Helt siden Donald Trump vant presidentvalget i USA for snart fire år siden, har jeg sett mange bekymringer på sosiale medier. Ikke bare virker han temmelig rensket, intellektuelt sett, men han er også impulsiv. Det kan være en farlig kombinasjon, når man sitter på toppen av USAs maktapparat. Tredje verdenskrig synes plutselig uendelig mye nærmere.
Sånn sett er Donald Trump etter manges mening en mann verden godt kan klare seg uten. Det er ikke alle som feller tårer fordi han nå er angrepet av covid-19 og bare gudene vet hva de som ber for ham egentlig ber om. Det er ikke pent sagt, men USA har ved flere anledninger vært med på å kvitte verden med hva de selv anser som brysomme mennesker. Sånn sett er tenkningen helt i tråd med deres egen tenkning.
Som de dannete mennesker vi er ønsker vi selvfølgelig Donald Trump god bedring. Hva vi tenker inni oss bør ingen vite. Men ligger det ikke noe hyklersk i det å først karakterisere Trump som verdens kanskje mest farligste mann, for så å håpe på at han overlever covid-19? Vil ikke det igjen sette resten av verden i fare?
Noen ganger kan det være vel så moralsk riktig å håpe på et fatalt utfall. Det umoralske ligger vel i å si det høyt. Jeg skal unnlate å snakke om ukruttet som ikke forgår, bare nevne at verden nok ikke har sett det siste av Donald Trump. Sannsynligvis vinner han også det forestående presidentvalget. Hva er det egentlig med demokratenes hang til geriatriske tilfeller? Donald Trump er heller ingen ungsau, men han virker langt mer vital og handlekraftig enn sin motkandidat. Og det er noe som jeg innbiller meg at går rett hjem i USA. Det er bare å belage seg på ytterlige fire år med klovneri og galematias.
Først publisert rettfralevvra.com
Fra redaksjonen. Profilert Hot Spot, Maritas hjørne.
