Fra redaksjonen. Teksten er et utdrag og er tilpasset Debatt1.
En liten oppsummering av det politiske året som straks ligger bak oss. Den aller første målingen i 2022 viste at regjeringspartiene Ap og Sp hadde mistet en kvart million velgere siden Stortingsvalget høsten 2021.
Velgerfrafallet skulle vise seg å bli enda mye større etter hvert som året skred fram. Raset fikk et omfang vi aldri tidligere har sett fra en nyvalgt regjering her til lands.
Skuffede velgere
Tendensen fikk meg til å be Sentio spørre velgerne allerede i januar `22 hvorfor mange av dem hadde endret sine preferanser etter valget. Svarene ga oss innsikt i at velgerne hadde mange ulike grunner til å forlate regjeringspartiene. Men fellesnevneren syntes å være skuffelse. Skuffelse over partiet man stemte på og hva det får til i regjering. Forventningene var åpenbart (for?) store. Frafalne Ap- og Sp-velgere søkte i hovedsak i tre retninger: de gikk til venstre, til SV og R, de gikk til høyre, til H og Frp, og de satte seg på gjerdet.
Valgundersøkelsen 2021
Mot slutten av mars ble de aller første tallene fra valgundersøkelsen 2021 lagt fram. De viste bl.a. at halvparten av velgerne byttet preferanse fra 2017-valget til 2021. Samt at Sp dro mange borgerlige velgere over blokken og dermed var en betydelig bidragsyter til den store, rødgrønne valgseieren.
Et annet interessant trekk ved tallene er at Aps «jerngrep» om innvandrerne er i ferd med å svikte. I flere grupper er Ap-støtten omtrent halvert.
Tajiks fall
Parallelt opplevde Ap også et stort politisk personfall. Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik måtte gå av. Pendlerbolig-sak, skattesnusk og svak håndtering, medførte i sum til at det ikke var mulig for henne å fortsette. Hun prøvde noen dager å holde fast på nestledervervet, men innså motvillig at dette ikke gikk å beholde. Dermed var en av Støres aller mest betrodde statsråder, og den eneste åpenbare arvtakeren som partileder etter Giskes fall, borte. I alle fall temporært. Men hun vil nok ha lettere for å komme tilbake til topposisjoner enn Giske all den tid hun fortsatt befinner seg på Stortinget.
Samtidig ga dette rom for at kunnskapsminister Tonje Brenna seiler opp som mulig nestleder og kanskje også partileder ved neste korsvei.
Krig og NATO
24 februar 2022 peker seg ut som en dato som til evig tid vil bli stående i historiebøkene. Russlands invasjon av Ukrainia kastet lange skygger inn over det politiske livet. Tradisjonell velgerkunnskap tilsier at velgerne ofte slutter opp om de styrende i slike situasjoner. Det skjedde kun i beskjeden grad her hjemme. Ap fikk riktignok et lite løft fra rundt 22 prosent i februar til snaut 24 i april, men Sp falt fra 8 til 7.
Derimot steg H. R og SV fikk seg en opinionsknekk – deres NATO-motstand var nok en medvirkende faktor i en tid der forsvarsalliansen knapt har stått sterkere blant velgerne.
Borgerlig flertall
I mai ble det, for første gang siden mars 2018, borgerlig flertall på gjennomsnittet av stortingsmålingene. Det borgerlige blokkflertallet holdt seg gjennom hele resten av 2022 og var økende.
Fylkeshistorie!
I mai bød «Politisk analyse» på nybrottsarbeid: Historiens aller første nasjonale fylkestingsmåling ble bestilt, gjennomført av Sentio og presentert! Disse historiske tallene så slik ut:
Målingen antydet at H, Frp, R og SV lå an til å bli valgvinnerne av fylkestingsvalget 2023, mens Ap, Sp, MDG og Fp (tidl. FNB) lå an til å bli taperne.
Synkende politisk tillit
Under Arendal-uken i august ble den årlige Tillitsundersøkelsen, utført av Respons, lagt fram. Den viste at tilliten til Storting, regjering, kommunestyrer og politiske partier falt markert sammenlignet med i fjor. Neppe helt overraskende md tanke på alle skandalesaker særlig knyttet til pendler-boligene.
