Med noen dagers mellomrom hadde jeg to tekster på trykk i media. Den ene i Ny Tid, den andre i Minerva. Aviser de fleste vil anse som langt og lengre enn langt fra hverandre.
De to tekstene pekte i ulik retning, de også. Naturens selvregulerende mekanismer formidlet et dyptgripende økologisk budskap, mens Den grønne revolusjonens retorikk kritiserte tendenser til radikalisering i miljøbevegelsen.
«Nå har han blitt politisk schizofren», tenkte sikkert noen. Jaja, det får stå sin prøve.
Jeg har fått min dose kritikk for å være skribent i Ny Tid. Sånn sett var det egentlig helt greit at det å skrive i Minerva forløste motstand. Legger en seg ut med alle, risikerer en ikke å gro fast noe sted.
De to avisenes profil er utvilsomt markant forskjellig – men; de deler en vilje til å innta en gjennomtenkt politisk-kulturell posisjon.
Minerva er borgerlige, plasserer seg i den liberale konservatismen, «med vekt på privat ansvar, sosial sammenhengskraft og kulturell bevissthet», med brodd mot både ren liberalisme, venstresidens samfunnsplanlegging og utopier av alle slag – og ønsker å være en plattform for en bred høyreside.
Ny Tid sier at de har et «sosialliberalt og økologisk verdigrunnlag, inspirert av pragmatisk anarkisme», med mye fokus mot det militærindustrielle kompleks og mot maktmisbruk innen stat og kapital. Dette ønsket om å rette kritikken mot strukturell makt gir avisen vilje til å provosere (inkludert enkeltartikler som beveger seg nært opp mot et konspiratorisk landskap).
Den ene borgerlig og konservativ, den andre opprørsk og anarkistisk. Ikke rart de i tematikk og vinkling framstår som vesensforskjellige. Likevel leser jeg begge med glede, og verdsetter at de bidrar til mediemessig mangfold.
Tekstene de trykket denne gangen var begge forankret i et grønt landskap. Vi er mange som gjerne ser at Minerva legger økt vekt på etisk-økologisk refleksjon. I så fall vil det etableres interessante linjer til Ny Tids tekster om den grønne samfunnsutviklingen.
Jeg trives med å levere tekst i varierte retninger. Som politisk markant grønn, iblandet verdier med både sosialdemokratisk, liberalt og konservativt anslag, finner jeg noe å glede meg over i begge avisene. Joda, det finnes tanker der som jeg stiller meg kritisk til, men hvem sier vel at en må være enig i alt ens venner lirer av seg?
Det vesentlige er at miljøkrisene og vårt møte med disse diskuteres på ulike plattformer og med variert ideologisk innramming. Bare slik kan den grønne omstillingen bli et fellesprosjekt, som flest mulig deltar i formingen av.
ps! sjekk «Mine tekster i media» om du vil lese de to artiklene
Fra redaksjonen. Profilert De beste debattene, Politikk og samfunn. Photo by Glenn Carstens-Peters on Unsplash . Først publisert på Hammerbloggen, https://sveinhammer.blog/2019/04/23/ny-tid-minerva/. Du kan lese mer om Ny Tid og Minerva på wiki: https://no.wikipedia.org/wiki/Ny_Tid, https://no.wikipedia.org/wiki/Minerva_(norsk_tidsskrift)
