Bokanmeldelse
”- Du er notorisk kriminell og uforbederlig, sa dommer`n. – Jeg dømmer deg til ett års ubetinget fengsel. Jeg var akkurat fylt 18 år.”
Men dommer`n tok feil. Frank var forbederlig og forble ikke notorisk kriminell, selv om det skulle ta nærmere 20 år til før det ble en realitet.
Min relasjon til Frank
Som jevnaldrende kusine av Frank, oppvokst i mine barneår i samme oppgang som Frank i en av lavblokkene på Haugerud med min mor, far, farmor og eldre søster, samt at jeg tidvis i løpet av livet har hatt en del nær kontakt med Frank, så var det vanskelig for meg å lese boka. Jeg tok til tårene mer enn en gang. 3 måneder senere har jeg nå lest den igjen og føler meg klar til å omtale boka.
Nå kommer likevel nye tanker og følelser til hos meg, særlig fra perioden Frank forteller om etter bruddet med Mina. For jeg var innom kroa på Haugerud noen ganger der Frank «eide» stedet ett års tid med sitt hasjsalg. Han solgte helt åpenlyst, akseptert og t.o.m. støttet av eierne som drev stedet. Jeg husker han var veldig sliten, tynn – men gjorde jeg noe? Nei. Jeg hadde vel nok med meg selv. Men han tok selv affære og fikk etterhvert orden på livet sitt, heldigvis. En mye mer positiv opplevelse omtrentlig 8 år senere, da vi satt på hver vår side av sofaen hans da han bodde på Ekeberg, og vi planla hvert vårt prosjekt – jeg, debattforumet Debatt1 som han hjalp meg med ideer til – og han, planlegging av å starte et fotball lag. Han fikk det til og det gjorde jeg også etterhvert. Noe tid etter dette bosatte Frank seg på Lindeberg og livet hans forandret seg markant til det bedre. Jeg må bare si jeg er så glad og stolt av ham for at han kom seg gjennom det vanskelige livet slik det var for ham i nær 30 år og at han kom ut på andre siden med et mer meningsfullt liv – ikke bare for seg selv, men også for andre.
Med boka og hans livsfortellinger her, så er ikke de skjulte opplevelsene hans – som ikke kunne brukes til noe konstruktivt – lenger det. Det blir meningsfullt. Frank har fått bearbeidet sitt liv, kan en si – vært åpen og fått det ut for alle til å se. Å utlevere seg slik han har gjort i boka, det er modig.
Kriminalitet, rus, fengsel og det personlige
Som Frank skriver var det på tiden han vokste opp et stort ungdomsmiljø på Haugerud, og bare en kort spasertur fra blokka han bodde i satt det en hel haug med ungdommer og drev dank bak skolen. Han beskriver to av sine eldre brødre som kriminelle lederskikkelser og han var bare 10 år da han var med på det som sannsynligvis er det største tyveriet av motorsykler på Jeco motor på Brobekk i Oslo. Frank krøp under gjerdet på stedet og kunne åpne opp innenfra og i løpet av en kveld, natt og påfølgende formiddag kjørte gjengen bort med alle syklene. I årene før dette ble foreldrene skilt fordi far hadde funnet seg en annen, en prostituert med heroinproblemer – og Frank forteller om besøk i Trysil hos far noe senere da han allerede da hadde begynt å smugrøyke. Far oppdaget dette og gav han 20 prince mild for at Frank skulle slippe å gå på tur for å røyke. Frank beskriver ikke far i gode ordlag i boka, mens mor beskrives som god og som han ville skjerme, og som gjorde så godt hun kunne.
Frank har en iherdighet, en sann drivkraft i måten han skriver på. Fra første til siste setning i boka er det ingenting jeg verken kjeder meg over eller irriterer meg over i skrivemåten. Fortellerstemmen er engasjerende fordi den levendegjør på en veldig god måte beskrivelser av situasjoner han befinner seg i, og han har med dialoger som gjør handlingen enda mer intens og spennende. Største delen av boka har, som bokas tittel og beskrivelse av den på baksiden, fokus på ungdomstid, kriminalitet og rus. For Frank så innebar rus å drikke øl og han beskriver seg på god vei til å bli alkoholiker som 16 åring. Senere kom hasj inn i bildet, som han forteller ga han angst først, men som da senere fungerte bedre og ble en erstatning for alkohol fordi han p.g.a. helseskader han pådro seg av et altfor høyt alkoholforbruk, stoppet helt med. Det ble redningen å slutte å drikke, skriver han – all kriminalitet ble begått i fylla.
Boka starter med å fortelle om ranet på Jeco motor og et tyveri av sosialstønadsjekker på sosialkontoret på Haugerud noen år senere. Sjekkene var ferdigutfylt med signatur på sosialkurator og det var bare å fylle inn beløpene og få ut pengene i banken.
” ..Vi rusla bort bak skolen sånn i ti-tida på formiddagen. Der satt det allerede et brødrepar som het Per og Pål, antagelig oppkalt etter to kjente eventyrfigurer. Etter ti minutter hadde vi allerede skrivd ut en sjekk til hver av dem på henholdsvis ni- og femten-tusen kroner, og det tok ikke lange tida før vi tok t-banen til Tveita og Kredittkassa. Jeg stod utenfor banken mens de andre gikk inn etter tur…. Det funka som fot i hose, så vi fortsatte å dele ut sjekker i et par dager til ,eller til heftene var så godt som tomme. Festen kunne fortsette for alle hadde penger og øl. De som røyka hadde kjøpt seg hasj i tillegg”.
