Det pågår en massiv kampanje for å redusere ytringsfriheten over hele Europa. Først kom det under påskudd av å «bekjempe hatefulle yringer» på internett. Etter Hillary Clintons nederlag i USA har begrepet «fake news» kommet på moten, og nå er det det nye påskuddet for en drastisk reduksjon av ytringsfriheten. Dette er ikke bare en politisk kampanje.
EU har vedtatt vidtgående retningslinjer og i flere land finnes det lovforslag som vil innføre store bøter og til og med fengselsstraff for ytringer. Mer alvorlige trusler mot demokratiet har Europa ikke sett siden fascismens dager – men hvor er reaksjonene?
EU i spissen for sensur
EU-kommisjonen og IT-gigantene Facebook, Twitter, Google og Microsoft er blitt enige om en Code of Conduct. Dette skriev The Guardian i mai 2016.
Under påskudd av at de vil bekjempe rasisme og fremmedhat innfører de regler for rask og effektiv sensur av sosiale medier og andre internettplattformer. IT-selskapene forplikter seg til å fjerne «illegal hate speech» innen 24 timer og gjøre slikt innhold utilgjengelig. Man starter altså med å si at det dreier seg om å bekjempe «rasisme og hat mot folkegrupper», men så kommer det mer ulne: «content that promotes incitement to violence and hateful conduct». Hva er det for noe? Oppfordringer til demonstrasjoner eller protester som myndighetene mener at «oppfordrer til vold»? Og hva er «hatefull oppførsel»?
Etter at Hillary Clinton tapte presidentvalget i USA hevdet globalistene at dette kom av at det var spredd «falske nyheter» – «fake news» i sosiale medier, riktignok uten å kunne vise til noe seriøs forskning som kunne underbygge en slik påstand.
Knapt en måned etter USA-valget ble EU og NATO enige om å gå til krig mot «falske nyheter».
NTB skrev:
«Innen utgangen av året skal det utarbeides en felles analyse av hvordan desinformasjon sprer seg, blant annet i sosiale medier.
De to kontorene skal også samarbeide om opplæring og seminarer, og de skal gjøre en felles innsats for å «forbedre kvaliteten til og rekkevidden av et positivt narrativ».
EUs utenrikstjeneste EEAS opprettet i fjor en egen arbeidsgruppe mot desinformasjon fra Russland. Denne arbeidsgruppen – East Stratcom – får hjelp fra eksperter, journalister, tjenestemenn, tankesmier og organisasjoner fra mer enn 30 land til å knuse myter og faktasjekke artikler.»
Her sier EU og NATO sjøl at de skal integrere journalister, tjenestemenn og organisasjoner i det som ikke kan kalles noe annet enn en propagandakrig.
Drastiske lovforslag
I Tyskland har regjeringskoalisjonen lansert lovforslag som vil gjøre det mulig å utstede bøter i størrelsesorden av 500.000 euro for hvert enkelt tilfelle av «falske nyheter» på Facebook som ikke fjernes innen 24 timer. Vi snakker om 4,5 millioner kroner her – per tilfelle – det må være lov å kalle dette drastisk.
Dette skjer uten at noen i det hele tatt har forsøkt å reflektere seriøst over hva «fake news» er for noe. Historien om kuvøsene i Kuwait var falske nyheter, og den fikk alvorlige konsekvenser fordi den rettferdiggjorde den første Irak-krigen. Historien om Saddam Husseins «weapons of mass destruction» var «fake news», fordi den la grunnlaget for den andre Irak-krigen, som førte til enorme tap av menneskeliv og forferdelige ødeleggelser. Begge disse historiene ble publisert om igjen og om igjen, uten kritisk distanse, av de store mediehusene. CNN, BBC, men også Aftenposten, NRK, NTB og så videre.
Lovgiverne har ikke gitt oss noen vurderinger av hvor store bøter disse mediene burde ha hatt for slike falske nyheter. Og sjølsagt har de ikke gjort det, for forslagene er ikke rettet mot main stream media. De er rettet mot enhver som forsøker å undergrave løgnkampanjene, forvrengingene og fortielsene i de mektigste mediene. Internett og sosiale medier har, i hvert fall for en liten stund, undergravd mediemonopolet til den økonomiske og politiske eliten. Det er dette monopolet som skal vinnes tilbake gjennom de mest diktatoriske lovforslagene siden Hitler.
Danmark og Italia
Både i Danmark og Italia er det kommet tilsvarende lovforslag.
Et tverrpolitisk lovforslag i det italienske Senatet foreslår store bøter og til og med fengselsstraff for enkeltpersoner eller medier som «undergraver» demokrati og publiserer «falske, overdrevne eller partiske» nyheter på nettet og nekter å endre publiseringen i løpet av 24 timer.