Statsbudsjett
Regjeringen la fram statsbudsjettet for 2023 i oktober. Et budsjett der innføringen av grunnrenteskatt fikk mye oppmerksomhet. Skattepakken inneholdt betydelige økninger for kraftprodusenter og havbruksnæring. Budsjettforhandlingene med SV skred fram uten særlig stor dramatikk og munnet ut i et forlik i slutten av november.
Lysbakkens ettermæle
I november ga også Audun Lysbakken beskjed om at han gir seg som partileder i SV på landsmøtet i mars. Lysbakken lyktes med sitt prosjekt om å bredde ut partiet og gjøre det både grønt og rødt. I ettertid framstår det også som et smart trekk ikke å gå inn i Støre-regjeringen da partiet hadde muligheten til det etter sonderingene på Hurdal i fjor. To kandidater peker seg ut som de sterkeste til å etterfølge Lysbakken: Kirsti Bergstø og Kari Kaski. Bergstø har sagt seg villig til påta seg vervet, mens Kaski teller på knappene. Kaski har til nå framstått som favoritt, men meddelte (overraskende) i dag på facebook at hun ikke vil ha et krevende lederverv i partiet nå. Det grunnet personlige forhold som barn og familie.
På kort sikt blir det spennende hvordan en ny leder kan klare å fortsette manøvreringen som støtteparti til Støre-regjeringen og samtidig utgjøre en venstreopposisjon. Foreløpig har SV greid denne balansekunsten på en meget sterk måte, men spørsmålet er om Rødt over tid blir mer fristende for venstreorienterte velgere som synes det Ap leverer er for tamt.
Suverene H
Ved utgangen av 2022 er H omtrent dobbelt så stort som Ap. Jeg har fulgt med en stund og har aldri sett noe liknende. Både Frp, SV og R har gått forbi Sp i størrelse i løpet av året. V har ligget oppsiktsvekkende stabilt over sperregrensen til dem å være, mens KrF og MDG har ligget stabilt under.
Åtte blå fylker?
Min siste fylkesanalyse, basert på den siste, nasjonale fylkesmålingen og nedbrutte tall, peker i retning av at både Akershus, Buskerud, Vestfold, Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal kan bli H-ledede fylker.
Også i Østfold er det sjeldent gode muligheter for H og de borgerlige. Selv i de rødgrønnes sterkeste fylker Innlandet, Telemark, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark virker det å kunne bli ubehagelig jevnt – sett med Ap-øyne.
17 H-styrte storkommuner?
Min siste kommuneanalyse i år, basert på all tilgjengelig velgerinfo på både nasjonalt og lokalt nivå, antyder at H nå er favoritter til å få lederposisjonen i 17 av de 30 største kommunene i innbyggertall. Og i flere av de øvrige nærmer H seg.
Mye på spill i 2023
Når vi nå straks glir over i valgåret 2023 er det mao. masse som står på spill. Den sterke rødgrønne lokalmakten er i ferd med å smuldre opp hvis de ikke klarer å snu den negative trenden på de åtte månedene som gjenstår før valget.
Politisk analyse skal følge utviklingen med argusøyne og vil ta for seg samtlige fylker og kommuner jo nærmere vi kommer valget.
2022 var et begivenhetsrikt år på mange plan. Det er ingen grunn til å tro at 2023 blir noe kjedeligere.
Godt nytt valgår!
Fra redaksjonen. Teksten er et utdrag, du kan lese hele oppsummeringen her: https://sveintoremarthinsen.blogspot.com/.
Profilert Nyheter og analyse | Norske medier, Politikk og samfunn.
Svein Tore Marthinsen bidrar i valgspalten jevnlig. Han er statsviter og valganalytiker som bestiller og kjøper tilgang til meningsmålinger, egne undersøkelser, og analyserer data for å dele med andre.
En kan abonnere på hans politiske analyser via nyhetsbrev ved å vippse til 92237487 (500 kr, helt år – 300 kr, halvt år) og oppgi e-post.