Deretter forteller Frank om det som virker å bli hovedbeskjeftigelsen framover: Innbrudd i butikker etter stengetid for å stjele øl og sigaretter, typisk gjennomført ved å kaste søppelbøtter, trapperister o.l. gjennom vinduer, og alle gjennomført ved å kjøre egenstjålne biler. Både å stjele bil og å kjøre dem var en egenskap som virker å komme helt naturlig for ham. Det inkluderte også noen vanvittige flukter fra politiet i bil i høy hastighet, inkludert nestenulykker og ulykker er også beskrevet, og selv om han gjorde det han kunne for ikke å bli tatt, så ble han jo det mange ganger. Han beskriver det som å være en del av livet han levde, som han forstod og godtok måtte være del av det.
«Etter at jeg blei tatt for innbruddet i Enebakk mens jeg var på rømmen, hadde snuten nå utarbeida en ny tiltale på meg. Tiltalen lød på biltjuveri, promillekjøring, kjøring uten førerkort, grovt tjuveri ved innbrudd, nektet og stoppe for politikontroll og grovt skadeverk på politiets materiell. Jeg satt allerede på en elleve måneders dom og fikk nå ytterligere åtte måneder til».
Når det gjelder personlige relasjoner og betydningen av dem er det særlig forhold til fem kvinner/jenter som det fortelles om. Stort sett hadde han et forhold gående, hvorav det jeg oppfatter som det viktigste og lengste forholdet han forteller om, er med `Mina`. Som han også fikk barn med. Han beskriver forelskelsen og hun er den eneste som portretteres mer inngående, og jeg synes det er balanse i det da hun både beskrives positivt og negativt. Der hun beskrives negativt kobles det ofte opp mot negative sider ved ham selv også, som at han gjør ting som ikke er bra, så derfor kan han ikke forvente at hun gjør det heller. Forholdet tar slutt og barnet blir boende hos mor i Fredrikstad, men Frank har barnet på besøk så mye han greier.
Frank beskriver også opplevelsene i flere fengselsopphold, noe som er interessant å høre om. Det er rørende og høre om siste gang han skal inn til soning og om hvordan han ser fram til det. Ser fram til muligheten for å `komme i sitt livs beste form`, hvordan han vil delta i alle aktiviteter i fengsel, noe han klarer. Det å få gode rammer rundt sitt liv. Noe han ikke hadde i livet utenfor. Hvorfor ble det sånn? Selv sier han at han jaktet på spenning, det var kjedelig på skolen. Koblet med det å bli vant med å skjule sine handlinger og opplevelser for mor…vel, – les boka og gjør deg opp dine egne meninger.
Franks siste setning i boka er: Vi må aldri gi opp! Livskraften til Frank er stor og jeg leser det også i alle hans ord i boka. Han kom seg igjennom og det har vi alle muligheten til om vi ikke gir opp. Underveis i boka kommer Frank innpå situasjoner der han har selvrefleksjoner om sitt liv. Alle slike små dråper av selvinnsikt må til og teller, og kan bli til en livgivende sjø! Vi må bare handle på det før det er for sent.
Boka anbefaler jeg og gir den terningkast 5. Har boka Litterær kvalitet?
Absolutt. Forfatteren skriver lett og godt med gode og naturlige formuleringer i sitt østkant-oslo språk. Historiene er forskjellige selv om hovedtemaene fra livet går igjen, mange ekstreme og sjokkerende fortellinger som er spenningsfylte for leseren. Dialogene er mange, som gjør historiene mer levende. Boka gjør inntrykk og handlingen driver framover fra første stund som gjør det vanskelig å legge den fra seg. Det er lett å se for seg situasjonene det fortelles om synes jeg, lett å følge hovedpersonens opplevelser.
Hvis boka hadde vært lengre og inneholdt mer refleksjon rundt noen av de andre mer sentrale personene, og noe mer selvrefleksjon om hovedpersonen så kunne jeg gitt terningkast 6. Samtidig vil jeg si at fokuset på handling er en viktig litterær kvalitet ved boka – og det er nok til at leseren selv får rom til å reflektere over både hovedperson og de andre karakterene. Kanskje er det bare slik at det Frank har opplevd som han forteller om i boka, skjedde i et så høyt tempo i en skjør virkelighet at det ikke ble plass til de mer dypere langvarige relasjonene.
Tillegg
Boka er egenhendig skrevet av Frank, bestilt for utgivelse gjennom bokfabrikken. Boka har 182 sider, 24 kapitler og forord og etterord. Navnet Only kom til etter en impulshandling tidlig på 2000 tallet, etter Frank så bandet Bare Egil (Hegerberg) på byen i Oslo, og han sendte inn endring til navneregisteret. Only er kun på papiret, alle som kjenner ham sier Frank, noe jeg også har gjort her. Boka kan (foreløpig) kun kjøpes på Ark bokhandel på Tveita, eller gjennom å kontakte meg eller Frank direkte.
