Terje Bongard har tidligere vist stor entusiasme for Nate Hagens forelesninger. Håper han og leserne vil sette pris på denne:

Vi burde fått Hagens til Norge for å holde dette foredraget, hvoretter Bongard presenterer RID-modellens muligheter i møte med de utfordringer Hagens her legger fram for oss. RID står for Representative Inngruppe-Demokrati modellen. Aller helst i sammenheng med en lansering av “Det biologiske mennesket” på engelsk, sammen med en ny norsk praktutgave av boka.

Se fra 36 min. Superstøtte til RID!

Se fra 45 min, hvor Hagens kommer inn på hva han kaller “the great simplification”. Det er her RID må slå inn, og det er derfor vi trenger å få gjennomført MEDOSS nå, slik at vi står klare til å møte dette gigantiske veiskillet i menneskehetens historie.

Samt selvsagt den atferdsøkologiske biten fra 27 min.🙊 Her framlegger Hagens fremragende argumentasjon for de chapinske lommetunene, ved at mennesker er tilfredse med å leve i småhus så lenge naboene har tilsvarende.

Har fordøyd hele forelesningen nå, og dette var virkelig inspirerende. Ikke minst har det blitt enda klarere for meg hvor viktig det er å få på plass RID. Slik at inngruppa kan erstatte penger som samfunnslimet. Men for alle mine livsmål var dette en inspirasjon og hjelp til å stille fokus enda skarpere enn før.

En interessant ting til, fra 1t. 16min. ser Hagens for seg at vi vil kunne ta langt bedre beslutninger hvis 5% av befolkningen forstår hvordan økonomien, økologien og hjernen fungerer.

Terje Bongard er den som best forstår sammenhengene mellom disse tre, og at hans bok ikke har skapt større debatt er en tragedie. Som han sier: “Det er mennesket selv som står i vegen.”

For egen del kan det kjennes frustrerende å være en av de opplyste, en av de ytterst få som forstår hvordan menneskehjernen fungerer, og sammenhengene mellom humanøkologi, økologi og økonomi, samtidig som man blir ansett som en dust av duster.

Verdens overlevelse avhenger av denne forståelsen, “the great simplification” kan ikke gjennomføres uten slik helhetlig kunnskap og tenkning som jeg representerer. Trolig er jeg en av verdens ti viktigste tenkere, med Bongard på toppen, men blir hverken forstått eller respektert.

 

Fra redaksjonen. Profilert politikk og samfunn

6 KOMMENTARER

  1. Hei!
    Jeg har lest innlegget til Haugen og Heen hos forskning.no og din kommentar – interessant!
    Jeg siterer deler av din kommentar her:

    “Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.
    Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.
    Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.” – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111og” (ØH)

    Når det gjelder artikkelen hos forskning.no, som dreier seg mye om genetisk variasjon “Evolusjonen fungerer ved to prinsipp, optimering (velge de sterkeste), men minst like viktig, selekteringsbasen eller mulighetsrommet. Om mulighetsrommet er begrenset, altså få å velge fra, blir evolusjonen lite robust.” (HH) Så lurer jeg på hva du tenker om inngruppas muligheter til å tiltrekke seg folk utenfor gruppa for å `formere` seg videre slik at det blir variasjon? Og er du enig i det som sies i artikkelen: at genetisk variasjon er nødvendig for å unngå negative konsekvenser av innavl?

    Takk for at du linket til artikkelen på forskning. no. Interessant tema!

    • Hei!

      Inngruppa i IGD knyttes til produksjonen. Ved en slik løsning vil vi kunne jobbe mye mindre enn i dag, da masse unødvendig produksjon og byråkrati vil forsvinne, samt at teknologi kan nyttes til mer fritid og ikke produksjonsvekst. Trolig kommer vi langt med tre dagers arbeidsinnsats, slik at det blir igjen hele fire dager man kan benytte til å formere seg og ellers hva man lyster. Da inngruppe-samfunnet vil erstatte forbruk med erfaringer, vil man kunne ha mye større mulighet til å treffe potensielle partnere over et bredt spekter.

      Innavl er jeg ingen ekspert på, men en stor genetisk variasjon er sikkert en fordel hvis dette er et problem.

      • Takk for svar! Jeg er enig i at desto lengre borte de man skal bry seg om er, både i geografisk avstand og mangel på personlig kjennskap, desto dårlige blir kvaliteten i det man vil gi/bidra med.

  2. Godt nytt fra “the Boss”, sivilisasjonens håp og menneskehetens framtid: Terje Bongard✌
    ************
    Jeg har ligget “nede” med stress og utbrenthet i mer enn ett år nå, og har sagt nei til mange NRK-innslag, men jeg klarte ikke å si nei til Kjartan Trana i NRK Trøndelag i dag. Han legger ut rørende og vakre naturobservasjoner på nettet, som gjør meg både godt og vondt.

    Jeg har vært plaget av at jeg aldri blir fornøyd (…) med det jeg klarer å uttrykke i korte sendinger. Tror jeg skal legge av meg det, og si at jeg faktisk har noe å fare med. Mine “motdebattanter” opp gjennom tiden har stort sett prata tull og vist sin kunnskapsløshet tilsynelatende uten skam. Så, om det har noen betydning å fortsette forsøkene gjenstår å se, men Kjartan har lovet å bruke meg mer.

    Del gjerne:

    https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02002918/08-02-2018#t=1h55m20s

    16.05-16.26 idag torsdag 8.2.2018. (Tilgjengelig til 2028).

  3. P.H. Jensen har en interessant kommentar om grensenytte: https://forskning.no/arbeid-penger-psykologi/2018/02/sa-mye-penger-gjor-oss-lykkelige

    Jeg svarte ham følgende:

    Fant igjen en gammel sko her om dagen, null grensenytte, men stor affeksjonsverdi: http://permaliv.blogspot.no/2018/02/shoe-by-shoemaker-mj-dahl.html

    Slike affeksjonsverdier og lignende vil bli meget mer verdt hvis vi slutter å dyrke atlaskgartnerne under kapitalismen, og istedenfor blir en flokk araberskriketroster under RID-modellen til Bongard. Ja, en del skriking blir det nok, men det er verdt det slipper vi den helseskadelige prangingen til atlaskgartnerne, børstekalkunene, jålefuglene eller hva man velger å kalle dem.

DELTA I DEBATTEN: