Fra velferdsstat til velstandssamfunn

Det er en frisk lilla vind som treffer alle Norges byer i sommer! Liberalistene er Norges nye parti og stiller til valg i alle landets fylker.

2
2841

 

Partiet Liberalistene ble stiftet i slutten av 2014. Vår ideologi er klassisk liberalisme. Vi stiller oss i sentrum på norsk politisk skala da vi er liberale på individets sosiale rettigheter, men til høyre når det gjelder fri markedsøkonomi. Du har kanskje ikke hørt om oss, men det kan se ut som om frihet er på moten igjen. På den korte tiden vi har eksistert har vi nå like mange medlemmer som Rødt. Vi har landets femte største ungdomsparti. Liberalistene har kommet for å bli. Det er et behov for oss i norsk politikk. Medlemsveksten sier at det er plass til oss. Vi vil balansere vekten.

Vi representerer den minste minoriteten i vårt samfunn, individet. På den måten vil vi aldri utelukke noen. Man kan kanskje si at en stemme til Liberalistene er en stemme til deg selv. Vårt ønske er at individets deltagelse med samfunnet skal være basert på frihet fra tvang. Det er vår oppfatning er at ditt liv er for viktig til å bli overlatt til politikere. Politikere er heller ikke i stand til å vite hva som er best for deg til en hver tid. Det er det bare du som kan vite. Et godt eksempel på dette er velferdsstaten som jeg straks vil si litt mer om.

Liberalistene ønsker å flytte makten fra politikerne på Stortinget og kommunstyrene  og gi den tilbake til deg. Stemmer du på et av de etablerte partiene vet du hva de får. En mektigere stat ikledd forskjellige farger. Enten er den rød, grønn, blå eller gul, med et minne av en ideologi som de engang hadde. Alle de etablerte partiene er stort sett enige i at staten burde ha mange oppgaver. Det er vi sterkt i mot. De andre partiene skal få legge merke til oss hver gang de prøver å flytte makt og selvråderett fra individet til en stadig mer autoritær og inngripende stat.

En stat med lite oppgaver trenger ikke samme grad av skattefinansiering. Med det legger politikken vår opp til et kraftig skattelette. Det skal gi borgerne mulighet til selv å velge tjenestene som de ønsker eller har behov for, kontra de andre partiene sine skattefinansierte universelle løsninger. Vi mener at universelle løsninger ikke kan tilpasses individet fordi de er basert på en gjennomsnittlig nordmann. Dermed kan det sies slik at dagens løsninger gjør at noen faller utenfor det offentlige tilbudet, eller får dårlig tilbud fra det offentlig. Samtidig står disse individene på bar bakke dersom staten eller kommunen svikter. De er frarøvet muligheten fra å hjelpe seg selv. Ethvert individ er unikt og har spesielle behov som det offentlige ikke alltid kan imøtekomme. Samtidig vil skattelette muliggjøre at vi i langt større grad kan være bevisste om, og solidarisk med våre medmennesker som ikke har det så godt.

Hvordan forvaltes skattepengene våre? Finansdepartementet (2007) kunne rapportere at skattefinansierte tjenester hadde et effektivitetstap på 20 prosent. Som betyr at for hver tusenlapp som blir krevd inn i skatt blir 200 kroner borte i innkrevingen. Når vi legger til staten eller kommunen som mellomledd vil tjenesten automatisk bli dyrere, men de blir nødvendigvis ikke bedre. Mellomleddet er nødvendigvis ikke med på å produsere selve tjenesten, men har satt seg selv mellom tjenesteyter og bruker. Mellomleddet skal også ha lønn selv. Staten har ingen intensiv til å arbeide raskere når de kan øke sine inntekter gjennom innteksskatt, kommunal eiendomsavift og lignende. Det har det private. I et fritt marked vil kunden gå til konkurrenten dersom tjenesten blir for dyr hos første aktør. Private presser hverandre. Staten slipper og er ikke utsatt for denne konkurransen. Derfor vil de private utnytte pengene bedre. De er motivert til å ta ut fortjeneste. Det kan de når de gjør en god jobb.

Swedbank (2012) gjorde en detaljert undersøkelse i 2012 som viste at en svenske med en månedslønn på 25 000 kroner bidro med 17 000 i kroner til staten. Norge er nok ikke så ulikt Sverige på dette området. I den svenske undersøkelsen var ikke kommunale avgifter med i utregning. Det burde være rimelig å påstå at vi ligger et sted i nærheten av 70 prosent samlet i skatter og avgifter som svenskene.

Skattepengene våre blir bl.a. brukt til å finansiere offentlige helse- og velferdstjenester.

Vi liker å si at offentlige tjenester er gratis. I realiteten ligger kostnadene på kr 78 000 per år, per aktive arbeider for å finansiere helse- og omsorgsbudsjettet. Med dette tilbudet kan du stille deg i en behandlingskø sammen med over 200 000 andre nordmenn som også er «garantert» behandling.  Hvert år vil 3000 mennesker dø i behandlingskøen, 2000 vil dø av å bli feilbehandlet, 15 000 vil få varige skader pga. feilbehandling.

I et av verdens rikeste land skal man ikke måtte vente i over 4 måneder på medisinsk behandling. En slik ventetid ville vi aldri godtatt fra det private. Hvorfor gjør vi det når det gjelder det offentlige? Jeg tror heller ikke vi ville akseptert 2000 dødsfall som følge av feilbehandling på et privat sykehus. Her igjen, hvorfor gjør vi det når det er staten sitt sykehus?

Onsdagens kommunestyrevedtak kan ikke gå usagt. Her stemt AP, SV og Rødt for å fjerne fritt brukervalg. Tromsø er en av få kommuner i landet som har gått fremover for å gi fritt brukervalg. Nå ser vi at enkelte røster har besluttet å sette sin egen ideologi foran menneskene de var valgt inn for å tjene. Vi vet allerede at brukerne vil bli misfornøyd. Det var en grunn for at de valgte private tilbydere når de fikk sjansen. De vil ikke tilbake i kommunen sin omsorg. De private klarer å bruke pengene bedre enn det offentlige, samtidig som de klarer å levere bedre tjenester. De har intensiv til å jobbe dyktig. Kommunen klarer ikke jobben og går med underskudd. På disse områdene må vi slippe til de private.

Er det bare slik at disse menneskene er prisen vi betaler for velferdsstaten? Vi ser hyppige eksempler på at systemet svikter. Mange lider en smertefull død. Noen får livene sine ødelagt. Andre mister sine foreldre, barn, ektefelle eller kjæreste. Vi kan ikke grave hode ned sanden, eller krysse fingrene på at det ikke rammer oss. Hvor mange må dø før vi innser at velferdsstaten har noen uakseptable resultater? Det finnes bedre løsninger, og vi klarer bedre! Hvor mange kunne vært reddet eller hatt verdige liv dersom deselv fikk selvråderetten over sine egne penger, helse og forsikring? Vi kan ikke lenger tillate oss selv å tro på et system som ikke fungerer.

Liberalistene ønsker å påvirke samfunnet vårt i en retning som skaper bevisste, ansvarlige og rasjonelle mennesker som i sin tur vil ta gode valg for seg selv. Fordi et godt valg for deg selv, er det beste valget du kan gjøre for andre.

Mange synes sikkert velferdsstaten er behagelig. Har vi blitt lært opp til at det er staten som skal ta vare på oss? Hva skjer da med vår kritiske sans, eller den demokratiske tanke, som vil si individets rett til selv å bestemme, planlegge og leve sitt eget liv? Hvordan vil neste generasjon vokse opp dersom de vokser opp i tro om at velferdsstaten kan ta vare på dem, samtidig som vi allerede i dag kan se at velferdsstaten begynner å slå sprekker.

