Camilla Läckberg er en svensk forfatter som nå er ute med sin tiende kriminalroman. Hun har også gitt ut en rekke barnebøker og kokebøker. Jeg har lest flere av hennes tidligere bøker, og jeg har blogget om noen av dem. Isprinsessen, Predikanten og Løvetemmeren.
Camilla Läckbergs krimbøker handler om politimannen Patrick Hedström og forfatteren Erica Falk. Hun blir av forskjellige grunner ofte en del av etterforskningene Patrick er en del av. Läckberg har solgt 1,3 millioner bøker her i Norge og 20 millioner på verdensbasis.
Omtale fra forlaget:
Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes vonde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.
Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å gå manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.
Patrick Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falk som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg. Etterforskningen river opp gamle sår i det lille samfunnet. Ryktene spres, og innbyggernes redsel for det ukjente får fryktelige konsekvenser.
Trygt og godt fra Läckberg
Det jeg liker aller best med Läckbergs bøker er hennes evne til å skildre det hverdagslige på en slik måte at man kjenner seg så godt igjen. Jeg begynner jo å bli godt kjent med karakterene i Fjällbacka nå, og de er fortsatt lett gjenkjennelige nå også.
Man merker godt at Läckberg er samfunnsengasjert når man leser Heksen. Hun er innom både flyktningkrisen, rasisme, tenåringsopprør, utestengelse og sladder i denne boken. Dette gjør at boken berører på en enda større måte enn en «vanlig» krim gjør. Mulig kunne hun med fordel ha kuttet ned på listen over temaer denne boken omfavner? Det hadde nok gjort den strammere og med mer fremdrift.
Jeg brukte lang tid på å lese Heksen. Delvis fordi det har vært annet som har okkupert tankene mine i det siste, men også fordi boken ikke fanget meg inn fra begynnelsen slik som jeg håpet den skulle gjøre. Men ellers så er det jo ingen tvil om at Läckberg kan skrive. Det flyter godt på og hun veksler mellom hendelsene i nåtid, der Linnea er funnet drept og etterforskningen av den saken. Hun forteller også om Stella-saken som skjedde 30 år tidligere. Innimellom her igjen, blir fortellingen om Elin Jonsdotter i 1672. Det kommer ikke frem før helt på slutten hvorfor denne historien er flettet inn i boken. Litt usikker på om jeg egentlig syns denne delen hører hjemme i boken. Jeg tror den med fordel kunne vært kuttet ut. Ellers er det trygt og godt, den samme oppskriften fra tidligere bøker følges.
Jeg tror det kunne vært en idè om Läckberg oppdaterte persongalleriet litt etter så lang tid. En del av personene, som f.eks Mellberg er litt brukt opp. Så at hun bruker såpass tid på denne karakteren er mer irriterende enn underholdende. Nå har jeg pirket litt her, og jeg har vurdert å gi boken et terningkast 5, men jeg ble ikke begeistret nok til at jeg kunne stå inne for det.
Det er mange som har rost denne boken opp i skyene, så jeg hadde nok litt høye forventninger til Heksen. De innfridde ikke helt. Men liker du Läckberg, så vil du nok like denne også. Men det skal sies at jeg har lest bøker av Läckberg som er bedre enn denne.
Dette innlegget ble for første gang skrevet på bokbloggen My Criminal Mind. Ta en titt innom om du ønsker flere bokomtaler fra meg.
Tittel: Heksen
Orginaltittel: Häxan
Først utgitt: Sverige 2017
Utgitt i Norge: 12.10.2017
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Kari Bolstad
Sjanger: Krim
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 650
Terningkast: 4
Fra redaksjonen. Profilert bokspalten.
