Side om Side
I Guds arbeid trenger vi en større enhet mellom mann og kvinne.
Enhet betyr ikke at vi skal viske vekk ulikheter eller mangfold, men at disse skal forenes i en ånd. Mann og kvinne har ulike egenskaper og styrker som skal verdsettes på lik linje og brukes som en ressurs. Vi må også akseptere at det finnes ulikheter innenfor hvert kjønn. Menn blir ofte sett på som sterke og kraftfulle «krigere», men mange kvinner har også disse egenskapene og da må man kunne stå sammen og bruke hverandres mangfold i stedet for å se på hverandre som en trussel. Ressursene bør brukes utfra behov og evner, ikke kjønn.
Opp igjennom historien har kvinner blitt holdt nede og undertrykket fordi de er kvinner. Dette har resultert i et kvinneopprør som har satt mennene i en annen posisjon enn før. Noen mener at feminismen har gått for langt og ytrer bekymring. Dette synes jeg er feil fokus og ansvarsfraskrivelse. Menn har vært ulydige mot Guds ord ved å feiltolke og misbruke sin posisjon. Dette rettferdiggjør selvfølgelig ikke kvinneopprør eller ekstrem feminisme, men det har blitt en konsekvens av menns ulydighet.
Siden vi mangler full åpenbarelse over Paulus begrep «overhode», har denne «ordningen» blitt misbrukt. Å være overhode betyr ikke å undertrykke, men å ha ansvar. Ansvar for at både menn og kvinner er jevnbyrdige, får bruke sine evner og talenter fullt ut og bli ivaretatt både menneskelig og åndelig. Overhode har i oppgave å skape harmoni i familien og det gjøres gjennom samspill mellom medlemmene barn – voksen og mann – kvinne, med Jesus i sentrum.
Det betyr at når problemer og uenigheter kommer må vi søke Rådgiveren. Det er ikke sunt verken for mann eller kvinne å bare hevde sin rett. Da brytes harmonien og kampen er i gang. Både menn og kvinner må bryte med sin stolthet og søke den andres beste.
I Efeserne 5,22-33 skriver Paulus at koner skal underordne seg sine menn, som under Herren. Men i vers 28 er Paulus veldig tydelig på hvordan koner skal behandles. «På samme måte skylder ektemennene å elske sine egne koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.» Nøkkelordene er tillit og gjensidig respekt. Det handler ikke om å undertrykke eller dominere, men å behandle den andre som man selv ønsker å bli behandlet.
Slik Kristus elsker menigheten vil en mann som elsker sin kone være lyttende, imøtekommende, kjærlig, oppmuntrende og selvoppofrende. «Overhode» har da fått en helt annen betydning.
Den gode del
Lukas 10, 38-42: «Maria og Marta tilber og tjener.»
I denne beretningen møter vi søstrene Maria og Marta. Begge var de veldig glad i Jesus. Marta var travelt opptatt med å ordne i stand og være en god vertinne, mens Maria satte seg ned ved Jesus føtter og lyttet til hva Han hadde å si. Marta ble frustrert og sa at Jesus måtte be Maria om å hjelpe til, men da svarer Han: «Maria har valgt den gode del».
I vårt kristne liv kan vi også bli mer opptatt av alt som skal gjøres «for» Jesus, enn å ta tid «med» Han. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å være Marta. I kristne menigheter trenger vi mange slike, men vi må passe oss for å ikke bare bli Marta. Vi trenger daglig å være Maria, slik at vi kan gjennomføre våre plikter uten å slite oss ut. Det er nødvendig å bruke tid ved Jesus føtter for å være i Hans vilje. Når vi prioriterer «Den gode del» vil alle de praktiske tingene gå lettere. Fokuset er ikke lenger mest på aktiviteten, men på Jesus.
For tiden leser jeg ei bok som heter «Don`t limit God» av Andrew Wommack. Den handler om at vi ofte begrenser Guds vilje over livet. En av grunnene er rett og slett at vi er for travle til å søke stillheten hvor vi kan høre Hans stemme. Gud snakker kontinuerlig til oss, men all «støyen» rundt hindrer oss i å høre hva Han har på hjertet. Derfor får Han heller ikke bruke det potensialet som bor i oss fullt ut. Når Jesus så sier at Maria har valgt den gode del tror jeg det er nettopp av denne grunn. Jesus verdsatte helt sikkert Martas innsats, men Han visste likevel at Marias valg var det beste for henne. Martas strev førte egentlig bare til at hun ble irritert på de som var rundt. Vi trenger å være stille innfor Gud for å bevare hjertene og utvikle gaver og talenter vi ikke visste bodde i oss. Da får Jesus muligheten til å veilede oss steg for steg slik at vi kan leve i Hans vilje med livene våre, og hvem vet vel bedre enn Han hva som er best for oss!
Positive erfaringer
I forrige kladd skrev jeg om søstrene Maria og Marta. De hadde ulike måter å tilnærme seg Jesus på. Maria satte seg ned ved Jesus føtter og lyttet til det Han hadde å si, mens Marta var travelt opptatt med ulike aktiviteter.
I Johannes 11, 1-44 er Maria og Marta i sorg etter broren Lasarus død. Når Jesus kommer sier Marta: «Herre, hvis du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død.» Deretter sier hun at hun vet at Gud kan gi Jesus alt Han spør om. Jesus svarer med å si at Lasarus skal stå opp! Marta forklarer at hun vet at broren skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag.
I likhet med Marta så tror vi også mer med hodet enn hjertet. Vi vet i teorien at tegn, under og mirakler kan skje, men manglende erfaringer ved Jesus føtter gjør det vanskelig å gripe Hans løfter.
Like etterpå kommer Maria til Jesus og sier de samme ordene som Marta, men forskjellen er at Maria faller ned ved Jesu føtter hvor hun har sittet før og blitt betjent av Hans godhet. Marta manglet denne erfaringen, noe som gjorde at hun hadde vanskelig for å tro. Rett før Jesus reiser Lasarus opp fra de døde sier Han til Marta i vers 40: «Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds Herlighet?»
La oss bruke tid ved Jesu føtter og ta til oss av Hans kjærlighet. De positive erfaringene vi får der vil styrke troen vår!
Fra redaksjonen. Profilert Livssyn og dialog. Les flere inspirerende innlegg fra Charlotte H. Salvesen på hennes side http://kladdeboka.no/index.html
Photo by Afif Kusuma on Unsplash
