Rausteinshytta er et gammelt turmål på Totenåsen, beliggende ved det lille Rausteinstjernet nedunder Torsæterkampen, Totenåsens høyeste punkt på 841 moh. Nedenfor ligger hjemmefrontshytta, som man heldigvis kommer til før nye Rausteinshytta, slik at man kan avslutte turen opp Torsæterlia her. Hjemmefrontshytta ligger i gammel urskog, og i området finner vi et av Totenåsens største barskogsreservater, som også har noen av Norges fineste forekomster av huldrestry.
Nå har hytta brent ned for andre gang, og kulturetablissementet benytter anledningen til å forpeste stedet med nok et malplassert ikon i vår felles naturskatt.
Rausteinshytta er et skiutfartssted på Totenåsen (820 moh) i Oppland. Hytta er et av de mest benyttede turmål for skiløpere på Totenåsen. Den første Rausteinshytta som ble bygget sto ferdig i 1964 og brant ned i 1976. Den nåværende hytta ble bygget samme år som den gamle brant. Hytta eies og driftes av Orienteringslaget Toten-Troll som på dugnad har enkel servering av kaffe, kaker, vafler og solbærtoddy, samt salg av sjokolade lørdager og søndager i skisesongen.
I tillegg kommer at nye Rausteinshytta er bakstreversk:
Vi vill lära våra över 20 000 medlemmar att modern arkitektur och modernistisk arkitektur inte har något med varandra att göra utan att det handlar om en genial snyltning på ordet “modern”. Genom att kalla all annan arkitektur för bakåtsträvande har modernistisk arkitektur kunnat regera i nära 100 år trots att bäst-före-datumet gått ut för länge sedan. Nya arkitekturstilar som flörtar med det traditionella är framtiden.
Turistforeningen er også bitt av nyskapingsbasillen. Snøhetta er engasjert til å tegne en ny hytte etter en lignende brann. Den urbane eliten i Turistforeningen er mer opptatt av anerkjennelse fra kulturetablissementet, enn av å respektere tradisjoner og byggeskikk i lokalsamfunnene der de oppfører sine anlegg. Tidligere uttrykte Turistforeningens hytter en respekt for tradisjonelle kulturverdier i norske fjellbygder. Nå fremstår organisasjonen som fritidskolonlister som invaderer bygdene og vil briske seg med «dristige», «spennende» og «nyskapende» hytter, i tråd med designpolitiets anvisninger. – Audun Engh
Den nye Rausteinshytta er bare tilgjort, ikke på noen måte flott. Her ser vi kun arkitektens ego, og ikke spor av Kosmos. Aldri kommer jeg til å ta turen hit!
Synd at en arkitekt skal ha makt til å utestenge sensitive mennesker fra dette flotte turmålet. Det var hyggelig å sitte ved Rausteinstjernet. Nok et maktovergrep fra modernistene overfor biofilistene.
Heller enn Totenåsen, ta en tur til Tsjekkia. Javisst kan man bygge som før!
Men fortida har blitt farlig for de engang så jordnære totninger.
En ting kan vi være visse om, denne hytta kommer til å få en mengde priser fra stjernearkitekter som dunker hverandre i ryggen. Men den eneste prisen den fortjener er Kasper Kalkon-priset.
Artikkelen på fjesboka til det norske arkitekturopprøret.
En god diskusjon om hytta i fb finner man her.
