Dyrevelferd og miljø. Pelsdyroppdrett og oljeboring engasjerer det norske folk. Med rette. Økt oljeleting vil føre til mer utslipp av skadelige miljøgasser, gi miljøforstyrrelser, fortrenge folk og dyreliv, samt gi oljelekkasjer direkte på naturen og i havet. Pelsdyroppdrett er allerede i strid med art 23 i dyrevelferdsloven. Denne loven omfatter også fisk, selv om en ikke skulle tro det når en ser på hvilken horribel måte aktørene i fiskeoppdrett har kunnet holde på til nå.
Jeg har bl.a. kikket litt på hvordan Ola Borten Moe har argumentert for pelsdyr oppdrett. Holder argumentet vann? Nei.
Moe representerte tidligere, via Senterpartiet, den tidligere regjeringen. Han var, og er nå gjennom sitt virke i oljeselskapet Okea, en mann med makt. Borten Moe var i posisjon både fordi Sp har noen prosentandel oppslutning fra folket, men mest fordi partiet og han selv har oppslutning fra arbeiderpartifolk selv. Borten Moe har derfor ikke bare representert seg selv, men også Arbeiderpartiet.
La meg kikke på pelsdyr-saken først da det er en av mine politiske hjertesaker. Hva står det i loven om dyrs velferd i Norge? Det overordnede formålet for den er at den skal fremme respekt for dyr.
I artikkel 23 står det:
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Hvordan argumenterer så Borten Moe for denne oppdrettsformen?
`Han mener et forbud mot pelsdyrnæringen er for et verdispørsmål å regne:
– Selv om dette er en næring som ikke sysselsetter mange folk, er dette spørsmålet viktig i forhold til hvordan vi ser på forholdet mellom dyr, mat, mennesker og samfunn. Forbyr vi pelsdyrnæringen, så er det fordi vi ikke aksepterer å ha dyr i bur. Og da aksepterer vi også Disney-versjonen av hvordan dyr har det, nemlig at dyr ikke spiser hverandre, sier Borten Moe.` http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019459
Her ser vi at statsråden poengterer at det ikke er sysselsettingen som er det viktige i det å opprettholde pelsdyroppdrett. Nylig så satte Sp foten ned og krevde at næringslivsinteresser i forhold til god inntjening for fortsatt oppdrett måtte bli representert i den tidslange vurderingen som nå skal skje angående avvikling. Moes går videre og sier at organiseringen av mink og rev handler om verdier og at det er en viktig verdi å kunne låse et rovdyr inn i en liten boks hvor dets permanente påtvungede «rede» består av sprinkler – 24/7 fra fødsel til død – fordi det er forskjell på mennesker og dyr som skal forklare det hele. Alternativet til dette verdisynet som Moe selv kobler opp mot pelsdyroppdrett, det er å tro på disney versjonen av dyr, mener Moe.
Her mener jeg at vi også bør huske på i denne sammenhengen at veien fram til noe mer tammere dyr har vært grusom for dyrene det gjelder. Nåværende psykisk mishandling – samt fokus på kvantitet – fører til stille smerte og apati og mindre oppfølging av hvert individ.
La meg gå til sak nummer 2: oljeboring i Arktiske strøk. Som kjent, så mener de fleste klimaforskere at isen er i ferd med å smelte. Dette vil bety aller mest i klimasammenheng sies det. Co2 fører til oppvarming og er den største synderen i denne sammenheng. Så, hvis vi skal følge Moe: der Co2 slippes ut får det ingen effekt (arktiske), men Co2 utslipp alltid får effekt langt fra stedet det slippes ut? Kan ikke plante tre på nordpolen. Høres merkelig og helt uforståelig ut. Likevel ser dette ut til å være konsekvensen av Moe`s argumentasjon. I tillegg, og dette er viktig, så er det godt dokumentert at oljeutslippuhell (og da mener jeg ikke den type utslipp som er dokumentert: nemlig det oljeutslippet som skjer kontinuerlig som et ledd av selve produksjonsmåten) – ikke fanges opp av norsk lov i særlig grad. Her er vi dårligst i klassen sammenlignet med andre land. Der hvor f.eks. den uheldige NAV-bruker kan få får jevne trusler om stopp av penger hvis de ikke møter opp til avtale, der kan oljeselskaper i Norge ha så mange uhell de vil og staten vil si: vi står sammen om energi – ergo ingen straff. Borten Moe stoler på at kunnskapen er stor og at det vil gå bra. Det er bare det at ser vi på historien, – ta f.eks. pionerene innenfor dykking for oljebransjen – med regler som ble brutt underveis som førte til store skader på dykkerne. Hva tror en så vil skje om det kun handler om miljø, hav, fisk, dyreliv – eller urfolk i Canada? Og når det ikke engang er egne folk det er snakk om? Null, niks – nada – husk referatet av Moe`s verdivurderinger i pelsdyrsaken. For de som ikke er klar over det så borer den norske stat allerede i arktiske strøk (Russland) da regjeringen ser en fordel i å tjene penger på andre land svakere miljølovgivning. Se nedenfor om hvordan Moe argumenterer: (hentet fra Stavanger Aftenblad)
`En rekke oljeselskaper har diskutert muligheten for å bore lenger og lenger inn i arktiske farvann. Miljøvernere, derimot, er bekymret for konsekvensene av et eventuelt oljeutslipp.
