Det siste året har jeg endelig fått tid til å lese Jon Michelets store epos om krigsseilerne. Og la det være sagt med en gang: Ikke noe av den rosen som han har fått for dette, er ufortjent. Tvert imot – han har reist en bauta over krigsseilerne som vil stå som et hovedverk i norsk sosialrealistisk diktning.
Da han starta, hadde han en forestilling om at det ville bli noen bøker ut av dette, men mengden stoff som han mottok underveis i prosessen, gjorde at det måtte utvides litt etter litt, og det som lenge var planlagt som 5 bøker, måtte til slutt utvides med en sjette. Ekstra imponerende er dette verket når vi vet at forfatteren især da han skreiv de siste binda førte en hard kamp mot kreften og dermed indirekte en kamp mot klokka for å bli ferdig.
På tross av at bøkene både bygger på mange krigsseileres opplevelser og annet historisk materiale er det likevel fiksjon med de friheter som det gir forfatteren, både til å gå inn i personenes hoder og tolke hendelser og mennesker på sin måte. Komposisjonen er interessant. Gjennomgangsfiguren – derav serienavnet En sjøens helt – er matrosen Halvor Skramstad, født på Rena i Østerdalen i 1921. Han får tidlig tilnavnet Skogsmatrosen på bakgrunn av sitt hjemsted. Vi følger han fra han mønstrer på som sjømann i 1938 og via hele krigens mange seilaser på 8 ulike skip, helt til han kommer hjem igjen et halvt år etter krigens avslutning i Norge og så i bruddstykker gjennom etterkrigstida til han dør på sin egen 90-årsdag. Delvis følger vi Halvor via forfatterens 3.-personsbeskrivelse og delvis via Halvors dagboksnotater. Forfatteren tillater seg også innimellom å komme med en del kommentarer til hendelser som en slags forklaring til leseren.
Sosialrealisme
Det er ikke mulig å gi en gang et tilnærma referat av handlingene annet enn i svært grove trekk. Som nevnt innledningsvis, er dette bøker som kan defineres som sosialrealisme. Michelet gir svært detaljerte beskrivelser av både steder, folk og skip, ofte med fagmannens kunnskap, han hadde jo sjøl nokså mange år bak seg som sjømann på 1960-tallet. Men viktigere enn alle disse detaljene, er det persongalleriet han gir oss gjennom de 6 bøkene. Vi trenger ikke være i tvil om at det har vært viktig for han å vise hvilket sosialt system sjøfolkene var en del av. Her snakker vi om et nokså strengt klasseskille mellom offiserer og mannskap, sjøl om vi også får se sterke nyanser i hvordan enkeltpersoner fyller rollene sine i dette systemet. Det er f.eks. store forskjeller på de ulike kapteinene og styrmennene som Halvor sorterer under. Noen framstår som særdeles autoritære, mens andre er av det mer paternalistiske slaget. Men alle sammen har sin lojalitet til de rederne som de seiler for. Og uavhengig av hvordan de ellers er, er det folk som tar ansvar, også i farens stund.
Der vi ser klasseskillet mellom offiserer og mannskap, kan vi på den andre siden oppleve den sterke solidariteten mellom mannskapet. Det er saktens gnisninger iblant, og noen av dem er både brutale og brautende. Likevel er det et grunnleggende samhold mellom dem, og de fleste har en slags klassebevissthet. Når noen av dem havner i trøbbel eller er i beit for penger, veit de at de alltid vil kunne regne med å få hjelp eller lån fra kameraten/kollegaen. Det fellesskapet som er mellom dem, kommer naturligvis til uttrykk i hverdagslivet om bord, og ikke minst når de må slåss for sine rettigheter overfor kaptein eller rederi. Men det kommer også fram når de er i land og nyter sine helt nødvendige øl eller whisky, der det å spandere på hverandre faller helt naturlig. Vi får mye innblikk i denne siden av sjømannslivet. Det er jo ikke underlig at krigsseilere som lever i konstant frykt for å bli torpedert eller bomba, trenger å koble ut når muligheten bys. Derfor blir kong Alkohol en kjær følgesvenn for mange av dem. Ikke så reint få opplever problemer under og etter beruselsen, men det aller sterkeste vitnesbyrdet om belastningene de var utsatt for, er den virkeligheten som avdekkes i etterkant av krigen, når mange års traumer manifesterer seg i en drukning av traumene i alkohol. Halvor er sjøl en av de som er nær ved å bukke under, men som med god støtte fra sine nærmeste og en egen sterk vilje, klarer å komme seg gjennom med et tilnærma normalt liv.