For vanlig rapportering om ‘falske nyheter’, kan man få en bot på 5000 euro, mens «hatkampanjer mot enkeltpersoner» eller saker «som tar sikte på å undergrave den demokratiske prosessen» kan føre til 10.000 euro i straff. Nyheter som kan «årsake frykt i offentligheten» eller «skade allmenne interesser» vil kunne straffes med «ikke mindre enn to års fengsel».
12. januar 2017 la det danske Justisdepartementet frem høringsutkast til en ny lov om blokkering av nettsteder. Jesper Lund, som er medlem av EDRi IT-Pol, Denmark skriver:
«Dette trinnet har vært forventet i et par måneder som en del av regjeringens handlingsplan mot ekstremisme og radikalisering på internett. Danmark har full reservasjon når det gjelder justis- og innenrikssaker (JHA) i EU, så det nye EU-direktivet for bekjempelse av terrorisme, som også inkluderer en valgfri anledning til nettstedsblokkering, gjelder ikke Danmark.
Til tross for at lovforslaget utad har fokus på ekstremisme og radikalisering, favner det svært vidt når det gjelder mulige kriterier for blokkering av nettsteder. Forslaget innebærer at et nettsted kan bli blokkert hvis det er grunn til å anta at det inneholder brudd på dansk straffelov. Ethvert brudd på straffeloven, inkludert en ny, omfattende del definert i § 119a vedrørende trakassering av offentlig ansatte – som strekker seg vesentlig utover fornærmelse og ærekrenkelse, kan være grunnlag for å blokkere.»
Hvor er reaksjonene?
Drastiske bøter, sensur, militarisering av opinionsdannelsen (NATO), forbud, blokkering og fengselsstraff – for ytringer. Dette er jo dramatiske skritt i retning diktaturet. Så skulle man forvente en proteststorm for politikere på venstresida, eller kanskje vel så mye fra den verdikonservative høyresida. Man skulle vente at Penklubben, Fritt ord, Journalistlaget og aviser som Klassekampen skulle gått på barrikadene for det frie ordet – mot maktahevrnes sensuriver. Man skulle vente at i det minste SV og Rødt gjorde kampen mot sensur og meningstvang til hovedsaker i den politiske kampen.
Det er mulig at jeg ikke følger godt nok med. Det er mulig at det har kommet noen protester som jeg ikke har fått med meg. Korriger meg gjerne. Dette er et punkt der jeg ønsker at jeg skulle ta feil. Men slik det ser ut for meg, så finnes det ingen protestbevegelse mot dette massive angrepet på ytringsfrihet og demokrati. Jeg har mine tanker om hvorfor det er slik – men det skal jeg komme tilbake til.
Mitt svar til Elin Hege Lona: http://steigan.no/2017/02/22/ytringsfriheten-angripes-hvor-blir-det-av-reaksjonene/#comment-43677
««Jeg ser overhodet ingen verdi i spredning av konspiranoia og løgnhistorier, og synes i grunnen det er positivt at man vil lage en felles plattform til å bekjempe faenskapet.»
Husk at forfatteren av denne artikkelen stadig blir beskyldt for «konspiranoia og løgnhistorier», også av våre fremste hovedstrømsmedia og rikssynsere. Han vil være av våre fremste mål, og tenk hvilket tap det ville vært hvis dette nettstedet stenges.
Du ser ikke ut til å ha noen som helst forståelse av menneskets atferdsbiologi, hvor kampen om sannheten er av de viktigste arenaer for å vinne status. Sannhet er den til enhver tids herskendes klasses sannhet. Og slik ønsker de at det skal forbli, til enhver pris!
– Derfor innrømmer du ikke feil: http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article1798017.ece
«Ifølge atferdsbiologene Terje Bongard og Eivin Røskaft ved NTNU er mangel på selvkritikk en del av menneskets natur, preget i det som psykoanalytikeren Sigmund Freud kalte underbevisstheten. De hevder at «Retthaverismen» – behovet for å få rett – er nedarvet, preget og programmert i hjernene våre gjennom flere millioner år med evolusjon, de siste ca. 200 000 årene med tilnærmet samme arvestoff som i dag.
Forskerne kan nå se hvor i hjernen følelsene sitter. Riktignok er ikke «retthaveristgenet» – eller evt. koblingen av gener som styrer motviljen mot å innrømme feil, funnet ennå. Men arbeidet med å koble bestemte menneskelige egenskaper til bestemte deler av arvestoffet pågår for fullt, og om ikke så lenge er koden trolig knekt.
Ifølge biologene har mennesket bare ett overordnet mål: Å leve lenge nok til å få flest mulig etterkommere, sikre at disse igjen får etterkommere osv. Alt vi foretar oss kan sees i lys av dette. For å bli fortrukket av en eller flere maker, må vi bli sett, og framstå som attraktive.
