Etter skilsmissen: Foreldrekonflikten og barnas behov

0
306

Barn og unges psykiske helse. Begge foreldre er viktige for barna etter oppbrudd og skilsmisse. 

Konflikt og oppbrudd

Konflikt mellom foreldre er ALLTID kilde til stress og en betydelig risikofaktor for barn og unges psykiske helse.

For barn er konflikt mellom foreldre i seg selv en tilstand som skaper store indre følelseskonflikter, skyldfølelse, uro og angst, utagerende atferd, men også noe som betyr at familien som symbol på trygghet oppløses.

Konflikt mellom foreldre er for mange ensbetydende med åpne konflikter i form av krangling. Skjulte konflikter kan være minst like skadelig. Det er ikke tvil om at kroniske ”lukkede” konflikter som over tid preger familien med psykisk terror, fremmedgjøring, manipulering, ignorering, etc. kan gi barn alvorlige belastninger og traumer.

For mange barn er skilsmisse mellom foreldre det store vendepunktet hvor alle mistanker, bekymringer og skumle følelser blir til virkelighet. Håpet om at det ikke er så ille, at det likevel vil gå bra blir knust. Mange foreldre, i hvert fall dem som klarer å beholde en form for relasjon og samarbeid etter skilsmissen, beroliger seg med at de har forberedt barna på dette, og at de har hatt ”gode” samtaler med barna om det. Men det er ofte ikke tilstrekkelig med gode samtaler om ”hjemmet” ikke lenger finnes. Selv i de tilfellene hvor det går rimelig bra mellom foreldrene etter en skilsmisse mht. samarbeid, avtaler og rutiner, kan barna oppleve indre følelseskonflikter og bekymringer, som voksne ofte ikke ser eller hører om. Mange barn blir nødt til å løse disse indre konflikter og bekymringer gjennom ulike strategier, for det meste strategier som går på bekostning av deres psykiske helse.

For noen av disse barna viser belastningen seg på et klinisk nivå, dvs. i form av angst, tilpasningsforstyrrelse eller PTSD. De aller fleste barna må imidlertid kjempe en kontinuerlig kamp mot vonde følelser og bekymringstanker, samtidig som de skal fungere ”normalt” i hverdagen.

Mange foreldrekonflikter ender i skilsmisse. Det er klart at det finnes tilfeller hvor skilsmisse ikke bare er nødvendig, men også sunt for barna. I familier hvor foreldre har svært høyt konfliktnivå, men hvor foreldrene etter skilsmissen klarer å sette barna foran seg selv, blir skilsmissen slutten på konflikt og kaos og starten på forutsigbarhet, ro og en mer harmonisk tilværelse.

For mange barn blir dessverre skilsmisse-prosessen og livet etter, en forlengelse av en hverdag preget av usikkerhet, stress og bekymringer. En konsekvens ved skilsmisse er at barna kan bli ofre for foreldrenes vedvarende konflikt, maktkamp og egosentriske behov. Når konflikten mellom foreldre fortsetter om barna og foreldreansvaret, blir det ofte nødvendig med en rettsprosess, som i seg selv kan være kilde til mye stress for barna.

Selv om barn etter en skilsmisse skulle få like mye tid med begge foreldrene, betyr det kvalitetsmessig at de får halve tiden med hver av foreldrene, istedenfor hele tiden med begge. I tillegg må barn med to hjem tilpasse seg en annerledes hverdag med nye rutiner, og kanskje også en ny familie, når mor, far eller begge etablerer seg på nytt.

Når det er sagt så kan det nye livet (når det fungerer bra) bety nye positive relasjoner og ressurser i barnets liv, denne prosessen kan dermed faktisk bli en positiv endring for alle.

Begge foreldre er like viktige

For barn er tilstedeværelse av far like viktig som mor, for noen barn gjerne enda viktigere. Dette gjelder selvsagt i enda større grad for barn med nevrologisk eller psykisk sårbarhet, eller med andre særskilte behov. Farsrollen handler ikke bare om det klassiske bildet av far som tar seg av å lære barnet praktiske ting, sport og fritid, etc. Sosialisering av barnet fra starten av bygger på begge foreldres evne til å bygge en trygg tilknytning. Ved den 1. sosialiseringen tidlig i livet (og indirekte også ved den 2. sosialiseringen  i ungdomstiden) er begge foreldrenes fysiske og psykiske støtte viktig.

For mange faller det naturlig å se på mor som den primære omsorgsgiveren, mens far er ute og forsørger familien, noe som er sosiokulturelt og delvis biologisk betinget. Innebygd i morsrollen er nærhet, affekt og pleie, mens farsrollen kan bli noe mer rasjonell og distansert. Dette gjør at det også blir lett å tenke at mor er det naturlige valget for å ta seg av barnas daglige omsorg etter en skilsmisse. I sin psykologiske og sosioemosjonelle utvikling har imidlertid barnet behov for like mye interaksjon med begge foreldre. Barn arver gener og personlighetstrekk fra begge foreldre, og det er logisk å tenke at det vil ha behov for å integrere holdninger, verdier, og tankesett fra begge foreldre under oppveksten for at det skal utvikle en balansert og helhetlig personlighet.

Barn har behov for like mye tid og fysisk og psykisk kontakt med begge foreldre. Det er ingen forutbestemte biologiske eller kjønnsmessige forskjeller eller fordeler i evnen til oppdragelse, praktisk daglig oppfølging, eller mental, emosjonell og fysisk stimulering av barna som skiller mellom foreldrene. I skilsmisse-saker er det derfor viktig at vår rettspraksis bygger på nøytrale individuelle vurderinger av hvem av foreldre som er best egnet til å ha den daglige omsorgen av barnet / evt. delt omsorg, og at avgjørelser ikke bygger på at det er mor som i utgangspunktet er den som skal ha den daglige omsorgen. Dette betyr i saker hvor det står likt mellom foreldre på omsorgsevnen, bør far vurderes likt med mor mht. hvordan fordele/hvem som burde ha den daglige omsorg.

Dette betyr at utgangspunktet for rettspraksis i skilsmisse-saker bør, for det første, være nøytral vurdering av omsorgsevne, og for det andre, lik fordeling av tid med barna. Vurdering av samværstid mindre enn halve tiden for den ene foreldre bør kun skje på bakgrunn av individuelle forhold, og ikke kjønn.

 

Videre lesing om temaet

Om ordninger for foreldreansvar, fast/delt bosted og samvær etter skilsmisse/samlivsbrudd: https://bufdir.no/Familie/mekling/Foreldreansvar_og_bosted/

Om tilknytning, emosjonell utvikling, stress og mestring hos små barn: https://utdanningsforskning.no/artikler/sma-barn-og-samlivsbrudd-symptomer-og-tiltak/

Om statistikk og analyse: https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Familie_omsorg_og_relasjoner/Barn_og_samlivsbrudd/

Om barneloven (og framtidig revisjon av denne) og norsk rettspraksis som i foreldrekonflikter tenderer å gi hovedomsorgen til mor: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/jdVApe/gjennomgangen-av-barneloven-maa-bygge-paa-kunnskap-ikke-kjepphester

 

Fra redaksjonen. Profilert Gnist, Barn og unges psykiske helse. 

Vil du skrive om dette emnet eller om andre emner på Debatt1? Ikke nøl, men skriv til oss. Vi søker flere skribenter!

Registrer deg på siden og publiser helt selv, eller send ditt innlegg til el så publiserer vi for deg! 

Velkommen! 

Facebook kommentarer

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here