Ved etablering av nytt Vann/Avløp-anlegg etter Kronborgsæterlinna på Østre Toten ble jeg skuffet over all plasten de graver ned i naturen, og da jeg kom til meg selv begynte jeg å tenke på om det virkelig er nødvendig med alle disse stablene av plastisolasjon? Etter litt leting fant jeg til min glede at Glasopor i Fredrikstad leverer skumglass til V/A-grøfter. Dette er til alt overmål resirkulert fra returglass, så her kunne totningene fått litt valuta for glass sorteringen.
Selv må jeg si det er demotiverende å følge myndighetenes anbefalinger om å nøysomt vaske og sortere ut returplast, når de går foran (bak?) som et dårlig eksempel ved å grave ned lass på lass med plast i biosfæren, istedenfor å benytte et mineralsk resirkulert materiale, som gjør jobben minst like bra. Statens Vegvesen har av miljøhensyn valgt å gå bort fra plater av polystyren i sine prosjekter, og nye E6 gjennom Vestfold benytter glasopor som markisolasjon. Også i Hurdal økolandsby har de brukt skumglass konsekvent i grunn, både som markisolasjon for hus og for V/A-anlegg.
”Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode.” – Erling Rimehaug i Vårt Land
Østre Toten kommune ser ut til å gå inn i plastalderen med stor entusiasme. For sannsynligvis blir denne plasten liggende i marka til evig tid. Skulle det mot formodning en dag graves opp vil fragmenter fra platene blande seg med jordmassene og forurense disse.
I julestria advarer fagfolk mot kjøp av plastjuletre.
”Men å tro at du slår et slag for miljøet ved å velge kunstig tre, og dermed redder et naturlig tre, er dessverre feil.
– Jeg forstår at folk velger plast på grunn av allergi. Men bruken av plast i samfunnet bør uansett ned. Vi vet at mye av plasten til slutt havner ute i naturen og brytes ned til mikroplast som kommer inn i næringskjedene. Dette er et kjempeproblem, ikke minst i havet, sier botaniker Håkon Holien, førsteamanuensis ved Nord universitet.
– Plasten er dessuten et fossilt produkt som ikke er naturlig nedbrytbart eller kan resirkuleres. Så jeg synes vi skal prøve å bekjempe plastbruken der den er unødvendig, sier han.” – forskning.no
Plastalderen er ikke noe vi skal streve etter, tvert imot bør den bekjempes, og man bør alltid søke å finne mineralske eller organiske alternativ til syntetiske materialer. Glasopor kan umulig fordyre prosjektet vesentlig, da ville det ikke blitt benyttet ved store veganlegg. Uansett veier det moralske ansvaret for naturen tyngre enn det økonomiske.
Min oppfordring til Østre Toten kommune må bli at de vender tvert om og gjør bekjempelsen av plastalderen til nyttårsforsett. Et godt sted å begynne er etter Kronborgsæterlinna!
RED: vi har republisert innlegget. Innlegget var først publisert på d1 21.des 2016
Hyggelig du fremhevet dette lille innlegget! Her er et nytt foto fra plastmattene før de graves ned: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:XPS_styrofoam_Finfoam_plast_markisolasjon_for_vann-_og_avl%C3%B8psgr%C3%B8ft.jpg
Hadde en liten diskusjon om plastalderen, og vi kom vel fram til at dette er en god beskrivelse for den historiske epoken vi lever i. Mens antrocopen beskriver den geologiske perioden vi er inne i.
Ja, det avhenger både av plass og kvalitet.
Plastalderen. Ja.
Litt mer om antrocopen: http://forskning.no/meninger/kronikk/2017/02/artsutryddelse-i-menneskets-tidsalder
Takk for den linken, Øyvind.
Huff, ja…antrocopen og ny geologisk periode etter miljøødeleggelser og masseutryddelse av arter…ja?
Fin artikkel: https://www.nrk.no/ytring/et-sted-langt-borte-1.13381346
«I paradis er søppelet det eneste som vitner om menneskelig sivilisasjon.»
Det er vel dette paradiset som rådde etter grenda mi for 100 år siden jeg lengter tilbake til. Hvor lett levde vi ikke på jorden den gang hver gård hadde sin egen brønn? Uansett, denne nedgravingen av all denne plasten skyldes teknokratenes manglende kjærlighet til jorden. Var vannforsyningen vannallmenninger ville ikke allmenningene godtatt denne massive nedleggingen av plast i sin allmenning.
– Patterns of Commoning: Water Beyond the State: https://blog.p2pfoundation.net/patterns-of-commoning-water-beyond-the-state/2017/02/07
Råvannet fra Mjøsas dyp er helt sikkert av beste kvalitet, men konsekvensene av å kunne drikke et glass vann er for store. Vannet vil derfor få en besk bismak. Kanskje er grunnvannet nå forurenset av industrijordbruket og de subeksurbane bunkerne? Grenda består jo nå snart kun av ett industrijordbruk og en mengde isolerte eneboliger, som ikke har noen relasjon hverken til hverandre eller til jorden. I grunnen var grenda mi ei stor allmenning.
Du verden hvor heldig min oldefar var som kunne nyte et glass krystallklart vann fra brønnen, velsignet av bekkeørretene som svømte rundt der i årtier. I sannhet livets vann!
Knallartikkel av Siri Helle i Dag og Tid for denne uka!
– Plastapokalypsen: https://www.dagogtid.no/plastapokalypsen/