Å være attraktiv innebærer bl.a. at vi må framstå som vinnere i «kampen om sannheten». I mesteparten av vår evolusjonshistorie er denne kampen blitt utkjempet i små grupper – bl.a. som steinaldermennesker rundt leirbålet. Perspektivet var kortsiktig. Her var det ikke viktigst å ha rett, men å vinne debatten der og da. Hersketeknikker som latterliggjøring, nedlatenhet, overtalelseskunster, religiøse dogmer, ironi etc. ble finslipt. Faktakunnskap var begrenset, formen ble viktigere enn innholdet.
Informasjon ble gjerne – dengang som nå – servert i form av historier. En god historieforteller tilbød underholdning i en ellers karrig hverdag, og var alltid attraktiv, uansett om historien var sann eller ikke. Det var den «diskusjonssterkestes rett» som formet følelsene. Og siden det ikke fantes papir eller andre måter å lagre informasjon på, ble det vanskelig å etterprøve innholdet.
Ifølge adferdsbiologene er vi genetisk selektert for å vinne diskusjoner, «få rett». Det gir en umiddelbar god følelse å fastholde standpunkter, og en tilsvarende følelse av ubehag å innrømme feil. Slike fellesmenneskelige følelser vitner om at evolusjonen har formet dem.
Den som får rett, oppnår status og anseelse. Man blir kort sagt attraktiv som make. Mennesket er ikke genetisk programmert til å legge fram gode, saklige, objektive argumenter. Gevinsten av å vinne debatten – f.eks. ved å «ta mannen i stedet for ballen» – kan innkasseres kjapt og til trampeklapp fra tilhørerne, korrigering i ettertid har mindre betydning.
Effekten av de medfødte «jeg vil ha rett»-følelsene er ofte lite funksjonelle for livet i et globalisert storsamfunn, som ofte krever langsiktig planlegging. Retthaverismen medfører bl.a. at mennesket sliter med nytenking, fordi det blir vanskelig å stå for noe som ikke er «mainstream». Den som prøver seg med noe nytt, tar sjansen på å være annerledes, og må regne med å bli motarbeidet.
Arveegenskaper endres sakte. Men er det mulig å sette de negative sidene ved menneskenaturen til side, se seg selv utenfra, avsløre underbevisstheten, sitt eget ego, og la bevisstheten gjøre de viktige valgene? «Fri vilje» og valgmuligheter øker med kunnskapsmengde og – kvalitet, hevder biologene.
Informasjonskonsulenter og medierådgivere med innsikt i human adferdsbiologi har i det siste blitt flinkere til å overtale bl.a. bedriftsledere og politikere til å erkjenne feil og «legge seg flatt» – helst før de blir offentlig avslørt. Forståelse av human adferdsbiologi kan dempe skadevirkningen av evolusjonen ved å gjøre det pinlig å fortsette «kampen om sannheten».
Når f.eks. tidligere statsråd Audun Lysbakken innrømmer feil, kan dette være en klok strategi. Men han kan ikke gjøre det for ofte. Å innrømme feil og å skifte standpunkt kan lett tolkes som mangel på ryggrad, at man vingler og er dum og kunnskapsløs. Det gir lav status og lavere attraktivitet.
Vitenskapelige metoder kan være en veg ut av uføret. Vitenskapen er kompromissløs. Den handler ikke om enkeltpersoner. På sikt er det ikke mulig å plukke seg «korrekte» ønsker og meninger og la ubehagelige fakta ligge igjen på hylla. Mennesket er langt på veg avslørt av seg selv. Dette kan hjelpe oss med sette «steinaldergenene» til side, og legge forholdene til rette for en mer objektiv diskusjon om helhetlige og bærekraftige løsninger på de store utfordringene menneskeheten står overfor.
(Kilder: Bl.a. boka «Det biologiske mennesket» av Terje Bongard og Eivin Røskaft)»
Du må ikke tro at de herskende eliter har noe som helst mindre behov for å framstå som attraktive og opphøyde forvaltere av sannheten enn steinaldermennesket rundt bålet. Derfor er det ingenting de heller ønsker enn å se sine meningsmotstandere og deres meninger brenne på bålet. Eller kastet ut av det gode fellesskap i stammen, overlatt til seg selv i mørket, langt borte fra bålets varme.
Den fremste konspirasjonsteorien er dog kapitalismen. Denne kommer til å drepe oss alle til slutt, hvis vi ikke kaster den på bålet!»
Steigan følger opp med nok en innertier!
– Militarisering av opinionsdannelsen og det hjernedøde begrepet «fake news»: http://steigan.no/2017/02/24/militarisering-av-opinionsdannelsen-og-det-hjernedode-begrepet-fake-news/