde med våte bukseben mens han uttalte:
«Tuvalu står foran en eksistensiell trussel på grunn av havstigning».
Han påpekte også at «Tuvalu befinner seg på den ekstreme frontlinjen av den globale klima-nødsituasjonen der stigende hav truer med å drukne denne øynasjonen – et tegn på hva som er i vente for oss alle».
Slike uttalelser er så hinsides at det er vanskelig å kommentere dette uten å benytte sterke gloser. Det er minst 2 gode grunner til at disse øynasjonene ikke vil forsvinne i havet
2. Korallrev er levende organismer. De vokser og bygger opp nye sedimenter. Dette gjør at øyene følger etter eventuelle havnivåendringer.
Det er ganske morsomt at av selv MSM-mediet VG avslørte bløffen til Guterres.
I august i år gikk så Guterres ut med påstanden om at nå er det «Kode Rød» for klimaet. Denne påstanden var ganske sikkert et forsøk på å bedre moralen til deltakerne i det kommende klimatoppmøtet i Glasgow (Møtet kan stå i fare på grunn av økende CO2-avgifter som truer strømforsyningen i UK). Problemet er bare at «Kode Rød» er en påstand grepet fullstendig ut av luften. Dette er ikke et naturvitenskapelig begrep, og det er ikke antydning til slike påstander i utkastet til fagrapporter som ventes fra IPCC.
«Kode Rød» er en ny bløff fra FNs generalsekretær.
Om 50 millioner klimaflyktninger:
https://www.theguardian.com/environment/2005/oct/12/naturaldisasters.climatechange1
https://www.rferl.org/a/1062110.html
Relevant lesning om havnivået i området:
https://wires.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/wcc.557
Innlegget har også vært publisert på nettet i Avisa Nordland 29.09.2021