Ola Borten Moe er ikke enig i at dette er noe problem.
– Noen ser ut til å tro at du må velge mellom boring i Arktis og miljøet. Den første brønnen ble boret i dette området for mer enn 100 år siden. Det er ikke et nytt fenomen. Vi har oljeselskap som har mye erfaring, og de har et partnerskap som strekker seg til nordområdene, sier han ifølge Stavanger Aftenblad2.
– Jeg har stor tro på at vi kan løse disse utfordringene sammen. Det er ikke et spørsmål om vi kan gjøre det, men om hvordan` (Ola Borten Moe)http://www.aftenposten.no/okonomi/Ola-Borten-Moe-vil-bore-opp-til-Nordpolen-6977471.html#.Uh3CyCk4XIU
Der det er vilje er det vei! Det er bare det at viljen har med Moes verdier å gjøre. Og hvilke verdier vi setter fremst bestemmer hvordan vi handler. Verdier bestemmer hva som blir populært og hva folk vil bruke penger på. For senterpartiets del så er det et syn på dyr som nytteverdi og ellers liten respekt for skaperverket som er `verdien` av det som en rett og rimelig skal kunne tjene penger på. Senterpartiet har ellers en del god politikk, men hvis en ser på historien til bondepartiet – bl.a. den sterke nasjonalismen og den skarpe industrialiseringen av landbruk de siste 50 år her i Norge – og sammenligner den med dagens fiendlige dyrepolitikk og Borten Moes vilje til å utnytte sårbar natur i arktiske områder, så vil jeg si at historien henger ved Sp – og det på en negativ måte – og den manifesterer seg i at de i etterkrigstiden har `kapret` retten til å grovt verdi(ned)vurdere det som er `annerledes`og som ikke heter `menneske`. Dette har gått så langt at det har ført til grov misbruk og ødeleggelser av både dyr og miljø.
Jeg vil gå så langt som å si at der nazistene ikke burde ha fått tilranet seg retten til å verdivurdere jøder og andre såkalte`avvikere` i sitt samfunnssystem, på samme måte burde ikke Sp fått sluppet til i den grad de har gjort, til å verdivurdere dyr. Deres syn fører til systematisk misbruk.
Verdt å minne om er at Senterpartiet har skoret lavest på dyrevelferdspolitikk i en vurdering gjort av partiprogrammene til alle partier i Norge i forkant av Stortingsvalget 2013. Frp gjør det bedre. Ap gjør det bedre. Sv gjør det bedre. Rødt gjør det bedre. Til og med KrF gjør det bedre. MDG gjør det best når dyrevelferd politikk blir vurdert. Høyre deler jumboplassen med Senterpartiet. Så der finnes en ny trussel i den nye regjeringen. Men dette kan jeg komme tilbake til en annen gang. Viktig er det nå å merke seg at via Ole Borten Moe så legger Sp til et ekstra moment (ikke kun `forretning`) – i forhold til Høyres politikk (eller mangel på) dette området: en kraftig og bevisst (ned)verdivurdering av dyr som fører til regelrett misbruk. En verdivurdering som inkluderer glatt det mange kaller, med rette, ekstremvarianten i norsk industri: pelsdyroppdrett.
Så lenge Senterpartiet står ved denne type politikk og så lenge Moe argumenterer slik han gjør – med fiendlig holdning til andre arter og uten anstendig respekt for miljø og for klodens framtid – i usaklige og generelle svar på spørsmål om bekymringer angående olje og miljø, så mener jeg at Sp rett og slett diskvalifiserte til å sitte i regjering og er glad for at de ikke sitter der lenger nå. Det bør gå en grense et sted. Og i disse to sakene så er grensen nådd for lengst. For Sps mulige framtid sin del – så håper jeg at folk som Per Olaf Lundteigen fortsetter i partiet. For Lundteigen har vist at han har beholdt sitt instinkt for empati ovenfor alle levende vesener (instinkter som vi deler på tvers av arter her på jorden) – og ikke minst den empati ovenfor de individer som befinner seg i menneskenes varetekt.
Pelsdyroppdrett må forbys. Det er kun i land som har mye dårligere lover for dyrevelferd (eller mangel på sådan) enn det vi har, hvor det blir kjøpt pels i større mengder. I tillegg skal alle de mink og rev som nå lever i fangeskap ikke tas livet av. De skal sikres og følges opp på en forsvarlig måte og gradvis få lov å tilvenne seg større og sunne områder – tilpasset deres artmessige behov – og skal gis sjansen til et bedre liv. Løsningen bør aldri være å bare ta livet av. Slik den situasjonen vi er med Norges ulver akkurat nå.
Tidligere publisert på verdidebatt jan, 2014. Noen revisjoner.
