I mai ble en ny og viktig rapport om verdens naturmangfold lagt fram. At arter dør i skremmende tempo visste vi fra før, men FNs naturpanel retter søkelyset mot mer enn som så. Det er dette «mer» som gjør teksten viktig.
Jeg har lest den 39 sider lange oppsummeringen av rapporten grundig, samt sett på hovedrapporten slik denne ble framlagt i Paris i mai. Enkelt sagt fokuseres det på 1) endringer i naturen, 2) årsakene til og konsekvensene av disse endringene, samt 3) hva vi kan gjøre i spennet mellom punkt en og to.
Det er med andre ord ikke ren opplysning om tilstanden i naturmiljøet vi møter. Snarere handler det om hvordan natur og samfunnsliv veves inn i hverandre, og hvorfor denne veven helst bør endres til noe annet enn hva den har vært.
Naturkrisen og dens årsaker
Gjennom hele vår eksistenstid har vi mennesker – med vår intelligens, samarbeidsevne, bruk av redskaper og våpen, samt gradvis mer avansert samfunnsorganisering – utnyttet naturens goder mer enn andre arter.
Den naturen vi har nytt så godt av, utgjør en mangfoldig, dynamisk og foranderlig helhet – der leveområder endres og arter dør ut, samtidig som nye arter oppstår og sprer seg. De siste 10 000 årene har denne livskraften vært både stabil, balansert og vital, av avgjørende betydning for framveksten av sivilisasjonen vår.
Gjennom dette har menneskeheten tatt økt plass, og vår påvirkning på naturmiljøet har blitt stadig mer tydelig. Vi ser konsekvensene i form av ødelagte leveområder, tap av arter, reduksjon av naturmangfold og forvitring av økosystemtjenester. Utviklingen er alvorlig, på et vis som favner vesentlig bredere enn klimaendringene.
Rapporten fra FNs naturpanel gir oss en systematisk oversikt over hvorfor det er blitt slik:
- Endret bruk av landjorden og havene. Gjennom utvidelse av våre leveområder, utbygging av veier og andre transportstrukturer, enorme demninger og energiproduksjon, samt gruvedrift, oppdrettsanlegg, landbruk og skogbruk, har naturen blitt bygget ned i høyt tempo. En halv million arter har i dag ikke tilstrekkelig leveområde til å overleve på sikt.
- Direkte utnyttelse av organismer. Produksjonen av mat til verdens mennesker rommer en jevnt økende rovdrift på dyre- og plantearter. Hele 25% av den isfrie delen av jordens landskap brukes til beitemark, og ytterligere 12% brukes til dyrking av korn osv.
- Klimaendringene. Enn så lenge er dette mindre viktig enn de to førstnevnte faktorene. Etter hvert som temperaturen på jorden stiger vil effekten bli større, fordi det vil medføre at arters leveområder endres i økende tempo, med artsutryddelse som effekt.
- Forurensing. Det er åpenbart at dumping av industriavfall, urenset avløpsvann, avrenning av gjødsel, plastforurensing og andre skadelige aktiviteter har alvorlige skadeeffekter på både arters overlevelsesmuligheter og naturens økosystemtjenester. Til tross for høy bevissthet om slike tema, er problemet økende.
- Spredning av fremmede arter. Spredningen har økt jevnt siden vi mennesker føyde jordkloden sammen til et stadig tettere handels- og reisefellesskap, og den vil øke med klimaendringene. I verste fall kan én intervenerende art endre livsforholdene eller spre dødelige sykdommer til en rekke etablerte arter.
Disse årsakene eksisterer innenfor en bredere virkelighet – skapt av befolkningsøkningen, den økonomiske veksten og det tilhørende voksende forbruket, samt menneskelige aktiviteter mer generelt. Konsekvensen av det hele er at økosystemer, mengden ville dyr, artsmangfoldet og lokale variasjoner er mer truet enn noen gang i menneskehetens historie.
Vi står med andre ord overfor en situasjon der det samspillende livsnettverket på jordkloden forvitrer, som en direkte konsekvens av vår påvirkning. Forverringen av tilstanden til verdens ferskvannsystemer illustrerer at det vi står overfor, handler om noe langt mer alvorlig enn sorgen over enkeltarter som dør ut.