Underveis i krigsåra får vi være med på en serie torpederinger, bombetreff og forlis. Vi får følge folk som drukner eller omkommer i flammehavet, langvarige livbåtseilaser under de tøffeste værforhold og invasjoner både i Normandie, Filippinene og på Okinawa. Vi får et sterkt bilde av krigens grusomheter og hvordan de som lever i usikkerheten veksler mellom tvil og tro på utfallet. Alle viktige begivenheter i krigen fanges opp og veves inn i handlingen, enten det er slagene ved Stalingrad og el-Alamein eller Roosevelts død og atombombene over Japan. Men naturlig nok får vi mest innblikk i de begivenhetene der de fiktive båtene som Halvor er mønstra på, sjøl deltar i handlingene. Både invasjonen i Normandie og Japans tilbaketog i det fjerne Østen blir slik sett skildra med innlevelse og stor kunnskap. Ingen bør være i tvil om hvilke påkjenninger dette medførte for de som deltok.
Fond for krigsrisikotillegg skuffer
Som en rød tråd i handlingen er naturligvis Nortraship og deres såkalte hemmelige fond. Dette fondet blei etablert som et resultat av forhandlinger mellom Sjømannsforbundet og staten som hadde overtatt ansvaret for den norske skipsflåten. Bakgrunnen var at norske skipshyrer i utgangspunktet lå noe over de britiske. Derfor blei det inngått en avtale om at krigsrisikotillegg skulle innbetales til et fond som så skulle tilkomme krigsseilerne når krigen var slutt. Naturlig nok skapte dette forventninger om at man etter krigen skulle ha en startkapital til å starte et nytt liv og få en godtgjøring for det man hadde utført med fare for eget liv. Derfor var det en stor skuffelse for alle da det etter krigen viste seg at bare smuler av dette fondet kom sjømennene til gode. Noe gikk til rederne, men staten tok også sin grådige del. Aller sterkest svei det nok at de man trodde skulle slåss for sjøfolkenes rett, nemlig Sjømannsforbundet og Arbeiderpartiet, sto fremst blant de som svikta. Derfor tok det nesten 25 år før Borten-regjeringa i 1969 utbetalte en såkalt Ex gratio-sum til krigsseilere og deres etterlatte. En ting var at beløpet ikke var like stort som det krigsseilerne hadde forventa. Men verre var det at det blei definert som «gitt av nåde», noe mange av krigsseilerne sjøl oppfatta som en hån mot den innsatsen de hadde gitt for Norges frihet.
Kjærligheten
Jeg kan naturligvis ikke skrive om disse bøkene uten å komme inn på kjærligheten. At sjøfolkenes liv var en mannskultur, er jo ingen hemmelighet, og mange nytta sjansen til å ta for seg av kvinner nå de var i land. Halvor er i utgangspunktet ikke noe unntak, men nokså tidlig i romanserien møter han irske Muriel Shannon i Liverpool. Sjøl om de bare får sett hverandre sporadisk og i korte stunder under krigen, klarer de å holde kontakten, og Muriel er for Halvor mye av det som holder motet oppe. Derfor er det en av de hyggelige sidene ved serien at de etter hvert gifter seg og blir en fin familie i Norge etter krigen. Og Muriel har mye av æren for at Halvor til forskjell fra mange av Halvors skipskamerater klarer å leve et – iallfall på overflaten – godt liv etter alle de tøffe åra til sjøs.
Vi blir også kjent med Halvors familie med faren Paul som er kommunist og mora Margit som er kveker, samt søstrene Britt og Karin og broren Stein. Disse har også sitt å stri med, men preges i hovedsak av et sterkt samhold, trass i Steins lefling med hirden under krigen, under påvirkning fra skogeieren han jobba for.
Anbefales
Bøkene kan anbefales både for de som har interesse for historie og for de som bare ønsker å lese bøker med spenning. Det er et monument over ei gruppe som samfunnet svikta, og som litteratur står det med sine person- og miljøskildringer fram som noe av det fremste fra de siste 50-60 åra. Jon Michelets siste verk er også en bauta over hans eget forfatterskap som sikrer han plass i litteraturhistorien.
Først publisert Jon Michelets mesterverk | arnejohanisaksen (wordpress.com)
Fra redaksjonen. Profilert Litteratur.
Les mer:
Epos: Fremstiller et hendelseforløp som ligger i fortiden, og som kan være oppdiktet eller historisk. Den episke diktningen regnes som den eldste av de tre skjønnlitterære hovedsjangerne (epikk, lyrikk og drama) og finnes i alle kulturer på et tidlig trinn i historien. epos – Store norske leksikon (snl.no)
tittel:»En sjøens helt» – deichman.no
Vil du skrive innlegg på Debatt1? Send ditt innlegg til .
Velkommen!
Din mening gir mening!