Takk, Gunnar! Jeg ante det nok: enkel klar form, velkjente materialer, gode detaljer (vindusinndeling), lav profil i terrenget — dette blir for tamt for dagens nyskapende hustegnere. ‘En hytte som ligner en hytte? Nei det vil vi *ikke* ha.’ – Sigmund Knag
Designen gjenspeiler modernistiske ideologers fanatisme: Det skal aldri igjen oppføre et tradisjonelt nybygg i Norge. Heller ikke når en hytte basert på regional byggeskikk går tapt. Kulturell bærekraft er er en ide som ikke tolereres. Byggherren burde kontaktet et av byggmesterfirmaene som ennå leverer tømmerhus basert på levende tradisjoner. Engasjerer man en arkitekt (med unntak en noen få dissidenter) vil man uvegerlig bli utsatt for manipulasjon for å akseptere modernisme. Evt. pyntet med litt tradisjonelle materialer. Men et symmetrisk saltak er TOTALFORBUDT. Her er et bilde av den vakre nedbrente hytta. – Audun Engh
Av Audun Engh:
https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/415604092141504/
I PÅVENTE AV PARADIGMESKIFTET: Når vil Arkitekturopprøret endre karakter fra være en grasrotprotest mot maktstrukturene i norsk stedsutvikling, til å bli en disruptiv kraft som utløser dramatiske endringer i holdninger og praksis? Rebeller som står overfor en tilsynelatende overveldende etablert maktstruktur kan ha nytte av å studere fenomenet paradigmeskifte. Det ble introdusert av den amerikanske vitenskapsteoretikeren Thomas S. Kuhn. Han påpekte at verden ikke går fremover med små skrift,men i form av dramatiske endringer i holdningene på viktige samfunnsområder.
Når en ny idé lanseres, vil vokterne av de etablerte sannheter ofte velge ikke å lytte interessert, men sette inn motangrep for å beskytte sine egne maktposisjoner. Fornuftige nye ideer vil ble stemplet som feilaktige og farlige. Motstanden fra etablissementet vil ofte øke ettersom de nye ideene vinner tilslutning; inntil makten rakner og opprøret vinner frem. Et nytt paradigme vil bli anerkjent som rådende.
Et eksempel er klimaendringene, der Trump nå representerer de siste krampetrekninger i vegringen mot en ny innsikt som vil kreve store samfunnsendringer. Eller likestilling mellom kjønnene, der visse religiøse bevegelser stritter mot.
På arkitekturfeltet har en modernistisk maktelite barrikadert seg, med bl.a. arkitektskoler, arkitektforeninger, arkitekturpriser arkitektkonkurranser og kulturjournalistikken som maktbastioner. Arkitektopprørene verden rundt krever mangfold, toleranse, respekt for steders integritet og brukermakt når beslutninger tas om hvordan våre byer og tettsteder skal se ut.
Opprørerne blir møtt med de tre klassiske teknikker (jfr. M. Gandhi): først fortielse, så latterliggjøring, og til slutt fordømmelse. Gandhi føyde optimistisk til: – Før de til slutt setter opp en statue av deg på torget.
Mange som engasjerer seg offentlig for tradisjonsbasert samtidssarkitektur og byforming vil oppleve forsøk på utstøtelse og marginalisering fra elitens side. De blir stemplet som gammeldagse, nostalgiske, motstandere av fremskritt og reaksjonære, Mange velger å tie fremfor å bli definert ut av det gode estetiske selskap. Gir ikke en kritikeren seg vil det ultimate angrepet være å stemple vedkommende som nazi-sympatisør, fordi Hitler likte Speers klassisk inspirerte bygninger. (Jeg har opplevd det, og svarer gjerne at Hitler også likte hunden sin og var vegetarianer. Sier det noe om hundeelskere og vegetarianere generelt? Dessuten valgte Hitler modernisme til sine industrielle og militære anlegg).
Modernisters angrep på mennesker som krever mangfold og valgfrihet i arkitekturen mangler stort sett logiske begrunnelser, og har minimalt belegg i troverdig vitenskap. Kravene om estetisk monopol for deres foretrukne stiluttrykk er basert på ideologi og ønsker om å forsvare maktposisjoner.
Arkitketuropprørere bør derfor ta fordømmelsene man utsettes for med et smil, og svare på en tydelig og overbærende måte. De usaklige angrepene er gode tegn på at makteliten føler seg truet av nye sannheter, og at det er et tidsspørsmål før deres regime faller.
Samtidig må man jobbe ufortrødent videre med å styrke grunnlaget for det forestående paradigmeskiftet, politisk, økonomisk og akademisk:
.
