..psykisk utviklingshemmet, kan du likevel ha et verdig liv!
Vi er alle født forskjellige. Noe er mer synlig enn andre ting. Er vi ikke likevel likeverdige mennesker alle sammen?
Jo, vi er det. Likevel er det så vanskelig å akseptere i vår «opplyste» materealistiske verden. Der skal alle være så «like». Vi er ikke det!
Innenfor den kristne verden, hvor vi skal følge de 10 bud, er vi alle like mye verdt overfor Gud. Vi skal respektere andre mennesker med de egenskaper de har. Likevel er det intet unntak for å følge budene. Dette har med sinnelag å gjøre, å følge Guds’ oppskrift på skaperverket, uansett hvordan du er født.
Det er her humanismen kommer og lager problemer. Du setter ikke en mann uten armer i bokseringen mot Mike Tyson. Det går ikke bra, selv om man mener at han har «rettigheter» til det. Humanismens metode er å si at Mike Tysen ikke har lov til å slå. Men da er jo hele poenget med boksesporten borte!
Vi setter ikke en sterkt psykisk utviklingshemmet til å være ordfører i byen. Han/hun er ikke egnet til det. Denne ideen om at alle skal få lov til å gjøre alt, stopper opp, et eller annet sted.
På samme måte kan vi ikke la en mann gifte seg med en mann, eller en kvinne med en kvinne. Det bryter ned samfunnet. Problemet i dag er at det sistnevnte ikke ser ut til å lage noen umiddelbare problemer. Men vi tenker ikke lenger enn nesetippen. Det kommer barn inn i bildet. Alle barn har et sterkt innebygget behov for å vite hvem som er mor og far. Da bryter vi med et grunnleggende prinsipp i naturen som Gud har lagt i våres hjerter.
At menn har sex med menn og kvinner med kvinner og at folk er utro, vil alltid skje. Men at vi skal intitusjonalisere dette og godta det som ekteskap er mot Gud’s bud og samfunnsødeleggende.
Både homofile og hetrofile skal også følge Gud’s bud. Det er ikke nødvendigvis så lett for noen, men hvis vi ikke følger Guds’ bud, fører det til elendighet for oss alle.
Til slutt vil jeg si: Alle mennesker, uansett hvordan de er født, er like mye verd. Det står fast. Likevel er vi underlagt å følge Gud’s bud, fordi de er universelle. Det leder mennneskeheten til et godt liv. Vi kan alle ha et verdig liv. Men hvis vi forkludrer det med å følge våre egne lyster og «rettigheter», går det ad-undas på første klasse.
Vi er født naken og hjelpeløse. Vi ville ikke overlevd om ikke noen tok seg av oss. Derfor har Gud innrettet det så viselig at de fleste har en mor og en far. Nå er det ikke alle som er så heldige å har det. Men all forskning viser at det er den beste samfunnsinnordningen. Hvorfor skal vi , med loven i hånd, forkludre det?
Av alle store kulturer vi kjenner i historien, har alle gått ned, på grunn av forfall i moral. Hvorfor skal vi gjenta samme feilen?