Billedtekst: Småpusene hviler, observerer og reflekterer.
Dette er en kommentar til VG-kronikken av Egon Holstad 29.9.23, jf. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/rlRbBA/kattefolket-naive-slaver-i-et-fritt-land. Han viser i kronikken til sitt kåseri i avisen Tromsø den 17.6.23, jf.
https://www.itromso.no/meninger/i/veyvVj/mitt-liv-som-hundset. Etter min mening er også kronikken den 29.9. er et kåseri, bare at denne gangen er det katteierne som er i fokus. Man kan le av flere gode poenger, men kronikken har også et underliggende budskap: sperr kattene inne i bur og innfør båndtvang slik at pelsdyrallergikere, som Egon Holstad, kan slippe å bekymre seg for å få allergiske plager. Riktignok fremhever han at kattene i Norge dreper 7 millioner fugler i året, men lar det stå åpent om dette har hatt betydning for fuglepopulasjonen i fastlands-Norge.
Selv har jeg hatt dyr i huset gjennom hele barndommen: hund, marsvin, hamster, skilpadde, marmoset-ape og akvarium. I voksen alder har jeg hatt katter sammenhengende i 40 år. I tillegg har jeg nå noen høner, kalkuner og et par slakte-griser. Dyrene har stort sett de samme grunnleggende behovene som mennesker, og vi kan lære mye av dem. De er en del av naturen, og mennesker er avhengig av naturen for å leve et godt liv.
I de senere årene er forekomsten av allergier og astma i befolkningen kommet opp i 30-50 %. Om 15 år regner man med at annenhver nordmann har disse plagene, jf. https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/hvorfor-far-stadig-flere-allergi/. Det påpekes at i land hvor bakteriefloraen er stor, er allergiforekomstene lave.
Forskere har gjort eksperimenter på mus og kommet til at husstøv i hjem med hund har positiv virkning på musene tarmflora slik at de har blitt mindre overfølsomme for allergier, jf. https://vof.no/mindre-allergi-med-kjaeledyr
Forskning.no skriver: «Folk som lever i tett kontakt med natur, dyr og jord ser ut til å være bedre beskyttet. … Barn født med keisersnitt har større risiko for å utvikle allergier.», jf. https://forskning.no/allergi-barn-og-ungdom/forskere-la-skogbunn-i-barnehager-det-endret-barnas-immunsystem/1765201
Stavanger kommune har i deler av eldreomsorgen nå plassert kjæledyr som hund og katt på sykehjemmene, jf. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/3Jblnd/anbefaler-dyr-paa-sykehjem
Kjæledyrene har en beroligende og god sosial- og helsemessig effekt på mennesker. Så lenge dyrene får dekket sitt behov for mat, drikke og varme, og hva angår kattene, en mulighet til å tisse eller bæsje på en plass med løs masse (jord, sand, bark, flis, snø), stiller de ingen absolutte krav til meg. Jeg bestemmer hva kattene spiser, når de spiser og hvor mye. Kattene smisker mye og stryker med snutepartiet på f.eks. leggene eller ansiktet mitt, men derimot skriker, klorer eller biter de ikke for å få viljen sin. Derimot kan man ikke plukke opp en huskatt og behandle den som en teddybjørn, da kan halen fort begynne på piske. De småprater og koser med meg flere titalls ganger om dagen, og de er alltid mottakelige for å bli klappet og kjælt med.
Holstad ønsker nye regler for kattehold begrunnet blant annet med kattenes inngrep i fuglebestanden. Det er ikke gjort undersøkelser på fastlands-Norge om kattenes predasjon har medført reduksjon i fuglepopulasjonen, jf. https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2018_05_NOF.pdf side 19. Grunnen til den manglende forskningen i Norge kan være at antall katter pr kvadratkilometer er relativt lite sammenlignet med andre europeiske land. Norge har store områder med skog, tundra og fjell, der fuglene lever avsondret fra kattene. Et annet moment er at katten relativt sjelden lykkes i sine angrep på små-fugler, og de ganger de får kloa i en fugl, kan det være fordi den er «svekket av sykdom, skader, alderdom eller sult», jf rapporten side 17.
Katten er et selvstendig dyr og har behov for å komme ut i naturen. Men de vil mistrives sterkt, og i verste fall legge seg på ryggen, om man forsøker å dra dem i bånd fra punkt A til B. Det instinktet er det vanskelig å endre. Hunder derimot er et flokkdyr og de lar seg lett underordne og følger eieren med glede.
Jeg tror vi gjør dyreallergikere en bjørnetjeneste med å holde pelsdyrene atskilt fra mennesker. Kattene graver sin avføring omhyggelig ned i jorda, og den blir raskt til god gjødsel for plantene.
