I disse dager rider det oss en nasjonalkonservativ bølge fra flere hold. Noen kaller seg anti-globalister.
De peker på FN og EU som eksempler på at internasjonalt samarbeid overgår nasjonalstatenes selvråderett, da blir nasjonale symboler som flagg og nasjonaldag ekstra viktige. Og ikke minst den «riktige fortellingen» om vår egen historie. En kan få følelsen av at et del mennesker mener at Norge er en egen og høyst utsatt øy i et konglomerat av fremtidig kaos.
Det var tøffe tider i 1814, da som nå – med særlig tanke på corona-pandemien som har herjet de siste åra, krig og økonomiske problemer Norge og Europa opplever nå.
En politisk pandemi rammet landet i januar 1814. Episenteret i Norge befant seg da som nå på Østlandet. Viruset kom ikke fra Kina, men fra Kiel. En såkalt traktat, https://snl.no/Kieltraktaten, fikk oss nordmenn til å reise opprørsfanen å frigjøre oss fra det kommende svenske åket. Den plutselige så radikale danske kronprinsen Christian Fredrik sto i spissen for det hele. Han skulle bli landets nye konge. De 112 håndplukkede mennene dro til Eidsvoll og skapte vår egen Grunnlov. Det er den enkle fortellingen, basert på fortolkningen om at nasjonalstat og identitet kommer innenfra.. Men i disse anti-globale tider forekommer denne fortellingen noe for tilpasset.
På Eidsvoll residerte Carsten Anker, en norsk finansmann med nære forbindelser til både Danmark og England. Herr Anker var en mann som i flere ti-år hadde vært innblandet i trelasthandel, embetsmann i den danske stat innenfor næring/finans og ikke minst som innehaver av Eidsvoll Jernverk. Også denne gangen var det internasjonale konjunkturer som bestemte inntjeningen. Trelast til bygging av krigsskip, jern til kanoner og kuler til våpenindustrien. Med andre ord var personen som stilte bygningen til disposisjon for riksforsamlingen våren 1814, bygningen som på den tiden var en av de største og mest moderne privatboligene i Norge, en INTERNASJONAL FINANSMANN.
Bakgrunnen for Norges Grunnlov er tanker og ideer er fra opplysningstiden globalt. Tidsånden den gang satte spørsmålstegn ved datidens syn på enkeltindividets rettigheter, og ikke minst var svært mange opptatt maktfordelingsprinsippet etter lang periode med enevelde i mange europeiske land. Disse nye tankene manifesterte seg i grunnloven til USA og Frankrike etter revolusjonene der. Med andre ord er det lett å se at opplyste nordmenn var preget av tanker utenfra i 1814.
Norge påvirkes av hendelser `utenfra`
I 1812 led Norge under en blokade fra England. Korn ble ikke tilført Norge i tilstrekkelige kvanta. Det ble barkebrødstider. I min hjembygd Ålen kjenner vi til at folk sultet i hjel. Samtidig hadde store deler av Europa i en lang periode blitt hjemsøkt av noe som i ettertid er blitt kalt «den lille istid». Islandske vulkanutbrudd førte til temperaturfall i store deler av Europa på 1780-tallet. Kombinert med ekstreme klasseskiller, og nye tanker, ble siste halvdel av 1700-tallet den store revoltens tid. Føy så til både globale og innenlandske kriger (mellom England og Frankrike, den amerikanske uavhengighetskrigen og ikke minst de mange krigene knyttet til revolusjonen i Frankrike) så forstår de fleste at behovet for fred, færre klasseskiller og ikke minst økonomisk vekst var høyst påkrevet.
Med andre ord var nordmenn den gang høyst utsatt for globale klimaendringer, internasjonale hendelser og ikke minst nye tanker – som på et gunstig tidspunkt skulle materialisere seg i en helt ny forfatning. Det blir opp til leseren å analysere seg til likhetstrekk med dagens samfunn..
