I flere år har vi fått høre at gravide og spedbarn har mangel på viktige vitaminer. Professor Reidar Almås aktualiserer denne debatten på nytt, og igjen er det «vegansekten» det pekes på.
Jeg er har ingen planer om å bli ung kvinne, og skal neppe bære fram et barn. Men jeg er blant den ene prosenten av befolkningen som har valgt et plantebasert kosthold og definerer meg selv som veganer. Derfor ønsker jeg først og fremst å få avklart min agenda: – mindre kjøttkonsum, økt selvforsyning, lavere utslipp og ei bedre framtid for våre etterkommere, – Og det i en verden der vi behandler andre arter i større grad som oss selv.
Det som skremmer meg med Almås sin retorikk er hvor opptatt han, og andre med autoritet, er av å unngå det faktiske problemet. For når det viser seg at rundt halvparten av gravide mangler B12, selen, jod jod og kanskje mer til, så tenker jeg at det neppe kan være fordi sånne som meg tar et aktivt valg i matveien og setter seg inn i det vi spiser; – men fordi samfunnet svikter.
Hadde ikke det beste vært om dere som kan forskning, er professorer, og alle som jobber med temaet går sammen og finner ut hvorfor det står så dårlig til med folk som skal føde, eller alle som akkurat er blitt født til vår verden?
Med vitenskaplige metoder, og grundig forskning kan vi finne de faktiske svarene. Også må Almås gjerne fortsette å kalle meg et sektmedlem, – men som veganer ønsker jeg alltid fakta og forskning velkommen. Det er tross alt det jeg baserer mitt livssyn på.
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn, Hot spot.
