Klimatiltakene krever mange menneskeoffer

Svært mange av tiltakene mot global oppvarming (nå kalt klimaendringer fordi oppvarmingen i praksis har stoppet opp de siste 20 årene) går i altfor stor grad ut over livene til de fattigste i verden.

Forenklet kan man si at om man en gang i fremtida blir tvunget til å flytte hundretusen (eller 1 million eller 10 millioner) mennesker på grunn av global oppvarming sammenlignet med at man i dag tvinger 2 milliarder mennesker til fortsatt å måtte leve i ytterste fattigdom fordi man ikke er villig til å forbedre livskvaliteten deres ved å tillate dem adgang til effektiv og billig energi, hva ville et fornuftig tenkende menneske da velge?

Global-oppvarmings-sekten gjør forholdene verre for verdens fattigste, ikke bedre. Nesten 1,3 milliarder mennesker, for det meste i Afrika og Sørøst-Asia, mangler adgang til strøm og utviklingsmessige fordeler som kan forbedre helse, utdannelse og økonomiske muligheter. Nesten like mange er det som kun har strøm tilgjengelig i deler av døgnet. Omkring 2,6 milliarder mennesker benytter seg av fast brensel, for det meste biomasse, gjødsel og kull, til matlaging og oppvarming. Dette gjelder eksempelvis 1/3 av befolkningen i Kina. Estimater fra IEA (International Energy Agency) viser at nesten 1 milliard mennesker fremdeles ikke vil ha tilgang til strøm i år 2030.

Energiulikheten rammer hardest rurale kvinner og jenter, da disse bruker store deler av dagen til å finne brensel langt hjemmefra. Dette på bekostning av personlig sikkerhet. Røyken fra innendørs koking (og oppvarming) og bruk av parafinlamper forårsaker sykdommer i luftveiene, hjertesyke og brannsår. I 2012 er det anslått at dette forårsaket 4,3 millioner for tidlige dødsfall (i særlig grad blant små barn). Dette er mer enn den samlede dødsraten forårsaket av malaria, tuberkulose og HIV/AIDS.

Tilgang til moderne energi påvirker selvsagt tilgangen til helsetjenester. En gjennomgang i 2013 av 4640 medisinske fasiliteter i 11 land sør for Sahara, viste at 26% manglet elektrisitet. Leger og jordmødre må benytte alle tilgjengelige lyskilder, parafinlamper, stearinlys og mobiltelefoner – alternativet er at fødslene foregår i totalt mørke. Solpanel og vindmøller gir energi som aldri er tilgjengelig når man trenger den mest, I tillegg er slike systemer så kostbare og teknisk vanskelige å vedlikeholde, at dette i praksis ikke vil fungere i slike land. Sykehus trenger stabil strøm til kjøleskap, frysebokser, aircondition og lys ved operasjoner. Enkel teknologi trenges, og her er kull-, diesel/bensin- og gass-generatorer velprøvde og til å stole på.

Det vil aldri bli likestilling for kvinner i slike land før man får tilgang til moderne energi. Dette vil aldri skje så lenge FN bare tillater bygging av anlegg for vind- og sol-energi med unnskyldningen at vi skal forhindre global oppvarming. Å hindre disse folkene å få tilgang til stabil elektrisitet er å holde dem som gissel over en fraksjon av en prosent av en livsnødvendig gass og plantemat, er ikke bare uetisk og inhumant. Det må vel med rette kunne kalles en forbrytelse mot menneskeheten.

Man kan fundere på når de skyldige vil bli trukket for retten.