En annen løsning kan være å kjøpe private forsikringer fra utlandet som gir deg behandling i Norge eller hvilket som helst annet land. Disse varierer i pris. En forsikring som selges til utlendinger fra f. eks Singapore ligger på ca 20 000 kr i året og gir deg alle typer behandling opptil 9 millioner kroner. Her spiller det ingen rolle om sykehuset i Norge sier “behandlingen er eksperimentell”. Forsikringsselskapet betaler for behandlingen i et annet land hvor behandlingen ikke er eksperimentell. Hvordan klarer private å levere billigere og bedre tjenester enn det offentlige?

Mange forsikringer gir en garanti på konsultasjon innen 10 dager og behandling/operasjon innen 21 dager som er bedre enn hva det offentlige klarer. Kortest mulig sykefravær er selvfølgelig best for økonomien, men lindrer også unødvendig lidelse i påvente av behandling

Liberalistene vil at nordmenn selv skal få velge om de vil finansiere det offentlige tilbudet, eller inngå i et frivillig fellesskap gjennom en privat forsikringsordning. Det vil bety at vi ønsker frivillig medlemskap i folketrygden for alle skattebetalere og mulighet til å velge alternative forsikringsløsninger i det private markedet.

Men hva med de som ikke har råd til privat helsebehandling? I NAV-rapporten «Fattigdom og levekår i Norge 2016» kommer det fram at så mye som 9 prosent av befolkningen kan ansees som fattig, og kan potensielt ikke betale for en privat helseforsikring i dag. Denne gruppen på 9 prosent hadde trengt circa 9 milliard kroner for å finansiere private helseforsikringer. Hadde alle norske arbeidere gitt 300 kr per måned til denne gruppen ville det vært nok for å betale for en helseforsikring med samme dekning som nevnt tidligere. Da vi ønsker at medlemskap i folketrygden skal være frivillig, vil det ikke bety at alle eksisterende medlemmer kastes ut. De blir værende, men melder seg ut dersom de kan ta vare på seg selv.

Liberalistene ønsker å påvirke samfunnet vårt i en retning som skaper bevisste, ansvarlige og rasjonelle mennesker som i sin tur vil ta gode valg for seg selv. Fordi et godt valg for deg selv, er det beste valget du kan gjøre for andre. Når du har gjort noe godt for deg selv har du antageligvis gjort noe godt for andre underveis. Uansett vil resultatet være at du er en bedre ressurs for andre dersom du har gjort noe godt for deg selv.

Vi må som enkeltindivider må ha fokus på hva det betyr å være ansvarlig. En del av  å vokse som menneske handler om å finne ut hva som er viktig for seg selv. Alle vil ha forskjellige svar. Derfor må vi ha mulighet til å finansiere og disponere vår egen inntekt selv.

Er folket klar for forandring? Antallet private helseforsikringer i Norge har økt siden 2003 fra 32 000 personer, til nærmere 500 000. Kan det tyde på at velferdsstatens sikkerhetsnett ikke er godt nok. Velferdsstaten skulle jo gi alle like muligheter. Men nå ser vi at de med god råd likevel får et bedre tilbud, og de med lav inntekt må nøye seg med lange køer. Er dette omfordelingspolitikkens sanne vesen?

Hvor mye av ditt arbeid og eiendom skal andre kunne kreve? Ditt liv, frihet, eiendom og helse er for viktig til å bli overlatt til politikere. En stemme til Liberalistene er en stemme til individets selvråderett.  Vi mener at ved å gi mennesker muligheten til å ta egne valg, vil det også gi et bedre velferdssamfunn for alle.

Vi skal ta Norge videre. Vi vil skape velstandssamfunnet!

 

Facebook kommentarer

2 KOMMENTARER

  1. Denne artikkelen minnet meg om Charles Siegels fine bok om klassisk liberalisme, som jeg har bladd litt i, men ikke lest. Lastet den derfor nå ned som pdf, og håper å kunne studere den mer nøye i ferien. Her kan man følge den klassiske liberalismens historie, hvoretter Siegel diskuterer dens relevans i dag.

    – Classical Liberalism (kjøp boka, les på blogg eller last ned som gratis pdf): http://www.preservenet.com/classicalliberalism/index.html

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here