Lene Lauritsen Kjølner debuterte i 2014 med den første boken om privatdetektiven Olivia Henriksen. For debutboken, Høyt henger de, fikk hun Maurits Hansen-prisen Nytt Blod. Jeg har ikke lest de to første bøkene hennes, men jeg leste bok nummer tre, Dakota Rød i fjor sommer. Omtalen av den boken kan du lese her.
Forlagets omtale:
Det lå et menneske i bunnen av reservoaret, men hakkespetten hadde mistet interessen for lenge siden – selv om mennesket også hadde et hode farget i rødt.
Da et lik dukker opp på utendørsscenen til lokalteateret i Tønsberg blir privatetterforsker Olivia Henriksen som alltid svært nysgjerrig. Hun akter imidlertid ikke å røre saken. Absolutt ikke. Tvert imot sverger hun på å holde seg unna for ikke å skape vansker for politikjæresten Torstein Krohn.
Heldigvis har hun nok annet å fokusere på – en fortvilet ektemann frykter at kona er utro, og Olivia tråkker med sedvanlig pågangsmot ut i spaningsarbeidet for å forsøke å finne den hemmelige elskeren. Raskt viser det seg dessverre at hennes sak har noen fellespunkter med drapssaken, og det blir etterhvert vanskelig å forklare Torstein hvorfor hun stadig blander seg inn i hans etterforskning.
Lettlest sommerbok:
Som nevnt så har jeg ikke lest de to første bøkene om Olivia Henriksen, de bøkene fikk hun mye ros for, men de to neste bøkene kanskje har fått en litt mer lunken mottakelse.
Det er ikke gnistrende forfatterskap vi snakker om her, men heller lett underholdning som alle kan like. Jeg har hatt en fin stund med Ingen til bords. Det er en perfekt bok til en lat sommerdag på standa eller i hagen.
Jeg er litt usikker på hva meningen med den hakkespetten er, det kommer ikke klart frem i boken. Enten så har jeg oversett hele poenget, eller så var det kanskje ikke noe poeng i det hele tatt? Isåfall, burde den kanskje vært utelatt?
Det står under her at boken har 299 sider.. det stemmer ikke helt. Det er mange blanke sider mellom her. Tipper det tilsammen er en per førtitre kapitler, så den er i realiteten en god del kortere. Ser denne tendensen i flere bøker, og skjønner ikke poenget. Er det for at boken skal virke lengre? Det er etter min mening bortkastet bruk av ressurser. Ha heller en mer naturlig overgang mellom kapitlene. Ingen vits i å ha opptill nesten to blanke sider mellom hvert kapitell. Nå avsporet jeg litt her. Har jo ikke så mye med boken å gjøre i seg, mer et spørsmål om forlagets bruk av papirressurser.
Over til boken igjen. Det er lett å like Olivia Henriksen og de andre karakterene i Ingen til bords. Og det hele er ganske så idyllisk med handling fra et sommerlig Tønsberg. Kjølner bygger opp handlingen godt, men det er ikke store overraskelser hverken i drapssaken eller utroskapssaken. Svarene sier seg litt for tidlig selv, så for meg er det ikke veldig spennende. Men som sagt en koselig sommerbok.
Tittel: Ingen til bords
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sjanger: Krim (kose-krim)
Utgitt: 2017
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 299
Terningkast: 4
Bokomtalen er første gang publisert på bokbloggen My Criminal Mind, der finner du også en rekke andre bokomtaler.