– Vi må spre resultatene av seriøs forskning knyttet til stedskvaliteter og menneskers behov for vakre bygde omgivelser, jfr. biophilia-forskningen.
.
– Vi må kreve drastisk reform av arkitektutdanningen, slik at studentene får kunnskap som samsvarer med samfunnets og borgernes preferanser og behov. Offentlig finansiert utdanning kan ikke være styrt av en ideologi.
.
– Vi må kreves styrking av både representativt og direkte demokrati: Det er behov for sterkere nasjonale føringer, lokalpolitikere som våger å stå opp mot utbyggernes konvensjonelle prosjekter, og innføring av forpliktende medvirkningsprosesser slik at brukernes og lokalsamfunnets makt økes.
.
– Vi må etablere en dialog med utbyggerne, slik at de begynner å lytte mer til kundene og lokalsamfunnet, og mindre til dagens ensrettede arkitektstand. Utbyggerne bør innse at respekt for stader og mennesker vil skape større forutsigbarhet, ved at de unngår motsand fra lokalsamfunnet. Å satse på velprøvde og velfungerende tradisjonsbaserte løsninger vil trolig også sikre større gevinst på lang sikt. Boliger og kontorer i Oslos leiegårder fra 1800-tallet er blant de mest ettertraktede på markedet. Modernistiske kasser fra etterkrigstiden rives.
Se linken til Wikipedias artikkel om paradigmeskifter:
Merk til inspirasjon eksemplet fra den lange kirkelige striden om jorden var universets sentrum eller ikke. Kopernikus og Galileo vant til slutt.
Liksom presteskapet motstrebende måtte akseptere at jorden var rund, ikke flat, må arkitektstanden snart godta at ikke alle tak må være flate (noen av dem har godtatt det, men stritter ennå mot ideen om at symmetriske saltak er vakkert, takflatene må sprike i alle retninger for å være «nyskapende»).
I Sverige, der Aritekturopprørets Facebook-gruppe nå har mer enn 20 000 medlemmer, ser det ut til at maktstrukturene begynner å rakne. Her er link til et intervju med en arkitekt som arbeider i eiendomsbransjen, og som har sluttet seg til opprøret. http://helsingborg.lokaltidningen.se/…/artik…/703259909/1084
—
Audun Engh, 26.3.17.
https://no.wikipedia.org/wiki/Paradigmeskifte
Audun Engh, som har avslørt kulturetablissementets infisering av Turistforeningen, som de har omgjort til et verktøy for å forpeste vår felles naturarv med totalitær arkitektur, har et meget godt portrett i NRK-P2: https://radio.nrk.no/serie/p2-portrettet/mktr25001616/17-04-2016#
«I would argue even more strenuously that yes, modernists consciously strive to produce ugly buildings. Modernism, in rejecting traditional concepts of beauty, by definition exalts traditional concepts of ugly. And ugly is as ugly does. So, yes, modernist architects purposely design ugly buildings. If they occasionally fail to carry out the principles of modern architecture and create an insufficiently unattractive building, it is accidental.» – David Brussat
Dessverre traff modernistene spikeren på hodet for sine designmål for nye Rausteinshytta. Som skidestinasjon har med dette Totenåsen mistet mye av sin attraktivitet. At noe slikt skjer i hjemkommunen til Norges største friluftslegende, Nils Faarlund, er ikke annet enn forkastelig.
http://friluftslivsboka.no/
Man kan selvsagt argumentere med at Faarlund promoterer det langsomme friluftsliv utenfor allfarveg, men det har seg slik at Torsæterkampen er Totenåsens høyeste punkt, og man kan ikke lenger nyte dette stedet uten å bli utsatt for helseskadelig arkitektur. Noe jeg ikke ønsker å utsette meg for. Derfor er det ikke kun som skiparadis Totenåsen har blitt svekket, men som friluftslivs-paradis overhodet.
Et utilgivelig maktovergrep fra Europas siste totalitære ideologi: Modernismen!