Konsekvenser for menneskeheten
Det bør bekymre oss at den livsveven vi er så avhengig av reduseres, forringes eller forsvinner. Utviklingen berører naturens evne til å levere økosystemtjenester, «tjenester» som er helt avgjørende for vår eksistens, vår matsikkerhet, vår økonomi, vår helse og vår livskvalitet.
I FN-rapporten belyses dette under forkortelsen NCP: Nature’s Contribution to People, eller naturens bidrag til menneskene.
Ifølge naturpanelet produseres NCP i møtet mellom biofysiske prosesser og økologisk samspill på den ene siden, og menneskelige bidrag i form av kunnskap, infrastruktur, kapital, teknologi og institusjonelle ordninger på den andre siden. Maten vi henter fra havet skapes f.eks gjennom et samspill mellom fiskebestander, fiskeutstyr og adgang til fiskefelt – samt den større, samfunnsmessige virkeligheten som både adgangen, utstyret og praksisene er vevd inn i.
Ved å betrakte verden på dette viset, blir det forståelig hvorfor det som er bra for noe, kan være dårlig for noe annet. Når skog hogges ned for å utvide våre jordbruksområder, øker nok mengden av både mat og andre viktige materialer – men samtidig vil naturens støtte til pollinering, klimaregulering og vannregulering gjerne svekkes.
Å forstå dette komplekse vekselspillet er viktig, fordi det her blir tydelig at selv om noe fungerer bra, har naturens bidrag til oss mennesker likevel blitt svekket. Noe vil kunne erstattes eller tilbakeføres, delvis ihvertfall, mens andre aspekter vil bli borte for alltid – på et vis som kan forringe livsgrunnlaget til hele sivilisasjonen vår.
Grønn transformasjon
FNs naturpanel framhever at det skjer mye positivt i arbeidet for å bevare natur. Det vi oppnår er likevel på langt nær nok. Utfordringen blir ekstra krevende fordi løsningene som må på plass ikke bare handler om ivaretagelse av naturmiljøet, men også om utviklingsmessige, økonomiske, sikkerhetsrelaterte, sosiale og moralske tema.
Rapporten løfter ulike tiltak og veivalg som kan bidra til en verden med forbedret økologisk bærekraft. Vi finner ingen universalløsning, men snarere en variert rekke med samspillende løsninger – relatert til jordbruk, skogbruk, kystlandskap, havsystemer, ferskvannsystemer, transport og annen infrastruktur, byutvikling, energiproduksjon, energibruk, markedsmekanismer og så videre. Naturpanelet går samtidig langt i å si at det å etablere en økologisk sett bærekraftig verden, betinger at vi kommer oss ut av paradigmet om vedvarende økonomisk vekst, og isteden forsøker å tenke langs alternative spor.
Et helt grunnleggende ord i rapporten er «transformasjon». Hva dette betyr vil bli utdypet i en egen tekst som vil bli publisert på bloggen min, https://sveinhammer.blog/. Et interessant poeng er at begrepet transformasjon er identisk med ordbruken i min bok Framtidens Norge fra 2018. Hva annet kan jeg vel trekke ut av dette, enn at FNs naturpanel og mine tanker møter hverandre i et felles landskap?
De som ønsker å gå inn i hovedrapporten slik den ble lagt fram for behandling i Paris, finner dokumentet her. Rapporten vil bli publisert i sin endelige utgave senere i 2019.
Fra redaksjonen. Profilert Valg 2019, Innsikt. Vi vil takke Svein Hammer for republisering på D1, etter vår forespørsel. Artikkelen er først publisert på https://sveinhammer.blog/2019/06/03/fn-naturpanel/. Du kan lese flere artikler og innlegg av Hammer her på D1, se Mer fra forfatter, eller på hans blogg.
Vil du skrive innlegg til en av spaltene på Debatt1? Registrer deg og du kan publisere direkte, eller send ditt innlegg til . Velkommen!
