Begrepet «arbeidsplasser» skyves foran. Kan leseren være så snill å stoppe opp og tenke seg om hva en arbeidsplass er i dag, og hva den bør være? Stikkord: En innsats for å skaffe det som er nødvendig for å leve trygt, godt, interessant, kulturelt spennende, kjenne at man gjør noe viktig og bygger framtida for sine kjære etterkommere? I dag er en arbeidsplass en direkte trussel mot disse ekte verdiene. Heng i stroppen, bli mer effektiv eller forsvinn, du har lite og ingenting du skal ha sagt, er hverdagen for de fleste. – Terje Bongard
Kapitalismen er den reineste djevelskap! Den river i filler familier, oppfordrer til overforbruk, raserer naturen og klimaet, fyller sinnet med misunnelse og begjær, produserer gjeldsslaver, stjeler fra framtidige generasjoner, ødelegger våre byer og grender, ser på husdyr som produksjonsmidler, og gjør mennesker og nasjoner til konkurrenter istedenfor samarbeidspartnere.
I Norge forsøker vi å rettferdiggjøre kapitalismen ved å gjøre den om til en haugiansk verdi, og norske kristne menigheter av i dag har forvandlet seg til gjenger av finansnettverk for unge fremadstormende menn, som smykker seg med haugianertittelen. I virkeligheten består kapitalens eiere stort sett av hybrismonstre og psykopater. Javisst finnes fremdeles enkelte «haugianere», men disse sliter seg gjerne ut og mister helsa i ung alder. Deres livsverk havner til slutt i lomma på gratispassasjerer og snyltere, mens de selv ender sine liv som forbitrede, gamle menn.
På toppen av det hele produserer kapitalismen et toppsjikt av fløteskummere. Dette er finansrådgivere, aksjeforvaltere, bankmenn, revisorer, eiendomsmeglere etc. De aner ikke hva et skikkelig dagsverk er, men anser seg selv som samfunnets toppsjikt, mens de i realiteten burde ligge i rennesteinene. Der er det imidlertid deres ofre som ligger.
TINA, «There Is No Alternative», er kapitalistenes slagord. Hvilket vrøvl. Alternativet er langt mer konkret enn kapitalismen, i tillegg er det vitenskapelig fundamentert, mens kapitalisme er ideologisk utopisme. Ingen har klarere og mer konsist formulert kapitalismens alternativ enn Terje Bongard:
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.
Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
Det finnes ingen som helst grunn til å holde seg med et kapitalistisk system en dag lenger!
Kapitalismen er en fornedrelse for oss alle, som enkeltindivider og som sivilisasjon!
Relatert
Det er håpløst, og vi gir oss ikke
Vi er ikke snille i store samfunn!
Fra redaksjonen. Innlegget er tidl. publisert på D1. Profilert Livssyn og dialog, Politikk og samfunn.