På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var det maktkamp da som nå. Den gang mellom landmakten Frankrike og sjømakten Storbritannia (Frankrike hadde riktignok også en mektig flåte, men ikke de samme lange tradisjoner for sjøkrig som Storbritannia). Perioden etter 1815 ble en lang fredsperiode i Europa, der Storbritannia hadde den helt klart ledende posisjonen frem til samlingen av Tyskland. I 1855 startet Krimkrigen, det ble starten på en æra med tiltakende kjekling om maktbalansen i Europa. Snart skulle samlingen av Tyskland (1870) skape en ny maktkamp ikke ulik den som foregikk mellom England og Frankrike, med den forskjell den industrielle og våpentekniske revolusjonen som skapte helt andre tapstall for soldater (og sivile) verden til da ikke hadde sett. Norge var en lite brikke i dette spillet (og er det fremdeles- enten som nøytral, eller mini-alliert).
At Kielfreden januar 1814 anstiftet til en revolusjon i Norge, er delvis riktig, men likevel var forutsetningen for denne revolusjonen at svenskene ikke kunne sette makt bak kravene. Det kunne de ikke fordi den beste armeen under ledelse av den fremtidige regenten Karl Johan var opptatt med å nedkjempe Napoleon på kontinentet. Et vinterfelttog i Norge, basert på tidligere erfaringer, var kanskje heller ikke ønskelig. Timing, tid og årstid er viktig faktor i all historie, den gangen kom alt dette oss til gode.
Enkeltpersoners påvirkning
En annen faktor er selvsagt personer som tar på seg en ny kappe når forutsetningene endrer seg. Noen som endrer historien med helt personlige egenskaper i en gitt situasjon. En slags Julius Cæsar, en Napoleon ja, og selv om det gjør vondt å skrive det; Adolf Hitler.
Danske kronprins Christian Fredrik har fått tildelt en slags helterolle i en den klassiske historien om 1814. Han ledet revolten mot Kielfreden, men var også den som gav seg meget raskt sensommeren 1814 da han skjønte at svenskene var langt overlegne. 4. november samme år klarte Karl Johan (Sverige) å ta over som konge av Norge. Christian Fredrik ble senere ansett som en svært konservativ konge i Danmark. Hva han egentlig tenkte vinteren 1814 er det ingen som helt vet… Kanskje han ble preget av ungdommelig overmot og de radikale tankene rundt seg, kanskje tenkte han at på sikt skulle han klare å lede Norge inn i union med Danmark igjen. Det siste ville ha møtt sterk motstand i Norge, hvis vi skal ta de nasjonalromantiske strømningene i landet til følge i årene som fulgte. Det nærmeste vi kommer Kongen av Danmark i dag er de gode anisdropsene, som skal ha vært den danske kongens brystkarameller…
Karl Johan, derimot, kom opprinnelig fra Frankrike. Og han støttet revolusjonen i Frankrike. Det er mulig at vi har glemt at uten hans forståelse for den norske revolusjonen, basert på hans egen oppfatning av revolusjonen i Frankrike, ville neppe Grunnloven fått det selvstendige preget den faktisk fikk. https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/carl-johan-og-norge.
Sverige og internasjonale forhold
Grev Wedel Jarlsberg er omtalt som den som ikke er nasjonalist og revolusjonær i historiefortellingen fra 1814. Ettertiden skulle vise at svenskepartiet på Eidsvoll faktisk hadde rett. Norge manglet internasjonal støtte for å kunne bli en selvstendig nasjon, slik situasjonen faktisk krevde det. Vår konge i Danmark hadde valgt feil side på et tidligere tidspunkt i konflikten rundt Napoleon, mens svenskene den gangen ble tydelige i sitt veivalg og havnet på «riktig side», som alltid er seierherrenes. For det «fikk» de Norge.
Unionstiden med Sverige ble en enestående oppgangstid for Norge. Og det er i denne perioden Norge som moderne nasjon vokser frem. Og det er i unionsstriden med Sverige, før og i 1905, at den internasjonale støtten til Norges selvstendighet bidrar sterkt til at Norge bryter med Sverige. Uten Englands velsignelse ville neppe Norge tatt sjansen på krig med Sverige i 1905. Alt til sin tid er det noe som heter. Og dette «alt» er gjerne noe som er større enn en selv. Selv om det er vondt å nappe ut kontakten i disse tider.
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn.
Bilde: Nejc Soklič på Unsplash
